Jobbintervju - hjelp!

[Miss Snow]

Jeg skal på jobbintervju denne uka, og jeg har egentlig bestemt meg for å ikke si noe om graviditeten før jeg eventuelt blir tilbudt en stilling. Samtidig har jeg grusomt dårlig samvittighet _allerede_ fordi jeg ikke har tenkt til å si det.

 

Jeg har lest mye om mange som ikke har blitt tilbudt jobb fordi de har fortalt at de er gravide, og jeg føler at jeg nesten må være egoistisk og tenke på meg selv midt oppe i dette. Det er jo mye som kan skje fram til august (når jobben evt. begynner) og jeg trenger jo en inntekt de siste månedene av svangerskapet også.

 

Er det dårlig gjort av meg å tenke slik? Arbeidsgiver har jo ikke lov til å bruke det imot meg, men det er vel kanskje lett å gjøre det i det skjulte allikevel..

[Tulipan2010]

Jeg forstår det veldig godt, både i forhold til at du vurderer å ikke si noe, og at du har dårlig samvittighet. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde hatt samvittighet til å ikke si noe. Samtidig har jeg ikke vært i en situasjon hvor jeg står uten jobb.

 

Jeg syntes overhodet ikke det er feil av deg å ikke si noe! Du må nesten bare føle på om det er noe du kan leve med. Det er et skikkelig dilemma, men sannsynligheten er jo faktisk stor for at du ikke går jobben hvis du sier at du er gravid...

[Tulipan2010]

Jeg forstår det veldig godt, både i forhold til at du vurderer å ikke si noe, og at du har dårlig samvittighet. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde hatt samvittighet til å ikke si noe. Samtidig har jeg ikke vært i en situasjon hvor jeg står uten jobb.

 

Jeg syntes overhodet ikke det er feil av deg å ikke si noe! Du må nesten bare føle på om det er noe du kan leve med. Det er et skikkelig dilemma, men sannsynligheten er jo faktisk stor for at du ikke går jobben hvis du sier at du er gravid...

[E_E_K]

Tror ikke han kan bruke det i mot deg etter at han har ansatt deg.

Men det er en risiko at hvis han finner det ut i prøve tiden at han finner på noe for å ikke beholde deg på jobben Sjefer er lure vettu!

Men så lenge du har liten mage og det ikke synes så kanskje du klarer å holde det skjult i prøveperioden. Du er jo ikke pliktig til å si noe om privatlivet ditt til sjefen. Jeg syns du skal prøve

Jeg vet godt hvorfan det er være arbeidsledig og vente på barn i tillegg!

Lykke til!

[Voyeur]

Jeg ville vært ærlig om det, fordi det handler om tillitt til den man skal ansette. Jeg har selv søkt på jobb, og skal snart på 2 jobbintervjuer. Jeg blir å fortelle på begge om at jeg er gravid. De ansetter forhåpentligvis med tanke på langsiktighet, og ikke på at jeg blir å være borte noen mnder. Uansett så bruker Ærlighet å vare lengst;)

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Måånestråle]

Jeg har full forståelse for at du ikke forteller om graviditeten. MEN: hvis du ikke klarer å holde maska HELT, så kan arbeidsgiver føle at du holder tilbake om ett eller annet, og da kan det kanskje være ødeleggende for deg.. Tenk godt igjennom det før du bestemmer deg for om du skal fortelle noe eller ei. Det er ikke lov til å diskriminere deg pga graviditet, men det skjer jo likevel, spesielt i privat sektor..

[Miss Snow]

Det er offentlig sektor, så sånn sett er jeg litt bedre dekka. Jeg veit foreløpig ikke om det er vikariat eller fast stilling. Er det fast så vil jeg nok vurdere å si det, for da kan jeg komme tilbake etter permisjonen og vise mer av hva jeg er god for. Er det derimot vikariat er jeg litt mer usikker. Da får jo bare jobba to måneder før permisjonen begynner, og blir borte resten av vikariatet. Det forstår jeg jo at ikke er noe stort pluss. Jeg VEIT jeg er god i jobben min, så det er så synd om jeg skal miste sjansen til å vise det kun på grunn av graviditeten.

[Voyeur]

Jeg ville spesielt ha opplyst om det hvis det var et vikariat. Veldig dumt og ødeleggende å måtte ansette en vikar for vikaren etter to månder! Dette kan virke ødeleggende for deg senere, hvis du fører de bak lyset nå og søker jobb hos de senere når du ikke er gravid.

[Miss Snow]

Bare for å understreke; det er under intervjuet jeg vurderer å ikke si det. Jeg vil ikke takke ja til en stilling uten å ha sagt ifra om det. Men jeg tenkte å fortelle det hvis jeg eventuelt skulle bli kontakta og tilbudt jobb. Jeg skriver dermed ikke under en arbeidsavtale eller begynner i jobben uten å ha sagt ifra

[septembertwins]

jeg er også i den situasjonen der jeg er gravid og fikk innkalling til jobbintervju. jeg valgte å starte intervjuet med å fortelle at jeg var gravid og ikke kunne bagynne i jobben. Dette gjorde jeg fordi jeg ville spille med åpne kort. jeg var usikker på om det var snakk om fast stilling eller vikariat. hele intervjuet ble litt amputert, ettersom jeg da ikke skulle starte i stillingen. Men nå har de altså ringt og tilbudt meg fast stilling. graviditeten ville jo gå over:) jeg er veldig glad jeg sa i fra på forhånd... men jeg vet også at de lett kan legge dine papirer til side til fordel for noen andre. Forrige gang sa jeg ifra om graviditet når tilbudet kom, og arbeidet da 5 mnd før jeg gikk ut i permisjon. Vikariatet mitt blei ikke forlenget den gangen:(

[Miss Snow]

Da har jeg vært på jobbintervjuet. Og jeeeeeeg.... fortalte det! Det var jo ikke skummelt å si det en gang. Jeg sa det helt på slutten av intervjuet og sa at da visste de hva de hadde å forholde seg til. Og det fikk jeg positiv feedback på. I tillegg sa hun som intervjua meg at jeg ikke kan diskrimineres for det uansett, og at det var veldig flott at jeg valgte å si det, så de eventuelt kunne bruke meg på best mulig måte.

 

Det har vært noen runder fram og tilbake de siste dagene, rundt om jeg skulle fortelle det, men jeg kom fram til at jeg rett og slett ikke hadde samvittighet til å la være. Jeg så for meg telefonsamtalen hvis jeg ble tilbudt jobb, også måtte fortelle det og revne hele kabalen de har ansatt etter.

 

Nå krysser jeg fingre og tær for at det blir et jobbtilbud her! I tillegg har jeg snakka med legen min tidligere denne uka, og hun fant gode løsninger for hva jeg kan gjøre hvis jeg skulle stå uten jobb. Så nå vet jeg at det ordner seg økonomisk uansett. Og etter at jeg fant ut at det løser seg uansett har jeg ikke hatt vondt i magen én gang og hatt mye mindre vondt i hodet!

[Voyeur]

Så bra! Man føler seg så mye bedre når man klarer å være ærlig med seg selv og andre;) Og veldig bra at hun tok det så positivt som hun gjorde da, det er jo et kjempebra tegn!

 

Kan jeg spørre om hvilken løsning legen din kom med i tilfelle du ble stående uten jobb? Er i en lignende situasjon selv, så hadde vært fint å høre!

[Oktobergutt2010:)]

 

Jeg må innrømme at jeg syns det høres jævlig gjort ut å ikke nevne graviditeten på job intervju.

 

Du har ingenting som sier du er pliktig til å informere om det da graviditet ikke blir sett på som en sykdom. Men tenk deg om, hadde du vært sjef og skulle ansette noen - Du vil ha noen som kan gjøre løftingene, eller noen som har større sjangs til å møte opp fordi de ikke plages med bekkenløsning eller kvalme.

 

 

Jeg synes faktisk det blir på nippen til slemt gjort. Men opp til deg

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Og nå ser jeg at du fortalte det, det er bra!! Lykke til

[Miss Snow]

Som sagt tidligere; jeg ville aldri ha takka ja til en stilling uten å informere om graviditeten. Det var kun under intervjuet jeg var usikker, fordi jeg var redd for at det ville vært kroken på døra i det sekundet de fikk vite det. Hun jeg var på intervju med er også en person flere jeg kjenner har vært borti tidligere, og de sa at hun er en "regelrytter" som alltid følger lover og regler. Dermed visste jeg at hun ikke ville diskvalifisere meg på grunn av graviditeten og finne opp andre grunner for hvorfor jeg eventuelt ikke skulle blitt tilbudt jobb.

 

I tillegg - om jeg hadde villet kunne jeg fått sykemelding for flere uker siden, men takka nei fordi jeg liker å jobbe. Jeg har heller ikke vært borte fra min nåværende arbeidsplass en eneste dag til tross for plagene jeg har/har hatt. Jeg er fullt innstilt på å arbeide fram til permisjonen begynner, og, igjen, det er forskjell på å takke ja til en stilling uten å nevne noe om graviditet og å avvente litt med å si det. Selvfølgelig er det ikke helt storveies for arbeidsgiver, men det er jammen ikke storveies å stå uten inntekt de tre siste månedene før babyen kommer heller. For en gangs skyld setter jeg mine egne behov helt først.

 

Voyeur: Jeg fortalte om de økonomiske bekymringene mine da jeg var hos legen sist, fordi jeg har slitt veldig med både mage og hode mens jeg har bekymra meg som verst. De svangerskaps"plagene" jeg har nå sa legen at antagelig vil være med meg mer eller mindre resten av svangerskapet og at jeg allerede var i kategorien hvor jeg kunne ha blitt sykemeldt 100 % om jeg hadde ønska det. Derfor sa hun at om jeg ikke hadde noe jobbalternativ i løpet av sommeren, så ville jeg fortsatt være kvalifisert for full sykemelding, og dermed være sikret inntekt. Det er selvfølgelig en nødløsning, for så lenge jeg kan jobbe vil jeg jo jobbe. Men det var uansett godt å vite at _i verste fall_ har jeg fortsatt en løsning. Med en kropp som reagerer kraftig fysisk på store bekymringer var det uansett ikke å anbefale å måtte gå sånn de to og en halv siste månedene av gravidteten.

[Sept10 & Mai2012 :)]

Jeg forstår veldig godt dilemmaet. Var borte i akkurat samme problemstillingen i begynnelsen av graviditeten. Jeg arbeidet hos et firma som innleid konsulent og de ønsket å fastansette meg. Jeg var bare noen uker på vei, men valgte allikevel å fortelle det.

 

Jeg endte med å få tilbud om stillingen, men valgte å fortsette i eksisterende jobb da de "åpnet lommeboken" når de hørte at jeg hadde fått tilbud der jeg var innleid.

 

Tror at den løsningen du (og jeg) valgte er den beste. Gjennomfør intervjuet som "vanlig"; da får du sjanse til å "vise hvem du er". Også fortelle det mot slutten.

[Voyeur]

Hm. Blir bare mer og mer forvirra nå, jeg fikk nemlig avslag på søknaden min om sykepenger i dag, som tar utgangspunkt i 100% lønn, og får bare sykepenger begrunnet i at jeg gikk over i min vanlige 50% stillingen min fra 8 mai. Har vært 100% SM ganske lenge nå, og ble veldig fortvilet. Alternativet er at jeg må begyne å jobbe igjen, og det vet jeg at kroppen min ikke blir å takle;/

[Miss Snow]

Æsj, det hørtes ikke noe særlig ut! Jeg er ganske grønn på alt med lovgivning rundt svangerskapspenger og slikt, så jeg tør ikke si noe i forhold til din situasjon. Jeg trodde at beløpene ble beregna utifra gjennomsnittet av det man har tjent over en viss periode, men jeg er som sagt ganske grønn på det her. Jeg ville forsøkt å snakke med en oppdatert og oppegående person på Nav.

 

For min del har jeg kontrakt ut juli, og så lenge jeg eventuelt får en sykemelding før kontrakta mi går ut vil jeg få det samme beløpet i svangerskapspenger som jeg har hatt i lønn. Tror jeg blir trukket halvparten av beløpet i august, grunnet av jeg isåfall ikke har en arbeidsgiver som kan betale de første to ukene av fraværet, slik det fungerer om man er i arbeid. Men det er uansett mer enn dagpenger.

 

Å få sykemelding i august er jo selvfølgelig en nødløsning, men om alternativet er nærmest null i inntekt de tre siste månedene før babyen kommer og en grusomt stressende hverdag som tilkallingsvikar som høygravid - da takker jeg heller ja til sykemeldingen. Kall meg snylter den som vil.

 

Håper du finner en løsning, Voyeur! Jeg hadde det ikke godt de dagene jeg var som verst bekymra for økonomi og vet godt hvordan det er, men etter å ha funnet en nødløsning på problemet har jeg ikke måttet ta en eneste paracet eller hatt vondt i magen.

[Voyeur]

Ja, er litt kaotisk i hodet her, men skal ned på nav i morgen og be om hjelp. Får håpe det ordner seg da ihvertfall!

[fresh]

jeg har vert på 2 intervjuer uten å si noe. Første gang hadde en av damene (som jeg visste hvem var) hørt at jeg var gravid. så da jeg var ferdig å på vei ut til bilen, kom hun løpende etter meg å spurte om det var sant. ganske frekkt..hunne jo ikke si nei da, og da var jeg bare 14 uker på vei. Fikk ikke jobben, følte det var fordi jeg var gravid, for jeg hadde vert der i praksis og de var veldig fornøyd med meg.

 

Andre gangen sa jeg heller ikke noe, fikk ikke jobben-var jo en svæææær bunke med folk de skulle intervjue, og jeg hadde ingen erfaring innen den jobben.

 

Men så fikk jeg tilbud om fast jobb der jeg jobbet eksta, selv om sjefen visste jeg var gravid. han brydde seg ikke om det =)

 

Men jeg ville uten tvil holdt tett. du har ingen plikt å informere om det, og ja, det er lett å ikke la deg få jobben fordi du er gravid, de trenger jo ikke gi deg en grunn, bare si at noen andre fikk stillingen.

 

Men ønsker deg lykke til