Skal ....skal ikke.... ?

[Anonym bruker]

Min kjære har ytret et ønske om at jeg blir hjemmeværende de neste 2-3 årene for å passe på hus og babyer.

 

Vi skal kjøpe oss hus i sommer og klarer oss godt med hans lønn. Er det bra / ikke bra å ta seg 2-3 "friår".

 

Har hatt en krevende jobb hvor utviklingen er stor og jeg tror jeg kan ha problemer med å finne drømmejobben etterpå.

 

Men så tenker jeg. Barna og familien går jo først før karrieren?

 

Noen som kan komme med noen råd.

 

 

[Gjest ->>-]

Om dere mener familien vil ha godt av at de voksne har mer tid hjemme, vil jo det naturlige være å dele på belastningen ved dette. Dere kan f.eks begge trappe ned til 60-70 % stilling og bytte på å være hjemme?

 

Det er selvfølgelig ikke noe karrieremessig sjakktrekk om du er fullstendig ute av arbeidslivet i flere år. Om du likevel skulle vurdere dette, bør du sørge for privat pensjonssparing.

[Anonym bruker]

Han tjener 4 ganger så mye som meg så la han jobbe mindr og jeg mer blir kanskje vanskelig.

 

Men privat pensjonssparing er notert. takk pila

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme for å passe mine 4 barn... for meg går familien langt FØR kariere..... har vært hjemme noen år, og trives meget bra!!

 

Men.. du må gjøre det fordi DU vil.. ikke bare fordi din MANN ønsker det... ellers kan man fort bli bitter tror jeg, alstå dersom man føler man må ofre så mye mot din vilje...

 

lykke til

[Anonym bruker]

Pila skriver belastningen med dette -altså å være hjemme med barna sine. Jeg hadde følt meg heldig hvis jeg hadde fått mulighet til å være hjemme med barna når de er så små.

[Anonym bruker]

Det du må se på er hva du ønsker.

Noen mennesker passer godt til å gå hjemme og styre og stelle andr egjør det overhode ikke.

 

Jeg har vært hjemme i 3 år nå (2 år av disse var fødselpermisjon.),og selv om jeg koser meg så gleder jeg meg veldig til å komme tilbake i jobb.

 

Om du tor du kunne kost deg med å styre og stelle hjemme og med barn så er det jo flott mulighet.

 

Om du er typen menneske som trenger det sosiale og utfordringer som jobben bringer så vil du fort mistrives med å bare gå hjemme.

 

Men må du si opp jobben helt da? har du mulighet til å jobbe i mindre stilling i noen år foreksempel? da vil du få mer tid med barna og til husarbeidet og slikt mens samtidig er du ikke helt ute av gamet når det gjelder jobb.

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke gjort. For det første er det da du som er den økonomiske taperen om forholdet ikke skulle vare livet ut. Han vil da eie alt, og for det andre; du vil ha problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet igjen. Det finnes permisjonsordninger det første året av barnets liv, den bør begge foreldre benytte, men noen lenger enn det er ikke bra på sikt...

[Anonym bruker]

penger er ikke alt!! taperen økonomisk sett... kanskje, men vinneren på andre måter kanskje??

[Anonym bruker]

De som sier det har ikke måttet starte på nytt igjen, helt fra null, etter et samlivsbrudd.... Selvstendighet er viktig og økonomi er en stor del av det, uansett hvordan man vrir og vrenger på det...