Diagnosen ME. Er det en "sikker" diagnose? Eller er det en diagnose de stiller når de ikke finner ut hva som er galt?

[FrøkenSprøken]

Kan de ta noen tester for å finne det ut?

 

Min søster på 18 år hevder nemmelig at hun har fått denne diagnosen, mens jeg virkelig er i tvil (både til om hun HAR sykdommen, og til om hun faktisk har fått diagnosen), og er stygt redd for at dette bare skal bli en slags "hvilepute" for henne.

Jeg mener at hun "bare" er deprimert og sliten, samt at hun (som mange andre 18-åringer) helst velger minste motstands vei når hun får problemer. Slik har hun alltid vært.

 

Hun har energi til å jobbe i klesbutikk, sminke seg, til å reise til venner på besøk eller til å feste, og hun kan sitte oppe halve natta, men hun sover lenge om morgenen, gjerne til langt på dag, og hun sover "dupper" på dagtid.

Hun har derimot IKKE overskudd til å rydde, ordne opp i vanskelige situasjoner eller gå på skole.

For meg høres dette ut som en "typisk" depresjon.

 

 

Og jeg er bekymret for at denne diagnosen hun nå (kanskje) har fått bare blir en god unnskydning for å slippe å ta tak i livet sitt, noe som gjør at hun roter seg enda mer bort

 

 

Men OM det nå er dette hun har. Hvordan går man da fram?

Finnes det noen medisiner? Noen behandling? Hva kan hjelpe? Kan det gå over?

 

 

 

Hilsen bekymret (men noget oppgitt) storesøster...

 

 

 

[Snuppa!]

Det jeg har lest om ME virker det som en sikker diagnose. Jeg oppfatter en som har det som en person som ikke har krefter til å gjøre stort, selv om hun har veldig lyst. Ut ifra det du beskriver høres det ikke ut som din søster har ME.

[FrøkenSprøken]

Nei, det er jo det jeg stusser på også!

Men finner de diagnosen ut fra "et spørreskjema" eller kan de ta noen blodprøver eller en EEG eller noe?

Jeg kjenner at jeg liker fryktelig dårlig at hun har fått denne diagnosen

Samtidig lurer jeg jo på om det bare er noe hun finner på, da hun har tendensene til å sno seg unna, og denne diagnosen vil frata henne mange krav fra oss rundt...

[FrøkenSprøken]

Ehh...

 

Nå leste jeg den andre tråden om ME, og nå er jeg jo nesten sikker på at jenta bare lyver. Svarte også!

Hun kan umulig ha fått denne diagnosen når hun knapt har vært til utredning, kan hun vel?

Jeg VET at hun ikke har vært på noen av de store sykehusene i landet. Kan virkelig en vanlig lege på et lite sykehus gi denne diagnosen?

[Gjest Sekretøsa]

En diagnose på ME er ikke satt på en kjapp konsultasjon. Vi har pasienter på jobb som har vært til utredning leeeeenge, typ flere år, før de har konkludert med at det "kanskje" er ME.

[vildejenta]

ME er en utelukkelsediagnose, altså man kan ikke ta en blodprøve for og påvise det for eksempel. Man må testes for mange ulike sykdommer, og en ME diagnose blir stort sett stilt på bakgrunn av sykeshistorie og at andre sykdommer er utelukket..

Medisiner finnes ikke, det finnes diverse behandling, endel alternative måter, selvbehandling med aktivitetsavpasning o.l, og ja, det kan gå over, men det er ofte et langt tidsperspektiv.

Jeg er under utredning for ME, og har diagnosen kronisk utmattelsesyndrom, utifra det du skriver kjenner jeg meg ikke helt igjen, men det er mange grader av ME, men jeg for meg så er det at jeg har lite overskudd til alt, både jobb, venner, fest, barn, rydde osv, ikke bare enkelte ting...

[ellen-propellen]

Mannen min har ME og han fikk også diagnosen pga utelukking av mange andre sykdommer.

Han har også en tendens til å prioritere artige ting fremfor plikter. Men jeg skjønner det jo og.Jeg vil mye heller ha en mann som orker å leke med ungene, enn en som nettopp har klippet plenen.

Så han prioriterer hva han orker å gjøre siden han kjenner kroppen sin og vet hvor mye han orker.

Når han må gjøre større ting (feks bære ved) så blir han ofte sengeliggende i 3-4 dager etterpå.

Og det er flere grader av ME.Noen orker litt, noen orker ganske mye og noen orker ingenting.

Det kan være søsteren din prioriterer lek og morro fremfor plikter- og jeg klandrer jo ikke akkurat en ungdom for det:-)

Og en ting til som er viktig å huske på, det er legen som stiller en diagnose.Ikke vi familiemedlemmer. Selv om det gjelder en "skjult" sykdom.

Ville du sagt de samme tingene om hun hadde havnet i rullestol?

[Mamma+2]

Hei- jeg svarte på den forrige tråden om ME også....jeg har sykdommen og for meg høres det ikke ut som det kan vere ME din søster har....for at legene overhodet skal vurdere sykdommen så er første "krav" nettopp at man skal ha vert totalt utmattet i minimum 6 mnd.....og da menes ikke jobb, fest som en av kriteriene....høres nok mest sannsynlig ut som en depresjon ( uten at jeg skal si det helt sikkert da)...men depresjon var det første legene trodde på når jeg ble syk...da de ikke kunne tenke ME med en gang...det var en lang prosess....

 

Slik det virker så kan det være at søsteren din har hørt om ME og syns det virker litt likt og at kanskje legen har sagt at det kunne være ME....da er det jo noen som hører oppe i hodet sitt - du har ME....

 

Håper hun har noen som pusher henne litt så hun kommer til mer utredning evt får hjelp med sin depresjon...

 

Min erfaring er at jeg verken klarer jobb eller fest...kan klare noe sosiale situasjoner...men er da gjerne utslått flere dager etterpå....

[FrøkenSprøken]

Hei, og takk for svar.

 

Ja, jeg vet at det er legen som stiller en diagnose, men det jeg er i tvil om her, er jo nettopp om det stemmer at legen faktisk har stilt en diagnose, eller om dette er noe hun har kommet på selv, og noe hun bruker som en "unnskyldning".

 

 

 

Jeg synes det høres rart ut at hun har ME, ut fra slik jeg kjenner henne, og jeg synes det er rart at hun kan ha fått en slik diagnose så raskt, uten å ha vært til noe særlig utredning.

 

At jenta har en depresjon er det ingen tvil om, det har hun hatt i minst 6 år, og da synes jeg jo det er rart at de gir henne diagnosen ME.

Da skal jo en depresjon utelukkes?

 

 

 

Jeg liker ikke tanken på at hun lyger på seg en så alvorlig sykdom, men jeg er desverre redd for at det er det hun gjør...

[Gjest]

Jeg skjønner at du bekymrer deg og at du kan mistenke at hun ikke har det etc, men det er jo på en måte ikke din sak..? Hun er jo myndig.

[ellen-propellen]

hehe,var ikke meningen å kjefte:-) jeg er bare litt engasjert i ME saken siden min mann har det.Og vi opplever at andre (familie/venner) stiller spørsmål ved diagnosen siden han kan "noe". Jeg er så lei av disse evige debattene som kommer rundt skjult sykdom:-(

 

Men, han har ikke vært til psykolog eller psykriater for å utelukke en depresjon,det har fastlegen gjort.Den endelige diagnosen kom også fra fastlegen.

Min mann er 100% ufør,men fungerer kanonbra i perioder,og helt på trynet i perioder. Mange av symptomene hans kan likne klassiske depresjon symptomer med noget attåt.

 

Om du mener din søster er deprimert isteden for ME syk, så kontakt hennes fastlege.Gi han den informasjonen han trenger for å kunne vurdere henne videre.Han kan ikke gi deg informasjon,men du kan gi han.Og han kan jo heller ikke fortelle det til din søster.