ang å flytte fra stor by til "landet"...

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en liten kommune og er vokst opp der, og savner på mange måter det livet. Min mann er oppvokst i storbyen her vi bor, og trives med det livet, men har begynt å lengte etter et roligere liv der vi kan være "nærmere" naturen og det som vi setter pris på...Med fisking og fjellturer og familie rundt oss. Dette er det mye mindre muligheter til her.. Familien vi har her er svigermor som vi ser kanskje noen timer en gang i måneden..hun er veldig distansert i forhold til både oss og barna våre..

 

Vi har to barn på 5 år og 7 år.. Som trives i barnehagen og på skolen, men jeg tenker at skal flytting skje så må det skje nå før de blir eldre..

 

Vi ser også at vi økonomisk kan få det veldig bra.. Her kan vi selge leiligheten vår på 120 kv til ca 1.8 mill...mens der kan vi kjøpe en stor enebolig til ca en million...

 

Vi er nå på jobbjakt.. og mitt yrket er det lett å få jobb i ..vi har fått barnehageplass, for det er full dekning..og skoleplass / SFO er i boks.

 

Og vi gleder oss, men så blir jeg litt stresset innimellom for at jeg skal ta med en "bygutt" ut på landet og at jeg på en måte føler meg ansvarlig for at han skal trives og ha det godt der oppe. Tenk hvis det livet ikke var noe for han? Hva gjør vi da?? Han stortrives med min familie og koser seg veldig når vi er der på ferier...Men hva skjer når vi bor der? er det noen med erfaringer på å flytte avgårde til den ene sitt hjemsted der den andre ikke har noen spesiell tilknytning??

 

utrolig skummel og spennende prosess dette her....

[Anonym bruker]

han må jo nesten finne ut/vite selv om han vil komme til å like det der eller ikke...... det er da ikke ditt ansvar å finne ut /oppleve dette etter dere har flyttet.. men at dere finner ut sammen om han virkelig vil før dere flytter :-)

jeg er selv en som han tatt med meg datter og flyttet fra storby til ,mye mindre by, bort fra familie og venner, datter på ny skole etc, og lang vei til faren hennes, men jeg visste før jeg flyttet hva jeg mente om saken, om jeg ville trives etc.....

 

ikke angret et sec....