Er jeg veldig hårsår nå?

[Anonym bruker]

Samboer kom igår og sa han skulle på avslutningsfest en helg i juni. Jeg har ingenting imot det før han sa hvilken dato det var. Det viste seg å være lørdag 12 juni, og den dagen har jeg bursdag

Det vil ikke bli en feiring slik det har pleid siden min mormor døde på bursdagen min ifjor, så i år ville jeg helst ta en rolig dag. Besøke graven til mormor(som ligger 3 timer unna her) og bare være med samboer og barnet vårt. Er redd for at det vil bli en tung dag, da dødsfallet kom veldig brått på og jeg og mormor hadde et nært forhold.

 

Så sier han litt surt "jaja da får jeg vel bare droppe den festen da, hvis du må ha meg her den dagen". Off... jeg visste ikke at han kom til å bli sur for dette. Avsluttningsfest har de jo på jobben hans hvert eneste år.

 

Verken jeg eller samboer er mye ute. Kanskje to ganger i året så normalt sett så hadde jeg ikke hatt noe problem med at han drar på denne festen. Helgen før skal han på utdrikkningslag og det er jo greit for det er jo bare en vanlig helg.

 

Så jeg sa at han kunne bare reise på den festen, for jeg orket ikke å krangle. Men nå blir ikke dagen som jeg hadde håpet på

 

Skulle bare ønske han sa at han droppet den avslutningfesten for min skyld. Men jeg vil ikke "tvinge" han til det.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg du er.

[Anonym bruker]

Hva med å ta med din mor?

[Anonym bruker]

Hun lever ikke lenger så det blir umulig

 

H.I

[millie+2klumper]

Skjønner deg veldig godt jeg. Hadde selv blitt dritt skuffet visst samboer hadde valgt en fest fremfor meg på bursdagen min.

[Anonym bruker]

Menn har ikke samme forholdet til datoer som mange kvinner har. For ham (og meg) er det irrellevant hvilken dato en nær og kjær døde. Poenget er at de er savnet. Besøke graven kan dere jo gjøre en annen dag. Jeg forstår deg også, men ikke ta det for gitt at han forstår tankegangen din sånn helt uten videre. Du må forklare.

[Anonym bruker]

Forsår deg godt.

Men min mann hadde også gitt blaffen.

Sånn er han.

[Kyllingbein]

Skjønner at det er litt sårt - men. Du kan jo dra dagen etter til graven? Hvis du tenker deg godt om så har det vel ingenting å si? Og bursdagen kan dere feire fredag. Så slipper du blande de to.

 

Lørdagen kan du jo bruke sammen med barnet bare dere to? Kanskje litt godt etter at han har lagt seg at du kan pakke deg inn med kakao osv og bare synes synd på deg selv. Trenger ingen mann for det. Er nesten bedre uten.

[Anonym bruker]

Synes du er hårsår ja. Skjønner godt at han vil være med på avsluttningen på jobben. Hadde skjønt deg om du fylte 30år f.eks og dere skulle feire dagen ordentlig.

Hadde aldri forventet at typen min skulle droppet en slik fest om han gikk ut så sjeldent du skriver, for å være med meg.

[Anonym bruker]

Jeg synes også du er litt hårsår. Men nå feirer jeg stort sett ikke bursdagene mine, kun barnas. Og din samboer hadde vel ikke det samme nære forholdet til din mormor som du hadde, derfor tenker han ikke slik som deg.

 

[Anonym bruker]

Bursdagen min har jeg egentlig ikke feiret siden jeg var 18 år(blir 25 år nå) Etter at jeg mistet mamma mistet jeg også lysten til å feire ting opp i skyene.

Jeg vet hvertfall at den dagen han mister en av sine kjære så kommer jeg ikke til å prioritere en fest fremfor å støtte han de dagene han trenger det.

Men vi er jo alle forskjellige.

 

H.I

 

[Anonym bruker]

Heh, for bursdagen din er jo bare en gang i året, men avslutningsfest har de hvert år....

 

Jeg ville nok ikke ha sagt noe imot det siden du ikke hadde noen konkrete planer, annet enn å sitte og deppe, likevel...

[Anonym bruker]

Nei jeg har heller ikke sagt noe imot det. Men nå har vi aldri tilbringt bursdagen min sammen de årene vi har vært sammen heller. Håpet at i år kunne være den første. Tidligere har jeg vært hos min mormor på en liten sammenkomst med nærmeste familie.

 

Planen min er ikke å sitte å deppe, men å være sammen med de jeg er glad i, men jeg har nå skjønt at det er for mye å be om.

 

H.I

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg.

[Anonym bruker]

Synes IKKE du er hårsår! Det er både bursdagen din og 1 år siden mormoren din døde og det er jo klart forståelig at du vil ha samboeren din hos deg. I hvert fall når du alltid har vært hos mormoren din på bursdagen din, og nå i år skal du plutselig være helt aleine. Jeg får vondt i hjertet av deg, ser i tråden at du også har mistet moren din. Skjønner veldig godt at du bare vil ha samboeren din og barnet deres hos deg på denne dagen. Hadde vært helt knust hvis det samme skjedde meg. Håper samboeren din skjønner hvor mye det betyr for deg at han er der for deg den dagen!