Mye forandringer for tiden.

[Krystallglass]

Det har nå gått over to år siden faren til min sønn døde. Etter ham har jeg hatt store vanskeligheter med å gå videre, når det kommer til kjærlighet og andre menn. Jeg har vært urolig. Jeg har sørget. Jeg har gjort alt for å komme unna smerten. Jeg trodde aldri jeg skulle kunne føle noe i nærheten av det samme igjen..

 

Men nå har det altså skjedd! Jeg har forelsket meg i min aller beste venn. Vi har rett og slett falt for hverandre. Og nå flytter vi sammen - alle tre - til Arendal. Det er langt unna her jeg bor nå(6timer), men jeg ser virkelig frem til dette.

 

Kjæresten og sønnen min går veldig godt sammen, så jeg er sikker på at dette kommer til å gå fint. Men det er mye forandringer. Så jeg er jo litt nervøs også.

 

Gå fra å være alene - til et nytt forhold, det er minst like skremmende som å går fra et forhold - til å bli alene!

 

Noen andre som er i begynnelsen av å etablere et nytt forhold?

[Anonym bruker]

Så godt å høre at du har klart gå vidre. det er bra

 

Det er alltid skummelt i starten på et nytt forhold....først er forholdet litt skummelt, og når man blir samboere er det i tillegg enda mer skummelt....men det går seg til...

 

Det viktigste er å være innstilt på at det tar tid å innrette seg etter hverandre og ikke minst når det er unger inne i bildet.

 

Er 1 år siden jeg og sambo flyttet sammen, vert mange utfordringer da vi har med oss hver vår unge inn i et felles hjem....de første mnd var tøffe....men det har gått seg til....

 

Masse Lykke TIl.