Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

I går hadde jeg den største drittdagen hittil i svangerskapet! Har ingen forklaring på hvorfor, så får skylde på hormonene...

 

Jeg var helt ufyslig, ser det selv! Kjefta og smalt for alt og ingenting, og kjenner jeg nesten blir flau av meg selv...

 

Tror det ble utløst da mannen i går sa han skulle ta en utepils med en kamerat. Vanligvis hadde jeg syntes det var kjempekoselig for han og han trenger å komme seg litt ut (mens han kan) ;)

Men akkurat i går klikka det helt for meg! Ble kjempe barnslig og usaklig, sa noe slik som at han ikke fikk være med på fødestua om det skulle starte da i går, og at han måtte velge...! Herrigud, hva er det for noe a liksom? Hadde ikke sagt det i dag feks, så at det var en drittdag i går er det ikke tvil om...

 

Det endte med at han reiste ut, noe jeg er glad for! Han kjenner meg, og skjønte at det ikke var "meg" som snakket.

 

I dag er det en god dag! Skal shoppe litt småting til bebisen kommer (22 days and counting!), så bare slappe av i det fine været:)

 

Ønsker dere alle en kjempefin dag, og en god langhelg!

 

Klem

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg kan være veldig sur på mannen min, og etterpå forstå at det var helt grunnløst.

Han lever greit med det etter at vi hadde en god samtale om humørsvigninger pga. hormoner.

Det hjelper å be om tilgivelse etterpå. :)

Skrevet

 

Uff ja jeg kjenner meg igjen, kan til tider være en heks uten sidestykke. Dette er graviditet nr to og jeg er kanskje litt roligere denne gangen iforhold til sist. Med førstemann kastet jeg ting etter samboer, han ble en skyteskive for meg, det var helt grusomt. Vi hadde en del samtaler om det og han forstod og så at det ikke var meg som handlet men hormoner. Denne gangen har jeg klart å lire av meg at han kan gå ut og ha sex med andre istedet for meg...den var kjip og han ble veldig lei seg. Men jeg har bedt om tilgivelse , fikk det, pluss forståelse men med et ønske om at jeg heller kan gå ut eller gjøre noe annet når jeg merker vredet komme.

Jeg er ikke slik til vanlig, har veldig god tålmodighet og det skal mye til før jeg blir sint, men nå eksploderer jeg bare.

 

Men jeg jobber med meg selv og har roet meg litt nå:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...