redd alle untatt foreldrene :(

[supersalg]

bebyen vår på snrt 6mnd vil ikke være hos noen andre enn mammaen og pappaen sin. det er redd og slett uaktuelt. Bare noen andre ser på henne, hyl skriker hun.

Og ingen får holde eller ta på eller snakke til henne. Hvis noen holder henne hylskriker hun til hun blir lila omtrent, i flere timer :/

 

Kan noen gi oss råd? vi kan jo ikke ha barnevakt til å få dra på kino engang.

 

Er dette vanlig?

[supersalg]

ingen?

[tappancs]

Synes ikke man skal presse barnet altfor mye. Barn må føle seg sikker, skriker hun så får en av foreldrene holde henne. Synes ikke det er fælt å ikke ha barnevakt for 1-2 måneder mens separasjonsangsten gir seg. Men det er min mening. Hvis det er fælt for dere, bruk masse tid på a barnet skal være sikker hos barnevakten før dere forlater henne.

 

Hos oss hjelper det at ukjente er i nærheten, mens hun blir vant til de. Det kan ta opp til en dag før en annen kan holde henne når hun er veldig redd. Vi hadde en periode mens vi ikke kunne være borte i det hele tatt, men som sagt det går over.

[supersalg]

vi får litt forskjellige tilbakemeld fra familie her...

 

noen mener at vi bare må være strenge å dra, at bebyen vil roe seg ned og det vil være greit.. Mener at det blir litt overhysteriskt, at ungen blir mammadalt, fordi mammaen ikke klarer å være borte fra ungen en time engang. har ikke klart dette. fordi ungen blir som hun blir.

 

også er det moren min som sier at dette er ekte fryk, og bebyen ikke vet om jeg vil komme tilbake. så man må bare vente til bebyen føler seg trygg.

 

er denne angsten for fremmede vanlig for bebyene? min beby er snart 6mnd.

[X10ne]

Har inntrykk av at det er vanlig å ha en sånn fase omtrent på den tiden ja.

 

Personlig mener jeg at når en 6 mnd gammel baby gråter så er det et behov som ikke er dekket (i dette tilfellet behovet for trygghet), og da skal man gjøre sitt beste for å dekke det. Tror ikke nødvendigvis de blir mammadalter senere selv om man "gir etter" nå. Derimot tror jeg man kan skape mer separasjonsangst hvis man forlater barnet før det er klart for det.

 

Hadde det vært mitt barn hadde jeg nok droppet kinoturene til det går over, men du må gjøre deg opp din egen mening.

[supersalg]

jeg gjør det som er best for barnet mitt. men er usikker på hva det er i dette tilfelle. hvis hun er hos meg hele tiden, vil hun ikke da bli litt isolert?

er det sunt eller usunt og overlate henne til bestforeldrene og være borte en times tid?

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Mener å ha lest at separasjonsangst er et godt tegn. Det betyr at barnet har knyttet seg til deg og utvikler seg normalt. Dersom du må/velger å ha barnevakt så sørg for at de blir godt kjent først, fortell barnet at du skal gå og ikke prøv å snik deg bort. Da blir bare barnet redd for at du blir borte når det snur ryggen til. Og, som nevnt, dette går over og betyr ikke at dere har gjort noe galt :-)

[supersalg]

Tuusen takk for innlegget TigerLise&Anton.

 

Jeg følte at jeg hadde gjort noe galt.

Fikk en kommentar slengt etter meg om at "du har isolert ungen for mye." Og fikk vondt inni meg, og tenkte at nå skulle det sosialiseres. Men ungen blir helt fra seg, og vil ikke, ingen får se på henne engang.

Håper dette gir seg snart.

[X10ne]

Synes du skal stole på mammainstinktene dine jeg :-)

[supersalg]

Ja. Men noen ganger tenker jeg at jeg kanskje er for overbeskyttende, dette er mitt første barn. Og førstegangsmammaer kan ha en tendens til å være litt gærne haha

[tappancs]

Slapp av, det er heeeeelt normalt at hun er sånn. Og det er helt normalt at det føles vanskelig for deg, at hun er så hengende det føles slik for de fleste andre. Jeg holdt på å bli gaaaaaaaal selv. Det går over, det er bare en periode (det sies at det er tross alt lettere enn trassalder'n :DDDD ) Du har ikke gjort noe som helst galt, så lenge du føler morsinstinktene dine skal det gå bra. Selvsagt du er beskyttende, hun er jo så liten og trenger først og fremst deg. Hun trenger sosialisering også og trenger å lære seg at mamma kommer tilbake men jeg ville ventet til hun er over den perioden og viser bohovet selv. Uansett dette er bare tips, du må være deg selv og følge dine følelser.

[Rødhette <309+<312]

det er veldig vanlig i den alderen at de får seperasjonsangst, men det blir bedre og det er bare en fase.

 

Det som har hjulpet her når mini var sånn var at når vi var hjemme så gikk jeg ofte ut av rommet i en kort periode og kom tilbake (gikk på kjøkkenet og hentet noe drikke f.eks) Og vi lekte ofte "borte-tittei". Prøvde og gå han til å skjønne at jeg ikke forlatet han selv om jeg var vekke i ett minutt. begynte han å grine tok jeg han med meg.

 

Hvis vi var på besøk holdt jeg han/satt han på fanget til han var klar for å gå ned eller gå bort til noen andre. ofte tok det ikke mer enn 15-30min før han var fortrolig med å gå bort til besteforeldrene. (men det er viktig å ikke presse han) og besteforeldre og andre vi var på besøk til fikk beskjed om å ikke storme bort til han med en gang vi kom men å prate med han fra litt avstand. så kom han når han var klar