Nå vil han ha samvær... :/

[Anonym bruker]

jeg har to barn med samme mann. De er 7 år og 1 år.

 

Han gikk fra oss før minste var født, og har etterpå valgt å ikke ha noe samvær med babyen. Eldste har vært hos ham ca en overnatting i mnd.

 

Plutselig fikk jeg ei tekstmelding om at nå kan jeg begynne å sende med minste på samvær også...

 

Synes det er helt grusomt, ettåringen har ikke sett pappaen sin siden begynnelsen av januar nå. Er veldig skeptisk til fremmede. Jeg kan vel ikke bare være nødt til å begynne å sende ungen til han???

 

Jeg er bekymret som bare det når eldste er der. Men stoler på at barnet er gammelt nok til å kunne fortelle hvis det ikke er bra... I tillegg ringer jeg seint på kvelden for å sjekke om han er edru...

 

Det har seg slik at en felles venn av oss (hovedsaklig bfs venn) har kontaktet meg og advart mot BF's alkoholforbruk, og at jeg må være observant. Min måte å takle det på, er at jeg ringer han på kvelden og sjekker hvordan det ligger an. Og jeg lar han aldri ha barnet mer enn en overnatting av gangen. Samtidig sørger jeg for å være hjemme og parat til å hente barnet dersom jeg får telefon. Jeg sitter faktisk våken om natta i tilfelle telefonen ringer. Barnet har også med seg sin egen telefon.

 

Men hvordan kan jeg være "trygg" når ettåringen er der da?? Hvilke metoder kan jeg da bruke for å forsikre meg om at alt går bra...?

 

Kom med de rådene dere har! Jeg er takknemlig for alt. Kan jeg søke råd hos barnevernet feks..? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre her!!!!

[Anonym bruker]

Nei du skal ikke sende et barn han ikke har hatt kontakt med til samvær, det må bygges opp slik at barnet er trygg på han.

 

Snakk med familievern kontoret om hvordan det bør gjøres så du har noen i ryggen, er du veldig bekymmret for om han kan holde seg edru også videre så ville jeg kontaktet barnevernet og bedt om råd derfra også.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Finnes det noen "regler" som jeg kan vise til når jeg sier at han ikke får ha ettåringen før han har blitt kjent?

 

Det med om han holder seg edru, føler jeg meg egentlig ganske trygg på. Men kjenner likevel at det stikker litt i meg når jeg tenker på det kompisen hans fortalte meg. Samtidig tenker jeg at eldste er stor nok til å kunne ringe meg dersom noe ikke er som det skal. Minste kan ikke gjøre noen ting, stakkar...

Det at han har mistet kortet for fyllekjøring gjør ikke saken enklere for meg... Det føler jeg sier noe om alkoholproblemet hans??!

 

Hvorfor ble han slik???? Jeg skjønner ikke hva det er som er gått av han etter han flyttet. Han har sluttet å være sammen med alle de gamle vennene sine/våre. De han er sammen med nå, er en alkoholiker på 50 år + et par/tre gutter rundt 19-20årsalderen. Han er selv 29. I tillegg fikk han seg visst en kjæreste for et par uker siden. Hun fylte nylig 17 år!!!!

 

Jeg er så flau på mine barns vegne over pappan deres. Jeg er flau over at det er denne mannen jeg har fått mine barn med... Eller: det er ikke denne mannen jeg fikk barna mine med, han var en annen den gangen...

 

HI

[Anonym bruker]

En samværs avtale skal skrives og godkjennes av begge, du skal tilby smavær men du trenger ikke tilby overnatting samvær sånn i første omgang. Ingen på familiekontoret eller i retten for den sags skyld vil være på hans side om han forlanger å få overnattingsamvær med en gang med et barn han ikke kjenner barnet. Rett og slett fordi det ikke er bra for barnet og plutselig bli plassert hos en fremmed slik.

 

barnet trenger en periode hvor det blir tryggt på far først.

Vil han ikke dette kan han ikke ha samvær heller.

En plan bør settes opp slik at far og barn blir trygge på hverandre og om han overholder det så bygger det opp mot overnatting.

Men han må jo ha samvær mer en en gang i mnd elelrs vil jo barnet ha glemt han mellom hver samvær

 

 

Og npr det kommer til overnatting samvær så kan du vel passe på at begge barna er der samtidig så kan jo største ihvertfall ringe om det er noe.

 

Mine fars barn ser barna mine bare 2 ganger i året. da kommer han og er med meg og barna i 1 uke før han får være alene med de. De er små og han blir jo en fremmed for de mellom hver gang.

Jeg er takknemmelig for at han skjønner at barnas beste er det som kommer først.

[Anonym bruker]

Så flott at pappan til barna dine skjønner at det er deres beste som kommer først.

 

Jeg kommer til å stå på mitt: han må bli kjent med barnet her hos oss før han får ha samvær alene, og med overnatting.

 

Han var faktisk her og så om barnet en gang i blant før, men det ble bare slutt på det... Og nå kommer han ikke til å gjøre det i det hele tatt, fordi den nye dama hans vil ikke at han skal være her alene med meg. Så da ser det ikke ut til at vi kommer noe lenger med dette da...

 

HI