Ang, å være pen..

[Anonym bruker]

synes det er flott at et menneske kan si alt dette, flott selvbilde....

 

ha en fin dag :-)

[Anonym bruker]

Det synes jeg også! :-)

 

Og hun har ialllefall bedre selvbilde enn hun som driver og dytter opp denne tråden! )

[Anonym bruker]

Du skriver jo i det innlegget ditt at samboeren din er stygg med deg ang kroppen din og at du selv ikke kan forstå det siden du har en slank kropp og har et bra utseende......SÅ NEI jeg tror ikke på bortforklaringen din ang din stakkars "venninne".

 

Og tviler på at du er så smart siden du klarere og misse en automatisk anonym "knapp", hvordan klarte du det egentlig??

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å være "jantete" for å reagere på dette. Jeg synes også at det kanskje var litt i meste laget å formulere seg slik som HI gjorde.

Jeg er helt gjennomsnittlig på alle mulige fysiske måter, og veldig fornøyd slik. En av mine beste venner er rett og slett stunning. Høy, slank, fantastisk gigur, nydelig ansikt og en herlig personlighet. Når vi er ute på byen er det hun som blir først lagt merke til. Gutta snubler nesten over meg for å nå henne først. Men! Selv om jeg ikke får like mye oppmerksomhet er det jeg som drar hjem med telefonnummer og avtale om kinodate, mens hun blir invitert på nach og ender opp som et hakk i sengestolpen.

 

Hun er nå inne i sitt aller første forhold, 24 år gammel, da hun rett og slett har ahtt vansker for å møte gutter. De føler seg rett og slett truet, hun er for pen. Og de guttene som faktisk har prøvd seg er som regel overhovne "glætte" gutter som jobber hardt for å bli skikkelig playere.

 

Guttene jeg har møtt er kanskje ikke modeller. Men de er søte, snille, ærlige og morsomme gutter som setter pris på meg pga utstråling og humor, og ikke kropp.

 

Man skal være glad for det man har uansett! Må huske på at man kan være så pen man bare vil på utsiden, men det hjelper nada om man er stygg inni

[Anonym bruker]

Merkeligste innlegg på lenge.. IKKE fordi du(Hi) er pen, men fordi du har behov for å skrive det ned sånn:D! Hehehehehe

[Anonym bruker]

Velvel.

Jeg er pen jeg også.

Jeg har i alle fall ikke hatt problemer med gutta, dem har jeg innmari sjans på, og har hatt det siden jeg var 18.

Og nå, 20 år etter er jeg nesten enda heldigere, for min klassevenninner, som også var pene, er blitt gamle. Men jeg har et klassisk utseende som er flott selv med rynker (god benbygning i ansiktet, gode hud-gener, tusen takk, mor og far!)

Har humor også jeg. Kan imitere og parodiere hvem det skal være, og er et fyrverkeri når det er fest. Da tar jeg av.

Og intelligent er jeg også, for jeg fikk nettopp A på masteroppgaven min. Må vel være et slags bevis.

 

Men det betyr ikke at livet er en drøm.

Mitt liv som pen: mann faller for meg. Sier alt han tror jeg vil høre (som tilfeldigvis stemmer bra, eller han snakker meg etter munnen?) så jeg blir sikker på at han er den rette. Mann flytter sammen med meg, vi får barn. Mann begynner å bli lei av hverdagen. Han syns fortsatt jeg er pen, men alt han sa og lovte i starten vaar jo jug, fordi han endelig hadde sjans på en pen dame. Han solgte seg inn som et produkt han faktisk ikke er.

Så oppdager han at hverdagen også med pen dame kan være hard (før bodde han sammen med lite pen og ganske overvektig dame) men da er det jo litt seint, og pen dame spør han gjentatte ganger om ikke han syntes vi hadde mer å bygge på enn at han var forelska i utstrålingen hennes?

 

Svar: Han trodde det vill gå seg til... (at pen dame dessuten var belest, prinsippfast, viljesterk dame hadde han ikke regnet med.)

 

Det gikk seg ikke til.

Men side jeg er pen og intelligent har jeg ny mann nå - dessverre stoler jeg lite på mannerasen. 38 år som pen har gjort meg litt avstumpet.

De er platte, enkle vesener, som ikke lytter til sitt hjerte når de gjør kur, men til pikken. Pen dame er lei av å være trophy wife for mann som etter tur smykker seg med penheten hennes, og det er faktisk deilig å bli eldre og mer avdanket. Så slipper jeg å lure på hva de falt for...