Dagens depp!

[Anonym bruker]

Er sjeldent deppa, klarer å se det positive i det meste, men begynner å bli noe tom nå. Prøver å bli gravid, er velsignet med 2 fantastiske så skal vel ikke klage, men alle 4 her er så klare for lille nr 5. Har nå prøvd i 8 mnd. Selvfølgelig etter å ha gått opp 22 kg:(, fordi jeg er så innmari glad i sjokolade og stress- spising. Ligger nå på rundt 93 kg. Blir så sint og skuffet over megselv, og tenker at jeg lett kunne blitt gravid om jeg bare hadde hatt noe selvkontroll!! Tenker at frem til neste prøveperiode DA skal jeg ha gått ned iallefall 5 kg, men..... jeg er virkelig en drømmer. Får iallefall brukt gravidklærne mine nå i sommer, har ingenting annet som passer, og blir for gjerrig til å kjøpe meg nye...!

 

 

 

[Anonym bruker]

Da er vi to som har det likt med vekta.... Har begynt å gå tur (de siste tre ukene) og prøver ikke tenke så mye på hva jeg spiser. Håper at motivasjonen for å spise mindre og riktigere kommer når jeg merker bedre kondis og mer definerte muskler i beina.Presser meg til å holde tempo oppe. Kan ikke gjøre alt på en gang, da bare sprekker jeg. Måtte begynne med det som er enklest og få dette etablert som rutine. Lang vei fram men jeg i gang! Lykke til. Begynn med noe du vet du kan få til, ikke med alt du håper du kan få til. Stein på stein til vi har etablert en livsstil og vekt vi er happy med. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene nei- jeg prøver på første og veier 112!! Trener en del, men spiser for usunt :-( Slutta med prevensjon i slutten av august og er jeg ikke gravid over sommeren blir det videre henvisning. Gruer meg veldig til det og hvis jeg eventuelt blir gravid (som jeg jo egentlig vil)og få høre at jeg er så usunn osv...I tillegg har jeg en sperre for at manne min skal vite hva jeg veier og blir jeg gravid blir lissom kroppen min så "offentlig". Likevel klarer jeg kun å holde motivasjonen oppe for å leve sunt i noen dager av gangen, og vektnåla går saaakte nedover (hadde en topp på 114,8 tidligere i år). Jeg er medlem av vektklubb.no og det har vært en øyeåpner for meg i forhold til å skrive opp alt jeg spiser (da det er her mitt problem ligger i og med at jeg trener mye (3-5 ganger på senter + gå og sykling som hverdagsaktivitet) og ganske hardt).

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid på nesten første forsøk, og jeg veier 130 kg.. så ikke slutt å prøve Syns du høres lett ut

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid med en gang og jeg veide 104 kilo.. Heier på dere jeg! Det ordner seg nok

 

Til deg som skriver at du gruer deg til vekta blir offentlig.. Helt enig i den der, hadde det på samme måte. Måtte møte en del demoner, hadde for eksempel ikke veid meg på 5 år før jeg ble gravid.. Da måtte jeg plutselig gjøre det foran en fremmed. Og det har vært en del pinlige øyeblikk med belærende leger. Men jeg overlevde det også, og har stor tro på at jeg skal klare å legge om livsstilen fremover! Så det kan være positivt å møte sin frykt Og samboer vet forresten fortsatt ikke hvor mye jeg veier (er i uke 38). I går kveld tenkte jeg å mote meg opp og fortelle han det, men ombestemte meg da han sa "omså du veier 90 kilo nå som du er gravid så gjør ikke det noe..". Frista ikke akkurat å fortelle at "nei jeg veier 25 kilo mer enn det.. " Så nå gruer jeg meg som en hund til å føde - ikke fordi det gjør ondt, men fordi jeg er redd kjæresten får vite hva jeg veier! Tåpelig.. Hehe. Men skal si det til jordmor og co at jeg vil holde det hemmelig. Satser på min lille hemmelighet er trygg helt til jeg har gått ned til en vekt jeg er komfortabel med

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg ville bare innom og trøste med at det er ingen som flakser med helsekortet foran mannen din, verken under kontroller eller før/etter fødsel, så selv om vekten skulle stå notert der så bør dere ikke bekymre dere for at mannen skal få snusen i det.

 

Forøvrig er eneste grunn til at de veier på kontroller at de skal oppdage eventuelle plutselige vektoppganger som kan tyde på store mengder vann i kroppen og svangerskapsforgiftning. Jeg har en jordmor som respekterer at jeg har enorme komplekser for vekt (av andre grunner enn at den nødvendigvis er så stor), så så lenge jeg føler meg fin, ikke har hevelser og blodtrykket er innenfor normalen så er ikke hun så opptatt av hva jeg veier, som hun sier, bare av hva jeg spiser : )

 

Lykke til dere som prøver. Ikke la noen tråkke dere ned pga. vekten.

[Anonym bruker]

Åååh takk!! Har bekymret meg sånn for fødselen pga det med vekta.. Har nemlig hørt at anestesilegen spør om vekt dersom man skal ha epidural.. Men man kan vel kanskje bare vise han helsekortet.. Eller hviske det..

 

Du har i allefall reddet dagen min. Trodde nærmest at vekta stod på noen av apparatene som måler hjerterytme osv. Trodde det var kjempesentralt. Og at de kanskje snakker om det under fødselen rett som det er.. Men phew

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Gikk en halv times tur dagen etter innlegget, det var godt! Blir litt "renset" oppi hodet. Pent vær, fugler som kvitrer, grønt og spirende overalt, og en både rennende og tett nese som følge av pollen.... . Sten på sten, veldig sant. Jeg er nok litt urealistisk i perioder, og gaper over litt for mye.

 

Sjokoladen er tett intill meg, jeg skylder på at mens er rett rundt hjørnet (ikke gravid, har tatt test). Men når den er ferdig, da....Eller kanskje i morgen, eller aller helst nå.... Ihvertfall; i morgen skal jeg gå meg en tur igjen. Ser frem til det!

 

Min samboer har aldri, med ett unntak fått vite hva min vekt er. Unntaket var når jordmor skulle sjekke åpning da jeg skulle føde nr.2! Litt pinlig, men han tok det sporty. Fine mannen! Så: jeg anbefaler å skrive en lapp om det på helsekortet, slik at helsepersonell er klar over hvordan man vil ha det. Det skal jeg gjøre dersom jeg er så heldig å bli gravid igjen.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei folkens!

 

Jeg deler ALT med mannen min, men frem til nå har vekta vært hemmeligholdt.. hehe.. Som dere gruet jeg meg for den dagen han snublet over helsekortet eller ble med til legen, men så tenkte jeg at det er jo meg han vil ha, briste eller bære. Vekt er et tall igrunn, så jeg sendte en sms jeg!

"Dagen er kommet hvor det er best å innrømme mine skavanker, for at du skal slippe å bekymre deg for at jeg skal tolke ansiktsutrykket ditt når du får vite dette så tenkte jeg bare informere om at jeg veier 108 herlige kilo!"

 

Litt feigt, men herregud så deilig å få sagt det!! Responsen var noe sånt som: "å jeg elsker alle 108 av de!" Naaaw...

 

[LittLykkelig]

Det var søtt Tør ikke gjøre det ettersom han har gått å klaget i evigheter over sine 110 kilo og jeg nå veier 115! Han tror jeg veier 90 så vil ikke bryte illusjonen. Får heller ta sjansen på at det ikke plopper ut på føden, men hvis det gjør det så får jeg håpe det blir glemt oppi alt det andre som skjer der.. Hehe. Eller at jeg på mystisk vis mister maange kilo når baby kommer ut slik at det ikke gjelder lenger

 

Neste graviditet skal jeg forsøke å være lettere. Synes svangerskapet har vært tungt for min tunge kropp.

[Anonym bruker]

Jøss, var visst gravid likevel..................

 

HI

[Anonym bruker]

Åååh gratulerer!!! :)