forlovet!

[Anonym bruker]

Og er veldig glad! Så da blir det mest sannsynlig bryllup neste sommer.

Men er litt redd for en ting. Min mor og far er bitre fiender etter bruddet (pappa mer sint og bitter enn mamma). Mamma sier hun har ingen problemer å treffe han, og vil uansett ikke gå glipp av store familiefester osv.

 

Pappa derimot rikker seg ikke og har alltid sagt at dukker ekskona opp kommer ikke han. Dette gjaldt i dåpen til dattera vår ca for et år siden, men det kan jeg forstå litt for da var det kun naermeste familie. Nå blir det bryllup neste (med ca 60 gjester), og jeg er sikker på at han ikke kommer. Er så lei meg. Leser og hører om alle som får fedrene til å følge dem opp kirkegulvet. Jeg vil også at han deler den viktigste dagen i livet med oss. Hjelp?? gode argumenter for å få han med? han er utrolig sta og ansiktet hans lyser nesten hat med en gang mamma blir samtaleemne.

 

Gode råd taes i mot med stor takk!

[Anonym bruker]

Kan fortelle at alle mine tre store feiringer har gått i vasken.

1. Dåp - ble døpt som ettåring etter krangling i familien. Det finnes ikke bilder fra dåpen.

2. Konfirmasjon - Det var like etter mine foreldres skilsmisse, og det ble bare selskap for 6 personer fra min mors familie. Hverken faddere eller noen fra farssiden ble invitert.

3. Bryllup - Pga at jeg ikke ville betale dyrt for et bryllup ødelagt av konflikter, giftet vi oss i stillhet på Tinghuset.

[Anonym bruker]

Bryllup skal være en hyggelig fest for brudeparet, men desverre er det ikke alltid slik. Jeg vil råde deg til å tanke nøye igjennom hvordan DU og din framtidige mann vil ha det og hvordan det blir best mulig for dere. Slik du beskriver det er det din far som har problemer med å komme? Jeg ville tatt en tur til han en dag du har god tid og det bare er dere to. Fortel han at du vil gifte deg og at du forventer at han stiller opp. Det som derimot kan diskuteres er bordplassering og eventuelle leker/sanger slik at dagen ikke blir vanskelig for han. Si til han at du setter stor pris på han og ditt ønske er at han skal følge deg opp kirkegulvet. Hvis han blir bastant på at han ikke vil komme så kan du jo si til han at da blir det ikke bryllup eller at du er veldig skuffet over at han ikke kan stille opp på din store dag.

 

Vi reiste også bort for å gifte oss for å kunne klare å fokusere på det viktige denne dagen, nemlig oss. Heldigvis var det ikke en familiefeide som ødla for oss og vi tok med oss de nærmeste. Lykke til med planleggingen og husk at dette er DIN dag.

[Anonym bruker]

Neste sommer, det er over ett år til.... Myyyyye kan skje på den tiden

 

Råder deg til å la temaet ligge helt dødt når det gjelder din far. Så besøker du ham la oss si i april, og sier at du ønsker at han skal følge deg opp kirkegulvet.

 

Sier han nei der og da, så be ham tenke seg NØYE om i 14 dager, så går du! Ombestemmer han seg (tror han vil gjøre det), så er jo det flott. Ombestemmer han seg ikke, så sier du; "syns utrolig synd i deg, pappa, at du lar din egen bitterhet ødelegge både ditt liv og mitt ønske"

 

Funker ikke det, så får han bare være gretten, gammel gubbe alene!!

 

Bryllupet ditt vil bli flott allikevel