Angst for bilulykker..

[Anonym bruker]

Noen som har samme problem? Lider av skikkelig angst for å havne i en ulykke, eller for at andre i familien min skal gjøre det.. føler meg ganske alene om problemet.

 

Skal på ferie i sommer som innebærer mye kjøring, uff..

[Anonym bruker]

Har vært ute for flere hendelser som har utløst denne redselen.

 

HI

[Anonym bruker]

Uffda, det høres jo ikke noe hyggelig ut å ha det slik og ferien blir jo ikke noe koselig heller når du skal grue deg for den minste lille biltur...

 

Det finnes vel hjelp å få for slikt også, kanskje du skulle nevne det for legen din?

 

Ikke for å være slem men jeg har en klar oppfatning av at nervøse sjåfører er dårlige sjåfører (har en venn som er et klart eksempel på dette, for nervøs til å få med seg trafkkbildet, ikke pokker om jeg lar ungene mine sitte på der...).

[Anonym bruker]

Burde kanskje fått hjelp for det ja.. jeg kjører ikke selv, det tør jeg ikke..

[Anonym bruker]

Har vært plaget med samme type angst, men den er så og si under kontroll nå. Fått hjelp til dette da i form av terapi.

Hadde en stor angst for å kjøre på hovedveier, og om jeg selv skulle kjøre ville vi gaantert havne i en ulykke hvor jeg drepte hele familien.. ganske så syk fantasi.. Resulterte i at jeg aldri kjørte..

I dag setter jeg meg bak rattet og sier til meg selv: KJØR PÅ! hehe.. hjelper ganske bra.. skulle vi havne i en ulykke så var det meningen..da var vi ferdige her da alikevel.. alt har en mening. Kan ikke stoppe å leve, da blir man deprimert.

[Anonym bruker]

Sier aldri til noen: kjør forsiktig da! Sier heller: god tur da:) mye mer oppløftende:)

[Anonym bruker]

Jeg burde sikkert gå i terapi, har også angst for andre typer ulykker generelt. Feks at barna skal skade seg i barnehagen, hos besteforeldre osv.. er litt bedre nå, har vært skikkelig ille til tider.

 

HI

[Anonym bruker]

Etter at meg og min mann kolliderte, så hadde jeg angst for å kjøre noe som helst på hjul på ganske lenge.. var redd, og ofte på gråten hvis noe skjedde, som å kjøre på ett fortaus kant, bråstopp osv.. spesielt på buss! Tok faktisk mangen måneder før roen kom igjen! Men den har kommet igjen, og jeg øvelseskjører no

[Anonym bruker]

Du trenger noen timer med kognitiv terapi! Jeg får dette nå hos fastlegen min for min helseangst som kom etter at jeg ble mor og barnet var alvolrig sykt en periode. Jeg er livredd for å dø av kreft og la datteren min måtte oppleve å miste sin mor. Mange syns dette er tøv, men å leve med den angsten er grusomt. Ta dette opp med legen din for du er ikke alene. Les Dr. Wilhelmsens bok "Sjef i eget liv", den hjalp meg veldig.

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Jeg har også utviklet denne angsten etter jeg ble mor. Var i en kollisjon for noen få år siden, da eldste var baby, og det var da dette startet. Hadde vel hatt litt tendenser til angst før, men aldri noe alvorlig. Har også opplevd å miste en av foreldrene mine svært brått, noe som har gjort at jeg tenker som jeg gjør. En vet aldri når det smeller på en måte.. takk også for boktips.

 

HI