Vanlig at terapeuten ber oss flytte fra hverandre?

[Anonym bruker]

var hos parterapuet hos familievernkontoret, og etter noen samtaler der, så sa hun rett ut til meg og samboer at vi må vurdere til neste time om vi fortsatt skal velge å bo sammen.

 

Hun sa, mens samboer hørte på, at kanskje det er best at jeg tar barnet og flytter for meg selv.

 

:-(

 

Jeg føler egentlig selv at det går bedre med meg og samboer nå, og hovedproblemet er løgn fra samboers side. Han har det siste året vært slik at han har gjort ting han vet jeg ikke liker, og bare løyet om at han ikke har gjort det til meg etterpå.

 

Terapeuten spurte rett ut om det var i pose og sekk samboer ville ha; trygt hjem med meg og barnet + "unkarslivet" på siden av.

 

Noen av dere som har "hørt på" terapeuten i slike tilfeller, og faktisk flyttet fra mannen? Hvor vanlig er det at de sier slikt?

[Anonym bruker]

er det bare vi som det har "gått så langt" med at vi valgte terapi?

 

Dyyytt.

[Anonym bruker]

Hvis terapeuten deres har anbefalt denne løsningen, er det fordi hun har oppfattet det slik at miljøet dere skaper under samme tak er skadelig for dere og barnet deres.

 

Synes du skal høre på henne, jeg. De anbefaler ikke slikt ut av det blå, ser du.

[Anonym bruker]

HI

 

Huff, er vel egentlig det jeg prøver å ta til meg nå..Men er så vanskelig! Trodde virkelig at ting skulle ordne seg, men når terapeuten (som jeg trodde skulle hjelpe oss til å være sammen) anbefaler oss å avslutte forholdet, så vet jeg ikke mer..

 

jeg ble litt "sjokkert" på siste møte, for det virket ut som at terapeuten rett og slett angrep samboeren min.

[Anonym bruker]

Vanlig og vanlig....Det er ikke nødvendigvis slik at å være sammen alltid er det beste. Terapeuten har ikke som mål at partene skal holde sammen, terapeuten skal hjelpe partene å nå deres eget mål. Er målet forskjellig hos partene eller utydelig, kan terapeuten hjelpe med å klargjøre. En terapeut kan også hjelpe partene med å få et så skånsomt brudd som mulig. Det viktigste skjer mellom terapitimene, ikke hos terapeuten. Teraputen kan stille klargjørende spørsmål, slik at partene blir bedre istand til å ta stilling til egen situasjon, men noen ganger går ikke terapien i noen retning. Partene rører rundt i den samme grøten time etter time og da kan terapeuten gjøre en vurdering og si hva hun tenker om det partene fremstiller. Det kan være så rystende at partene tvinges til å tenke ekstra grundig og ta stilling til egen siuasjon. Noen ganger er situasjonen, slik den presenteres av partene, så fastlåst og problematisk at brudd kan synes som den minst uheldige løsning.

 

Hilsen tidligere parterapeut

[Anonym bruker]

Det kan jo også hende at hun prøvde å skremme dere til å skjønne alvoret... spes. siden hun "angrep" samboeren din, og fordi han er den som tydeligvis lager krøll..

Kan hende hun vil "tvinge" ham til å innse at HAN må velge; enten familien eller ungkarslivet!

Og kan vel også hende at hun vil tvinge deg til å ta grep, sette ned foten og ikke godta dritten hans lenger.

 

Ting er ikke alltid svart/hvitt....

 

Dersom han ikke kan velge (og STÅ VED valget sitt), så vil du jaggu få det myyyyye bedre UTEN han !!

[Anonym bruker]

Hva slags ting er det han lyver om?

Det har jo litt og si etter min mening.

Har han rett og slett et problem med små-lyving uten grunn, eller er også det han foretar seg et problem i seg selv?

[Anonym bruker]

HI

 

Han lyver spesielt om én ting som han vet jeg ikke godtar, og heller ikke burde godta. Orker ikke nevne akkurat HVA det er her.

 

Men han har altså gjort det så mage ganger, uansett hva jeg har sagt, og løyet til meg etterpå å sagt at han IKKE hat gjort det, at jeg ikke har tillitt til han lenger..

 

han kan også finne på å lyve om han er på fest, feks, når vi er borte fra hverandre. Kan si til meg at han ligger og sover eller ser film (de nettene han og jeg er på besøk hos hver vår familie), også er han egentlig på fest.

 

Han har også løyet mye om jenter han har hatt kontakt med. Ikke vært utro med de, men lyver om at han har pratet med dem osv. Skjønner ikke hvorfor, for jeg er ikke en sjalu person.

 

En gang da han skulle være sjåfør for kompisene sine, så fant jeg dagen etterpå en jentebag og skinnjakke i bilen hans. Jeg spurte hvem det var sitt og hva det gjorde der. Da kom han opp med en røverhistorie om at det var en kompis som hadde tatt de tingene med i bilen for ei jente. Men så viste det seg at han hadde latt ei jente sitte på mens han var sjåfør for kompisene sine, også hadde hun glemt sakene sine igjen. Hvorfor lyve om DET feks?

 

HI