Forferdelig situasjon, hva mener dere?

[Anonym bruker]

Situasjonen er i seg selv ikke forferdelig, men det er alt rundt som gjør at det føles så håpløst.

 

Jeg har en sønn på 1 år, og jeg er ikke sammen med barnefaren. Jeg er gravid nå med min nye kjæreste, og er snart 8 uker på vei. Jeg ønsker å beholde, kjæresten min ønsker å beholde. Men er det egoistisk å gjøre? Tenker litt ovenfor min sønn jeg har fra før. Det samme skjedde når jeg ble gravid med han. Jeg ble gravid veldig tidlig i forholdet, vi valgte å beholde og det er noe av grunnen til at forholdet tok slutt. Vi rakk aldri bli ordentlig kjent med hverandre og skled mer og mer fra hverandre. Familien min har nettopp møtt min nye kjæreste og liker han godt. Mamma støtter ikke graviditeten 100% akkurat nå, siden hun syntes det er for tidlig, som ja jeg er enig i. Vi har støtte fra hans side av familien. Er det noen som har vært i samme situasjon?

 

Skulle gjerne pratet med noen, som enten er eller har vært på samme sted som jeg er nå.

 

Jeg har bestilt time til UL og forundersøkelse til abort. Jeg vil ha flere barn, men ideelt sett skulle jeg sett at dette skjedde senere. Men jeg føler meg forferdelig dårlig av tanken på å utføre aborten.

 

Er så mange ting som spiller inn, jeg føler meg misslykket for at jeg ikke har klart å holde sammen med barnefaren og skape den tryggheten det ville gitt sønnen vår, og jeg føler meg enda verre nå at jeg er inne på tanken på å gjøre dette igjen. Hva om jeg blir sittende alene med to barn, med to forskjellig? Uff... er så mye som farer gjennom hodet mitt nå.

 

 

Jeg vet at man så og si aldri vil angre på å få barnet, men abort angrer man ofte på.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre jeg. Virkelig ikke.

 

 

[Anonym bruker]

tenk om du hadde tatt abort sist?

 

Hadde du da vært sammen med barnefaren nå?

Helt hypotetisk.Svaret vil vi aldri få.

 

Hva om du tar abort nå. Betyr det at du er sammen med nåværende kjæreste om 2 år? Det vet du ikke, nå. Det kan like gjerne være at du er det som ikke - uavhengig av valget du tar om abort. Ingen kjenner morgendagen før solen har gått ned...

 

Men det du vet er hva du kjenner og føler nå. Og hva din kjæreste mener og føler nå. Dere er enige i at dere ikke vil ta abort...men så tenker du "ENN om ungen vil føre til at det blir slutt?"

Jeg spør: Kan det like gjerne være at det blir slutt nettopp fordi du tar abort?

Vi vet ikke svaret. For som sagt. Ingen kjenner fremtiden...

 

Jeg mener at dere ikke er egoistiske om dere beholder! Helt perfekt for in sønn og få seg en lekekamerat med så liten aldersforskjell. Mye bedre det, så får alle 3 noe de ønsker deg. Så slipper du/dere å sørge over det ungen dere valgte bort- til tross for at dere ønsket å beholde.

 

Kjenner forøvrig ei som er alenemor til 2 små med 2 ulike fedre. Går bare godt. hun startet sykepleierutdanningen i fjor og har kjærest. så om det blir slutt og du skulle sitte alene igjen med 2 små, så er ikke livet over.

 

behold ungen, og begynn å glede dere!

 

lykke til :-)

kort sagt: abort er ikke et alternativ he

[Anonym bruker]

skjønner at du er redd for at det samme skal skje igjen, med tanke på at forholdet kan ta slutt. Men jeg vil bare minne deg på at disse to mennene er to helt forskjellige personer som ikke bør sammenlignes. Og i tillegg så er det to forskjellige forhold. Så man kan ikke vite hva som vil skje i fremtiden. Men vil samtidig si at jeg skjønner veldig godt redselen din. Har man først blitt brent så sitter man igjen med "arrene".

 

Vet ikke om du har kjennskap til Amatea? Det er et sted man kan få veiledning gjennom et svangerskap, el eventuelt abort. Jeg var der i forrige uke, og synes de er helt utrolige. Sefølgelig tar hun/han jo ikke valget for deg, men hun kan gi deg noen synspunkter du kanskje ikke har tenkt på.

 

Min mening er at så lenge dere begge vil ha barnet, og du ikke er så glad i tanken på abort, så synes jeg dere skal beholde det.

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg dere begge lykke til =)

[seecret]

Hei

 

HI her.

 

 

Jeg har valgt å beholde Klarte ikke ta pillene jeg skulle ta kvelden før den kirurgiske aborten. Det er jeg som er Seecret på første trimester, og har skrevet om det der!

 

 

Jeg er 11 uker i dag

 

 

[Anonym bruker]

Så flott =) Håper du selv også er fornøyd med avgjørelsen din =)

 

Masse masse lykke til =)