Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Vi har vært igjennom en kjempetøff tid privat av økonomisk art og problemene er forsåvidt ikke over enda. Dette har gjort at jeg sliter voldsomt psykisk med negative tanker, angst og stress. Jeg går nå hos en terapeut med håp om å kunne få bedre livskvalitet og bli kvitt bekymringene, dårlig selvtillit og "flink pike syndromet" en gang for alle.

 

Problemet er bare at jeg er så uendelig sliten og redd hele tiden. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal klare å håndtere en krevende fulltidsjobb med 2 små barn og et hjem i konstant oppussing kombinert med nå dårlig råd også. Jeg lurer på å ta en tur til fastlegen og spørre om sykemelding for en periode bare for å kunne være hjemme og pusle i mitt eget tempo, men synes samtidig at det er utrolig feigt siden det ikke feiler meg noe fysisk.

 

Det jeg lurer på er hvor langt man skal strekke strikken eller om man skal vente til den ryker? Og hvordan vet man når man MÅ ta seg en pause?

 

Noen som har noen meninger?

[Anonym bruker]

Du kan jo ta en prat med legen din og høre hva han/hun eventuelt synes? Det er ingen skam å møte veggen, mange som venter til det er for sent.

[...venter...]

Snakk med legen din. Det er ingen som takker deg på jobben om du møter veggen skikkelig. Syns du høres veldig fornuftig ut i forhold til tankegang om egen situasjon. Det er en helt legitimt å bli sykemeldt på grunn av psykiske problemer/utfordrninger. Det føles bare ikke alltid slik. Litt mer tabu-belagt... Men stå på, viktig å ta seg selv på alvor!!

[Anonym bruker]

Enig med innskriver over. Ta en prat med legen din. Det er uansett han/henne som avgjør om du trenger en sykemelding, og da skal du ikke ha dårlig samvittighet, føle deg feig eller "snylte på systemet" eller noe slikt. Det er tungt å leve av og til, og det høres da ut som om du har betalt inn skatt du også, og da skal du bare ta imot det samfunnet har å gi deg om du trenger det!

[Erle79]

Helt enig med tipset over her. Bestill en time hos fastlegen, og se hva som skjer.

 

Det er ikke alltid at man må være fysisk syk for å trenge en timeout. Jeg har slitt veldig psykisk i forbindelse med at jeg har mange ufrivillige aborter bak meg. Vi har heldigvis såpass romslig økonomi at jeg har kunnet jobbe redusert stilling og hatt ferie uten lønn i perioder da jeg har møtt veggen. Hadde vi ikke hatt økonomi til det, hadde nok jeg måttet vært sykemeldt i de periodene i stedet...

 

Tegnet på at strikken er strukket langt nok er vel typisk at du føler deg konstant trøtt og sliten, du begynner å gråte oftere enn vanlig, du har kort lunte overfor de andre familiemedlemmene, osv. Som sagt, ta deg en tur til legen. Kreftene kommer nok snart tilbake. Prøv å fokusere på å være takknemlig for alt det fine du har i livet ditt; jobben din, mannen din, barna dine, osv. Man har ofte en tendens til å overfokusere på den ene tingen som ikke fungerer for øyeblikket. God bedring, og lykke til fremover!

[Anonym bruker]

HI her:

 

Tusen takk for fine tilbakemeldinger alle sammen. Det var nok dette sparket jeg trengte for å bestille meg en time hos fastlegen. Jeg kjenner meg alt for godt igjen i det Erle79 skrev til at jeg tør å la være så er det bare å se hva legen kommer fram til.