Herregud ;(

[Anonym bruker]

Hva tenker dere:

 

Vi har en nydelig gutt på 2 år, og jeg har vært veldig opptatt av at alle i slekta, de nærmeste. Sånn som min mor, far, samboers far og mor skal være aktiv når det kommer til å besøke, være her for gutten, skape tillit, ro og trygghet sånn at han kjenner igjen dem og vet hvem han er.

 

Min mor og far, og faren til samboer har vært super flinke og vår gutt elsker å være hjemme til mine foreldre og samboer sin far. Han smiler som bare det når han ser dem, og jeg vil tro han vet hvem det er. Mine foreldre bor 1 time unna oss, så gutten bruker som regel å være der opptil flere ganger i måneden, alene uten oss å han storkoser seg. Samboers far bor 10 min unna oss, og han er ofte på besøk, passer gutten og han stoortrives sammen med bestefaren sin.

 

Moren til samboer bor 5-6 min unna oss, det har gått 1 år siden sist de har hatt han alene uten at vi er til stede, de kommer aldri innom for besøk, nå har det gått 1 mnd og to uker siden sist de har sett gutten, de har ikke ringt sin sønn (min samboer) på snart 3 uker, de spør aldri om hvordan det går med gutten. Samværsmåten vår sønn har ovenfor henne og samboers stefar er ikke bra. Han er redd, kjenner ikke igjen dem, blir litt redd når vi først er der på besøk, de må lokke han med brus, godterier o.l for å få han til å komme til dem, meen han nekter å sitte i fanget.. Likevel så vil de ha han med en uke på ferie, alene.. uten oss.

 

Det vil ikke jeg, og jeg gruer meg til å break the news egentlig, for jeg vet det kommer til å bli et helvete uten like. De kommer da til å ta opp det at de har kjøpt klær til gutten, de har hjulpet oss med ditt en gang, de låner oss ditt og datt.. Og det jeg skjønner at dette er veldig kjipt for min mann, at moren ikke ser ut til å bry seg så veldig om sitt første barnebarn. Jeg skjønner at det er tungt for han å si dette til sin mor, og jeg vet han vet at det kommer til å bli et helvete med stefaren og at mooren kommer til å bli skuffet å såret , og får ikke sove om natten osv osv..

 

Men jeg kan ikke la det gå innpå meg, det er faktisk et lite menneske vi snakker om. Et lite menneske med følelser, redsel og en veldig sterk personlighet.. Jeg bare... vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det nærmer seg ferie.. Jeg gruer meg.. Gutten ska være med mine foreldre en uke på ferie, men det har jeg ingen problemer med, han elsker besteforeeldrene sine..

 

Uff, så langt, og så rotete..

[Anonym bruker]

Og det skal sies at jeg IKKE må ha barnevakt hver måned, men jeg vil skape trygghet og tillit hos de nærmeste og min gutt.. Har jeg barnefri så bruker jeg tiden på meg selv om min mann..

 

Og besteforeldrene er unge, de er 40-50 år..

 

Hi

[mamma`n til go`jenta♥+baby!<3]

Jeg ville ikke latt farmoren passe,hvis hun så og si aldri ser barnet..

og at barnet ditt har fått klær++ av farmoren,gjør det ikke som en selfølge å passe han en uke,når hun ikke bryr seg om gutten,annet enn det materielle,så kan hun bare drite i å passe han. men det er bare min mening

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at de ikke kunne ta han med, fordi kontakten dem i mellom har vært for sporadisk til at han vil føle seg trygg. Hvis de ønsker å ha ham med seg, må de trappe opp interessen og besøkene slik at gutten blir trygg på dem.

 

Alle besteforeldre står fritt til å ha den hverdagskontakten de ønsker (hvis foreldrene er åpne for det), men manglende interesse har konsekvenser for hvilken trygghet og hengivenhet de kan forvente fra barnebarnet. Det er ikke slemt å sette foten ned. Det kan sies på en skånsom måte. Barnet er tross alt bare to år.

[Anonym bruker]

Skjønner at det blir litt dumt ja... Det viktigste er jo gutten deres. Du får bare si det som det er, du er takknemlig for alt de har bidratt med, men det er bedre at de kommer innom oftere for å se ham før det er snakk om overnattinger. Evt. kortere barnepass der de kan bli kjent med hverandre.

 

Har selv en kusine av mannen min som maser på å passe sønnen vår på 2 år (overnatting), selv om de ser hverandre max 2 ganger per år. Det blir heeelt feil for meg.. Ikke kjenner vi hverandre kjempegodt heller, det eneste jeg vet er at de er temmelig velstående men det er ikke et argument for å lempe ungen av der.... Det krever litt mer for å oppnå tillit hos både barn og foreldre!

[Anonym bruker]

Jeg ville roset farmoren for å ønske å ha med barnebarnet på ferie i en uke, samtidig som jeg ville sagt at de i forkant måtte være litt mer sammen med han, slik at de ble litt bedre kjent. Som en slags samværsordning. Forklar for henne at barnebarnet virker litt utrygg, siden de ser hverandre så sjelden, og at du og barnets far ville følt det var bedre både for gutten og farmoren(og hennes mann) dersom de ble litt tryggere på hverandre før en så lang ferie.

 

Dersom dette er en avtale de ikke holder, eller som ikke passer dem, ville jeg sagt at det føles for lenge at de skal ha gutten en hel uke. Kan være forskjellige årsaker til at hun ikke er like overivrig som de andre besteforeldrene, men det ville jeg prøvd å snu på. Kanskje hun føler seg litt annenrangs som bestemor. Ofte foreldrene til barnets mor som blir prioritert som besteforeldre. Høres ikke slik ut for dere, men prøv å snu forholdet til noe positivt, ellers kan dere angre senere... Snakk sammen, kommunikasjonen er "roten" til alt godt...

[Anonym bruker]

Synes du skal gjøre som du selv føler er riktig. Om de blir sure, så får det jo bare være så. Synes forøvrig en uke alene virket veldig lenge jeg da, iallefall når du ikke er trygg på det. Mulig å komme til et kompromiss med en helg ellerno isteden mot at de engasjerer seg mer på forhånd?