Å kalle meg H*RE???

[Anonym bruker]

Det er ikke til å legge skjul på at sambo og jeg har hatt det tøft i grunn en god stund nå. Vi har lurt på fler ganger å flytte fra hverandre, men har aldri gjort det fordi vi er veldig glad i hverandre. Her forleden, et par dager etter det egentlig var fastgjort at jeg og lille jenta vår på 4 mnd skulle flytte ut, ringte jeg svigermora mi for å spørre om hun kunne sitte barnevakt (fordi vi skulle prøve oss på samlivskurs) sa hun midt i samtalen ut av det blå uten at hun visste at det var samlivskurs vi skulle på, at: jeg tror det ordner seg for deg og (n), du får nok ingen snillere mann enn han.

 

For det første syntes jeg dette var litt frekt sagt. Jeg vil ikke si det var positivt om han, mer negativt mot meg. Så jeg ble lei meg for denne kommentaren, og har tenkt mye på den siden.

 

Jeg har fortalt det flere ganger til sambo hvordan jeg føler, men hver gang vil han ikke ta noe sider og ber meg om å snakke med moren hans. Jeg mener det er heller han som burde fortelle moren sin om at jeg ble såret av kommentaren, siden det er HANS mor og jeg har ingen intensjoner om å krangle med moren hans. Jeg ønsker å ha et godt forhold til henne for alle parters skyld.

 

For et par dager siden da vi la oss sa jeg igjen at jeg var veldig lei meg for det, og samme rutine.. han ville ikke spesielt bry seg noe særlig. Men sa heller han kunne si det rett ut, at jeg syntes det var frekt og likte ikke det osv. Mens jeg vil han skal fortelle hovedlinjen (Jeg ble såret, hva mente hun med det?)

Samtalen/Diskusjonen utviklet seg til den kranglen. (n) ville stikke avgårde, (som vanlig blir jeg alene med babyen)!!, men han gjorde ikke det allikevel, satt seg ned og drakk en pils, og ba meg om å skjerpe meg. Jeg gikk mot han og sa: Virkelig? Ber du meg om å skjerpe meg? Han: Ja, jeg sa det nettopp! Skjerp deg! Skjerp deg! Jeg: Seriøst? Du ber ikke meg om å skjerpe meg nå. Han: Jo, skjerp deg, sa jeg.

(Jeg ble sååå sint, og syntes han var skikkelig ufølsom og rett og slett en drittunge akkurat da. Hvorfor skulle jeg skjerpe meg når jeg blir såret for at han ikke bryr seg om at jeg blir såret av moren hans?)

Jeg: Drittunge!

Han: H*re!

 

Første gang jeg har blitt kalt en hore av noen, og det er søren meg av faren til barnet mitt. Av han jeg trodde jeg skulle gifte meg med, dele livet og fler barn med.

 

I ettertid spurte jeg om hvordan han kunne kalle meg h*re, og han likestiller det med at jeg kalte han drittunge. I tillegg sa jo han skjerp deg til meg, det eneste jeg ville var at han skulle bry seg mer om hendelsen fordi det hadde mye å si for meg. Han sa også at hvis han hadde vært jente så hadde han syntes at det var mye værre å bli kalt Tø*. Jeg sa: Jeg er jenta, og nei... jeg syntes begge ord er like stygge og fæle å bli kalt. Du sier ikke hverken det ene eller det andre til samboeren din (som du hevder og mener du elsker).

Jeg har prøvd å legge det bak meg, men blir ikke helt enig med meg selv om det er vanlig å bli kalt h*re i en slik situasjon/krangel og at jeg skal bare finne meg i det. Eller om det er uakseptabelt. Jeg er såret, jeg følte jeg knuste inni meg da han sa det til meg, og føler meg skikkelig nede selvom vi har hatt et par skjeldne fine dager etter den kranglen.

 

Beklager at innlegget ble så langt, men jeg setter veldig pris på noen tips.

[Anonym bruker]

Må sitere deg litt her...

 

"Her forleden, et par dager etter det egentlig var fastgjort at jeg og lille jenta vår på 4 mnd skulle flytte ut, ringte jeg svigermora mi for å spørre om hun kunne sitte barnevakt (fordi vi skulle prøve oss på samlivskurs) sa hun midt i samtalen ut av det blå uten at hun visste at det var samlivskurs vi skulle på, at: jeg tror det ordner seg for deg og (n), du får nok ingen snillere mann enn han."

 

HVA ved dette fant du frekt/som en fornærmelse fra din svigermor?

Jeg ser på den kommentaren som en slags oppmuntring fra hennes side..

Du overreagerer og er skikkelig umoden i din oppførsel.

Jeg kan skjønne godt at samboeren din kan bli oppgitt da jeg syntes at din oppførsel mot han er ute av mål.. jeg som bare leser dette her føler meg skikkelig klaus..

Men at han kalte deg hore er ikke noe han skulle ha gjort, men du pushet han skikkelig... og overreagerer til de grader ang det med svigermoren din.

[Anonym bruker]

Jeg ville også tatt det til meg om min svigermor har sagt slikt. For hun er av typen som bruker hersketeknikk mot meg i ett og alt. Og da ville jeg tatt dette også som alt det andre er ment.

 

Hvorfor sa hun heller ikke at DU var bra for sønnen sin? Jeg har tolket det dithen at hun mente at jeg ikke kunne gjøre det bedre i valg av mann, at jeg burde være glad for at sønnen hennes ville være sammen med meg, og da nøye meg med det.

 

Men det er min mening. Så enig med HI. Den kan tolkes begge veier den kommentaren.

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk du har plaget, presset og skviset mannen ut i en situasjon der han ikke har mer enn ukvemsord igjen. Jeg er enig i at du burde ha skjerpet deg mange uker i forveien.

 

Å gå og mase på at HAN skal piske opp en tullekonflikt som ikke eksisterer, og som ikke er hans konflikt en gang, og som ikke har noen annen årsak enn at du er overhårsår - veit du hva, den mannen som prøvde å få meg til å gjøre noe sånt, han ville ha fått høre at han skulle skjerpe seg kraftig han også!

 

Hvis du har noe usnakka med kjerringa, si det til HENNE, mannen din var ikke der en gang, han har bare ditt ord for at det eller det ble sagt! Har du ikke andre og mer kraftfulle konflikter emd din svigermor enn at hun syns sønnen er snill og at du er heldig, og at det sikkert ordner seg, ja, da har du ikkeno å klage over!!

[Gjest]

Du vet at innlegget er over et år gammelt?

Men helt enig med deg 0245.