Bestilt time til abort, men jeg vil absolutt ikke :(

[Anonym bruker]

Situasjonen er slik, jeg har to barn fra før, ei på 6 år og en på snart 9 år.

Jeg og kjæresten har vært sammen i bare 7 mnd, og så skjedde dette. Jeg ble gravid.

Er 6+2 nå og har time på sykehuset i begynnelsen av juni.

Gruer meg så...

Er kjæresten som mener dette er d beste.

Selv om vi vet at vi skal ha hverandre, og vi elsker hverandre. Han kan jo finne på å si de søteste tingene om den i magen, uten at han da tenker over hva vi faktisk skal

Det er jo et liv der inne sa han plutselig igår, jeg tror ikke d har gått opp for meg la han til.

D er så vondt å høre slik, da han vil fjerne d...

Tror ikke han helt skjønner hva vi skal gjøre, og hva d kan gjøre for forholdet vårt.

Han gleder jo seg så til å bli pappa selv engang, men ikke nå, kanskje om 2 år...

Hva er da forskjellen, neste år eller året etter?

Det som jeg syns er så fælt... Ta abort nå, for så å få senere... Hmmm...

 

Mulig jeg tenker rart, og er litt hormonell, men dette gråter jeg så mye over... Huff...

Ville bare dele mine tanker, og se hva dere her inne tenker om min situasjon...

[Anonym bruker]

Hei du!

Er meg som har skrevet innlegget under deg. Høres ut som at mannen din er mer klar enn min. Her prates det nada, null om magen. Jeg ville ventet om jeg var deg. Har dere vært hos Amathea for rådgivning? Ta han med da vel.

Jeg tror hver og en vet i hjertet sitt hva som blir riktig. Jeg vet iaf en ting for sikkert. Klarer heller ti unger alene fremfor en ubevisst mann. Så valget mitt blir tre. Livet opp ned, får så være men hva er livet egentlig verdt? Alt :-).

Håper dere finner en løsning! Uansett hva du velger så vil akkurat den avgjørelsen være rett!

Stor klem

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Det er nesten så jeg tror at det er tull det jeg leser, men tenker at om det ikke er det så må jeg i hvertfall si hva jeg mener. Det høres ut som denne barnefaren er gal. og at han har utrolig makt over deg. Hvordan kan han kose og snakke med denn lille SAMTIDIG som han vil avslutte livet han duller med. Er det viktigste for han å vise verden hvor stor makt han har over deg?? Har du tenkt på at det er din kropp, og at DU faktisk ikke vil dette?? Du må under INGEN omstendigheter ta abort. Abort er SELVbestemt, ikke ANDREbestemmer. Bare du kan velg rett. Kjenn på hva du vil, det er du som må leve med sorgen etter 2.juni. Det hadde ikke vært mange barn om alle skulle ha vært PLANLAGTE. Livet blir ikke alltid som planlagt.

 

For all del, gå på ultralydundersøkelsen, MEN KREV at typen blir med, La han se små hender, føtter og et hjerte som slår. Deretter kan du si

"beklager, men jeg kan ikke gjennomføre dette. Det er like mye mitt barn som ditt barn, men det er min kropp som bærer det."

Elsker han deg virkelig støtter han deg i det valget. Du vil vel ikke leve med en mann som ber deg ta abort- mot din vilje. Respektløst- Han får ta ansvar for det som har skjedd.

 

klem fra ei som også har blitt presset, men glad for at det slik JEG følte var riktig. over halveis i svangerskapet nå, og VI begge koser oss nå med liv i magn:-)

[Anonym bruker]

Ikke la deg presse til noe du ikke ønsker, tro meg det er du som kommer til og sitte med angeren og sorgen etterpå om dette er noe du blir presset til. Jeg ser barna dine er ganske store så ting blir gjerne lettere da, ikke att det er noe galt i ha små barn og bli gravid sånn heller men hverdagen blir litt lettere når man har to som ikke er små barn lengre heller. Om han stikker om du velger barnet så ville han ha stikket før eller siden av likevel er min mening. Nei ingen kan tvinge deg til ett valg du ikke vill ta, ikke alle barn er planlagte men man angrer aldri på ett barn man fikk,,,

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det - selvom jeg ABSOLUTT ikke ville. Og jeg har det IKKE bra må. Det eneste jeg tenker på er å bli gravid igjen. Skulle jeg ved et mirakel bli det, kommer jeg til å stålsette meg mot truslene fra mannen min (han var praktisk talt på vei ut døra da jeg fortalte ham at jeg ikke ville ta abort)... Jeg føler at jeg har tatt et liv, som jeg attpåtil lengtet etter!!! Det kommer jeg aldri, aldri over. Jeg begriper ikke hvordan jeg kunne være så svak at jeg svelget den pillen på sykehuset, bare fordi mannen min mente jeg var ego og i ferd med å ødelegge for ham og de andre barna i familien dersom jeg beholdt barnet.

 

Nå sliter jeg med følelsene i forhold til mannen min også, på overflaten har ting liksom falt litt tilbake til det normale, men det brenner inni meg, jeg er rasende, full av sorg og fortvilelse og dårlig samvittighet.

 

Jeg leste en del på disse sidene før jeg gjorde det, jeg bestilte time på sykehuset og tenkte at når han ser hvor desperat motstander jeg er av å gjøre dette, så skjønner han.... Men neida, han bare presset på og presset på. Og var attpåtil sint på MEG, som hadde blitt gravid, Enda han visste at jeg pga uregelmessige blødninger hadde måttet ta ut spiralen.

 

Et umulig dilemma å velge mellom den familien jeg lever i nå - og den ukjente situasjonen som ville oppstått om jeg beholdt barnet. Jeg tenkte jo også mye på at det ville gå utover de andre barna våre om han flyttet ut pga ny graviditet. Uansett, i ettertid er det jeg som betaler prisen, med både kropp og hjerte.

 

Vet ikke om dette hjalp så mye, men trengte å dele historien med noen. Det er skremmende hvor vanlig det er at mannen presser på for abort. :-(

[<3 Felicia og Jonathan <3]

uff.. har vondt av deg!! men må bare si at om du ikke vil, så gjør du det ikke!!! hvis han virkelig elsker deg blir han hos deg samme hva du velger!!! det er hva du føler om det som betyr noe. å skulle ta det bort for å få "et nytt" senere blir jo litt rart.. han vil bli like glad i et barn nå som han vil om 2 år

[Anonym bruker]

I morgen er den store vanskelige fæle dagen ;(

Fortsatt stand by her, og mange "bra argumenter" for å gå gjennom dette... Fysj...

HATER at vi kom i denne situasjonen ;(

 

HI

[Anonym bruker]

Nå skal jeg være litt brysk: Ta deg sammens!!

Ønsker du barnet så er det absolutt ingenting å lure på, og gi mannen veldig klar beskjed, Takler han ikke det at du beholder og at han blir pappa igjen så drar du.

 

Det høres ut som om du virkelig vil ha barnet, så ikke la en vinglete, kryptisk mann påvirke deg.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Unnskyld: At han blir pappa skulle det stå, ikke bli pappa igjen¨

annie 13:14

[Anonym bruker]

Hvordan går det, HI?

[Anonym bruker]

litt sent svar! men når jeg ble gravid, ble også kjæresten min FORBANNA rett og slett...MILDT sagt... han truet med litt av hvert, men jeg nektet. den dag i dag takker han meg uendelig mye for den nydelige sønnen vi har fått oss:)

[Anonym bruker]

Hei igjen.

 

Tok første tabletten i helga, og idag er den fæle dagen som d skjer. Venter og venter fortsatt, enda jeg startet tidlig idag.

 

Huff ;(

 

HI

[Anonym bruker]

HERREGUD for en kjerring er alt jeg har å si. Hu var tydligvis kun ute etter oppmerksomhet på en noe merkverdig måte.

[Anonym bruker]

Jeg og nå mannen min hadde bare vært sammen 1 mnd, mot alle ods ble vi gravide. og han var ikke klar for barn og motvillig gikk jeg med på abort. jeg ville rømme fra sykehuset den dagen aborten skule skje, men pga. at alt var satt igang var det for sent. jeg har aldri angret på noe som den avgjørelsen. etter at jeg var kommet til hektene igjen fortalte han meg at han angret så inderlig på hva vi hadde gjort. han hadde begynt å tenke på navn, gutt/jente osv... vi hadde ikke vært sammen så lenge men vi viste det var oss to. og bestemte oss for å prøve igjen. d gikk på 2 pp og i dag sitter vi her med en herlig gutt på snart 1 år ikke ta den aborten hvis du er i tvil, tro meg skyldfølelsen er uutholdelig. det går ikke en dag uten at jeg tenker på det lille vidunderet jeg valgte bort for en mann... nå var jeg heldig og hadde en mann som viste seg å være verdt å samle på. og han viste seg å være en som vil ha flere, snart

LYKKE TIL med hva du velger, du vet innerst inne hva som er rett! ikke la noen presse deg til noe.. det er din kropp.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg?!

 

Jeg og samboeren er/var i samme situasjon..

Jeg er veldig fruktbar og blir veldig lett gravid. Jeg har tatt 6 aborter, noe jeg ikke alltid har synes vært like lett.. Dette har jeg gjordt pga samboeren mente det var rett eller fordi vi var for ung. Idag er jeg 15 uke på vei. Jeg sa til samboeren i Nov (som var sist abort) nå var det nok! Ble jeg gravid igjen fik han F**** ta ansvar! I april i år frant jeg ut jeg var gravid igjen. Han kom da jeg var 11 uker på vei og sa hvis jeg ikke tok abort skulle han gå fra meg! Da viste jeg han døren, å sa at jeg hadde gitt klar melding! Å vis han gikk nå gikk han for godt fra meg og vår datter! Jeg skulle alltids ha klart meg på egenhånd til tross for at ikke økonomien og situasjonen er på topp.. Men jeg nekter å latt han bestemme igjen! Han flyttet ut i noen dag, å nå er han tilbake.. Vi snakker ikke mye om det, men han koser med magen og han sier han Elsker meg!

Så jeg anbefaler at du står på ditt!! Å lykke til =)

[MaggieMee]

uff.... jeg får så vondt av å lese dette. Håper det (under omstendighetene) går bra med deg.

 

Jeg vet ikke om du vil sette pris på dette, men jeg tror du har hjulpet meg med hva jeg skal gjøre i min situasjon. For jeg sitter i samme stolen som du akkurat har gjort nå. Jeg blir også presset til å ta abort. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Eller jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre det.

Tårene mine bare strømmet på når jeg leste dette og det var nesten så det gikk opp ett lys for meg.

 

Vil bare si, tusen takk for hjelpen. Og igjen, veldig leit at du er i denne situasjonen. Og håper det kommer til å gå bra med deg.

[Anonym bruker]

I helvete???!!!! Har du seriøst tatt 6 aborter?? Sier vel mer om deg og mannen din. Fy flate meg..