Til dere som har mistet et barn (Evt sent i svangerskapet)

[Anonym bruker]

Når noen spør hvor mange barn du har;

*Inkluderer du det barnet som døde?

*Nevner ingenting om det, men svarer i forhold til de du har "på jorden"?

*Sier (feks): Jeg har 2 barn, og en som kunne ha vært 15 år/ evt en i himmelen.

 

Når er "grensen" på hvorvidt man kan si det ift. SA?

 

Jeg mistet selv i uke 15. Men jeg føler ikke at jeg er "innenfor" noe grense, selvom det høres teit ut å si. Er fullstendig klar over at dette er veldig individuelt i forhold til måten man sørger på, takler sorgen og "evnen" til å kunne snakke om den.

[Anonym bruker]

jeg har mistet i sa og ma to ganger, en gang var jeg 13 uker på vei og den andre gangen bare 6 uker.

 

Jeg sier ikke noe om at jeg kunne hatt flere barn. Hadde jeg derimot mistet så sent at jeg måtte føde barnet og begrave det så hadde jeg inkludert det:)

 

Men folk er jo forskjellige, så det må vel være opp til hver enkelt hva de ønsker...

[Anonym bruker]

Samtalen kommer til å stoppe fort ihvertfall, om du nevner de barnene du har mistet i svangerskapet også. Det er beintøft å miste, og enhver må sørge slik en helst vil selv. Men det er en personlig sorg, for det er ingen andre enn foreldrene som kjenner den sorgen.

 

Jeg ville unnlatt å nevne det, i respekt for personen jeg snakker med. Selvfølgelig ville jeg sagt det til nære venner, men ikke folk jeg møter for første gang.

 

Du må nesten føle på det selv.

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to.

 

 

Jeg er helt enig med begge to. Om man har en grav å gå til er det jo klart at det er annerledes. For min egen del nevner jeg ikke selv at jeg har mistet i uke 15. Det er desverre veldig mange som opplever å miste i begynnelsen av svangerskapet, og da ville flere gjerne hatt 5 barn i himmelen, og det kan virkes litt drøyt å nevne.

 

Og jeg er helt enig at det KAN ødelegge samtalen om man nevner at en er død, men såklart er det gjerne noen som føler det er på sin plass.

 

Jeg vet om en som sier hun har (eks) 2 barn. Uten videre å forklare at den ene av de døde i krybbedød like før barnet skulle fylle 2 år. Når noen spør om hva de heter og hvor gammel de er; svarer hun på det. Dette er selvfølgelig ikke til kjente personer.

 

Lurte på om dette var "vanlig" eller om hvordan andre løser det.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en dødfødt datter rett før termin, og har en grav til henne. Men jeg orker ikke fortelle det til alle, det har jeg aldri gjort. Forteller bare om de to jeg har i levende live. Når jeg har kjent folk en stund, kan jeg fortelle det, men det er fortsatt vanskelig å snakke om det, med de som ikke vet det fra før. Mange av mine kolleger har jeg aldri sagt det til, selv om vi er ganske gode venner. Men jeg er ikke ute etter å holde det hemmelig, heller. Har bare litt sperre på det.

Eksen min pleide å inkludere henne uten å si at hun var død, og det syntes jeg alltid var utrolig ubehagelig, når folk tok for gitt at hun levde, og det måtte forklares etterhvert. Tror at for noen er det en viktig del av sorgprosessen, at barnet skal ha sin plass, og ikke glemmes. Det er sikkert sånn for venninna di.