Mannen & jobb jobb jobb jobb.....:(

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er sååååå frustrert, jeg har en samboer som jobber i restaurantbransjen og som lever og ånder for jobben sin.

merker jeg er sliten på at han aldri er hjemme hos meg, jeg er gress enke hver helg og må gjøre alt alene føler jeg. Har nevnt for han at jeg føler det slik, men det er til barnets beste at han jobber mye nå. Han driver egen restaurant, skjønner at han må jobbe mye, men klarer ikke helt og se at dette skal snu på seg etter at lille jenta vår kommer.

Utrolig mye snakk om jobb hele tiden, fra morgen til kveld. Jeg skulle så ønske at han deltok mer hjemme, i forberedelser og kos hjemme.

 

Er mye alene og blir ofte lei meg. skulle så ønske at familien kom litt i første rekke nå som vi snart får en lita tulle i hus.

Merker jeg blir ofte sint på han når han er hjemme, prøver og være blid, men det er ikke så lett når man ikke føler seg prioritert.

 

Tror ikke helt han vet hva som venter han når barnet kommer.. det er litt skremmende.

 

Nå har jeg nettopp blitt ferdig med barnerommet.. helt alene ( Stolt) er 33 uker på vei nå. Han har ikke tatt i en maling pensel eller noe siden jeg startet..

Blir også så lei meg når han en kveld kunne kommet hjem litt tidligere fra jobb, men da er det kompiser som dukker opp og tar noen øl, da kunne han faktisk kommet hjem og tilbrakt litt tid samme meg isteden før og prioritert kompiser hele tiden. Venner er også viktig, men jeg synes familie burde kommet hakke før på listen...

 

Blir så frustrert...

Noen kloke ord til meg....????????

 

[Gjest Antarctica]

Tror dessverre livet med en workaholic ikke er noe morsomt... Jamngodt med alenemorstatus

[Hurra133]

Jeg synes ikke det var kloke ord, Pashla. Jeg har ikke noen spesielt gode råd å komme med jeg heller, men en sånn kommentar får henne bare til å føle seg verre.

Du kunne jo prøve å få til en fast kveld i uken hvor han skal prioritere deg eller noe sånt? For hvis han i prinsippet er enig i at han har for liten tid til deg, kan han ikke nekte å gå med på en konkret avtale som kan løse noe av det. For mange er det dessverre sånn at de ikke skjønner hva de har før de har mistet det. Prøv å sørge for at det ikke blir slik for din samboer.

[Gjest Antarctica]

Bla, bla ukeblad. Du får synes hva du vil, men om du mener man skal akkordere og forhandle og til slutt kanskje greie å trumfe igjennom en dag i uka (du verden, én hel dag, av syv, er det mulig!) da han skal ofre seg og gjøre noe med familien - så er jo fokuset på helt feil sted.

 

Jeg ville kanskje klare å _avse_ en dag i uka til å jobbe, men da måtte de betale meg seriøst godt på jobb. De seks andre ville bli desto helligere!

 

Har mannen det slik at han heller jobber enn å være med familien (når han har et valg) så lever kona i praksis som alenemor, dette veit jeg, for det har jeg prøvd. (Dvs min eks var aktivitetsjunkie, om han ikke hadde jobb å drukne seg i, så erstattet han det med noe annet fysisk. Jeg har vært mye fjell-enke skal jeg si deg! )

 

Så om det er klokt eller ikke; det er i hvert fall realistisk. En workaholic er som en hvilken som helst annen junkie, det er ikke et reellt valg han har, det er avhengighet.

 

Bare bestem dere for hvilket liv dere vil leve, og lev det livet. Ikke gå og trøkk og vent på at han skal bli lei av å jobbe og plutselig bli en hjemmekjær koseonkel! Hvor realistisk er det, da?

[Anonym bruker]

Er ikke enig med deg jeg heller Pashla. Og "bla, bla ukeblad" var jo en sympatisk maate og understreke at du var uenig paa maa jeg si...Jeg faller vel inn under kategorien arbeidsnarkoman selv, men det betyr ikke at jeg ikke kan skjerpe meg. Akkurat som andre junkier ogsaa kan avvenne seg det de er avhengige av. Det er jeg et levende bevis paa nemlig

 

Selvfolgelig kommer ikke dette til aa skje uten videre HI, du maa fremstille dette som et serioest PROBLEM som mannen din maa ta tak i. Hvis dere skal vaere en familie maa han skjerpe seg rett og slett. Om det betyr en dag/kveld hjemme i uken (hvis det er greit for henne Pashla, er det vel det som betyr noe her, ikke hva du synes) flere dager/kvelder, eller at han har jobbefri annenhver helg maa vaere opp til deg/dere. Men du maa begynne aa kreve litt mer synes jeg. Han maa da faa en sjanse til aa skjerpe seg?

 

Du skriver at det er bra for dere at han jobber mye naa, jeg regner med at det er okonomiske grunner til det. For aa se det litt fra hans side, kan det og hende han er bekymret for okonomien etc naa som dere skal ha barn? Uansett, naar barnet kommer maa du kreve at han skjerper seg. SKIKKELIG!

 

Lykke til

[MammaJuli]

Oppvask runde så det holder, nå har jeg satt ned foten og hatt en alvorlig prat med min mann, han hadde ikke helt skjønt hvordan dette gikk inn på meg, og han forsto veldig godt min situasjon. Han ville jo ikke miste meg pga jobb. og det var godt og høre. Nå er det lagt ut to nye stillinger i restauranten hans, og han skal gå ned på jobbing. Spennende og se hva som skjer, men føler jeg er litt på vei med han.. Takk for tilbakemelding fra dere, Jeg er kanskje litt for snill, men nå har jeg blitt litt mer rak i ryggen og slo hånden i bordet. Virker som det fungerte, men handlingene vil jo tiden vise.

 

Takk

[Gjest Antarctica]

Godt å høre at du klarte å formidle det tydelig.

Håper det aller beste.

[Anonym bruker]

jeg vet hva du snakker om... desverre har jeg ingen løsning til deg, hva med å snakke med ham, og fortelle hvordan du føler det, ? og også høre hans side av saken før du dømmer ham nedenom og hjem... og hvis ikke det hjelper så må du nesten bare velge, var han slik da dere ble sammen? isåfall visste du vel hva du gikk til? hvis ikke, vel... ta et valg da, vet det er tøft, har vært der... som sistemann på lista hele veien... til slutt orket jeg ikke mer, og idag har jeg verdens flotteste mann, som vet å sette pris på meg :-)

 

lykke til! ikke gi opp med en gang hvis du elsker ham, såpass synes jeg du skylder ham....