Samlivsbrudd. Hvem bestemmer hvem som for beholde jobben slik den er nå hvis dere ikke blir enige?

[Anonym bruker]

Ok

3 barn

Vi bestemte denne uken at det er blir ett brudd mellom oss.

Han jobber offshore og vil ikke bytte jobb.

Jeg jobber ca 50%. Noen kveldsvakter men skal få flere etter sommeren.

Jeg mener at han kan blir tvunget til å bytte jobb da jeg ikke har så mange muligheter til å bytte jobb, og ei har jeg barnevakt hvis jeg skal jobbe mange kveldsvakter når han er borte.

Han har bedre utdannelse og lettere å få jobb på land men han nekter bare fordi han er vrang.

Han mener jeg aldri kan tvinge han til å skifte jobb. Greit, men er det retten som avgjør dette?

 

Vi blir aldri enige.

Vi tenker 50-50 omsorg. Men jeg vil ha annenhver uke. Han vil ha 3-3 ??!

Jeg klarer ikke være borte fra de 3 barna mine på 2,4,6 år i 3 uker sammenhengende.

 

takk for evt svar:)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke jobbe dagtid. Kun kveldsvakter der.

Det glemte jeg å si.

[Anonym bruker]

Som alenemor får du mange muligheter egentlig. Du kan blandt annet få støtte til mere utdanning slik at du kan få deg en jobb som er på dagtid. Et år med kontor og regnskap eller helsesekretær hos en privat skole gir deg jo store muligheter til å jobbe noe annet enn kveldsvakter.

 

50/50 deling når far er borte så lange perioder i slengen tror jeg ingen vil anbefale. Hva med at han har dem 2 av de 3ukene han er iland?! Da har du hovedomsorgen å får støtte fra NAV sånn at du kan klare deg økonomisk og samtidig få deg mere utdanning slik at du kan få deg en jobb som ikke bare er på kvelden.

 

Så kan heler barna få være med å avgjøre om de vil være mer hos far når han er hjemme når de blir litt større! Hvorfor skal han være nødt til å ta en jobb på land når han tydeligvis trives med det han gjør å ikke vil gi det opp, fordi at du skal få fortsette med det du gjør? Man MÅ gi å ta for å få alt til å fungere best mulig for alle i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Fordi jeg vet at han er litt grisk blant annet..jeg tror han vil ha 50/50 for at han skal slippe å betale meg noe..

Ikke vet jeg..

Men etter at han har jobbet 6 år i den samme jobben og jeg har vært alene så mye så har jeg alltid vært i 2 rekke. For jeg har vært låst når han er borte, og jeg synes det er feil at jeg ikke skal få jobbe ekstra på kveldene fordi han er nødt til å reise...

Men vi for se....

 

HI

[Anonym bruker]

Og han tjener jo mange dobbelt mer enn meg som kun jobber 50%...

[blond]

Høres ut som du bør ha hovedomsorgen. Hvordan skal dere ellers fordele 50% og samtidig sikre stabilitet og trygghet for ungene? Bestill time hos fvk.

[Anonym bruker]

Ok

takk for svar.

skal ringe dem

[Verbena]

Men vil du ikke prøve å få deg en utdannelse sånn at du kan få deg en jobb på dagtid og ikke er avhening av at han skal stille opp?!

 

Forstår godt den følelsen av at du har vært låst og i andre rekke, for jeg har vært der selv. Men med å kreve at han skal finne seg en jobb på land så gjør du deg jo enda mer avhengig av han? Hva slags garanti har du for at han kommer til å stille opp å faktisk ha barna sine når du er avhengig av at han skal ha de? Om han bare tenker penger så vil han vel heler jobbe ekstra selv og avlyse samvær på kortvarsel, istede for å si nei til å jobbe ekstra og ha ungene sine.

 

 

Og nå skal jeg ikke ha noe av at jeg er anonym her, hater den nye greia som gjør at anonym er automatisk haket av! Var jeg som svarte deg over her også =)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han tenker penger tror jeg i forhold til meg..

MEN han er en flink far! Det skal han ha.

Han er 100% tilstede når han er hjemme.

Jeg vil påstå at han er like flink far som jeg er mor.

Så det skorter ikke på det når det gjelder akkurat barna....

 

HI

[Anonym bruker]

Det kan umulig være et godt utgangspunkt for et samlivsbrudd å be om at noen sier opp jobben sin. Det er en stoor overgang å gå fra offshore jobb til en vanlig kontorjobb på land. Sannsynligvis vil både hans lønn og trivsel dale kraftig ved et jobbskifte og det er ingen av dere tjent med.

[Anonym bruker]

Om du skal jobbe kvelden vil du jo etterhvert nesten ikke se ungene. Da vil de etterhvert være på skole på dagtid, og du jobbe på kvelden.. Om far bytter jobb vil han mest sannsynlig miste inntekt, og ha mindre bidragsevne. I tillegg gir jo et godt samarbeid med far i denne jobben ungene en veldig bra mulighet til å ha en far som er opplagt og tilstede når han først er der. 3 uker er jo selvsagt ikke bra sammenhengende da, men burde jo være mulig å finne en løsning om man setter ungene før seg selv her :-)

[Anonym bruker]

Men du har vel krav på å få tilrettelagt turnusen din ift til når du har barna når du har 50% eller mer?

[Anonym bruker]

For å være ærlig synes jeg du bør heve blikket litt og vær glad for at barna har en flink pappa som har mye fritid (9 mnd pr år!) og god inntekt.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Dere er søte:)

Huff ja det er ikke lett altså.

Vi skal prates sammen i morgen.

Men vi blir nok ikke enige..

Vi for ta og bestille en slik time på ett familiekontor/fordelingskontor eller hva slike ting heter.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ja han tjener meget bra.

Vi bor veldig fint, men det betyr ingenting..

Jeg vet ikke hva eller hvor jeg ska flytte..

Jeg er ikke intresert i pengene sånn sett, men alikevel siden vi har barn.

Jeg har aldri sagt at dette er hans feil.

Vi er 2 stk om det.

Men jeg er vel lei da, lei av å komme i andre rekke..

Jeg har som sagt jobbet,hatt fri osv kun etter hans friperiode og er selvfølgelig låst de ukene han er borte. Det er jeg lei av.

 

HI

[Anonym bruker]

Med en mann som jobber i vanlig offshore rotasjon har han helt fri i 9 mnd pr år og 3 mnd på jobb. Synes det er en bra ordning å ha fri i 4 uker etter 2 uker på jobb. Jeg er alene og har aldri fri, men alt går viss man er innstilt på det.

[Gjest Antarctica]

Du kan neppe tvinge han til å si opp jobben; men du kan nok melde at med den turnusen har han ikke mulighet til å være 50/50-far.

Det er jo et valg han må ta, aktivt, og VIL han absolutt ha dem 50% så må han enten be om endret turnus, eller gå i land.

 

Dette sier jeg fordi jeg vet at så små barn som dine, særlig 2-åringen, men også de andre, ikke har godt av å savne deg (som til nå har vært ankeret deres) i så mange uker av gangen. Jeg skjønner at du syns han er en flott far når han faktisk er der, men nettopp et slikt forslag av ham, avslører at han kanskje er en tanke mindre empatisk enn du.

 

Å forvente at en 2-åring skal trives med noe sånt bare fordi den voksne selv vil trives med det, er ganske lite gjennomtenkt og vitner om liten forståelse for barnas behov. Dessverre. (Generelt anbefales ikke delt bosted for barn under 3 år).

[Anonym bruker]

Jeg beklager sterkt at jeg bare må kommentere en skrivefeil. Men når du sier at noen får noe skal det skrives får med bokstaven å, ikke for med o. Enkel regel er at når det er verb/en handling så skrives med å ellers med o.

 

Ikke for å være frekk eller noe, men ser det er mange som blander for og får.