Er det noen her der far har hoved omsorgen?

[Anonym bruker]

I såfall hvorfor?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke tenker jeg.

Er ikke i en slik situasjon selv, men kjenner til to tilfeller. Der hadde begge mødrene stek depresjon og trengte hjelp.

[Anonym bruker]

ikke noen spesiell grunn.. jeg er ikke syk eller noe hehe..

jeg flyttet et stykke unna da vi gikk fra hverandre og hun vil heller bo hos far der vennene er. hun er 7 år, jeg har nå en samboer som har en datter på 8 som bor hos sin mor. hun kommer annen hver helg og en gang i uken, jenta mi kommer hver 3 helg. og så har vi en datter sammen på 1 år funker fint det

[Anonym bruker]

huff..fatter ikke hvordan du kan klare å føle at det funker fint å kun ha datteren din hver tredje helg. Jeg hadde ikke klart det..

[Anonym bruker]

Her har pappan hovedomsorgen. Jeg har fast samvær hver onsdag og annenhver helg. Ellers er vi fleksible og jeg er relativt ofte på middag hos dem, og er med på bursdager, avslutninger, og andre tilstelninger, slik at det i praksis blir mer enn dette, men gutten min er hos meg altså hver onsdag og annenhver helg.

 

Det var pappan som eide huset vi bodde i, og siden lillegutt hadde venner i nabolaget, og trives godt i barnehagen 100 meter fra døra, så ville det være vanskelig å skulle rive han opp fra det. Jeg planlegger å kjøpe et rekkehus litt nedi gata, men det er foreløpig usikkert økonomisk. Hvis jeg får til dette (mulig eksen min hjelper meg litt med det) så kan lillegutt fly litt til og fra når han blir eldre...

 

Han er uansett en pappagutt, og har alltid vært, og stortrives med å bo hos pappan sin. Det er sårt og vondt på en måte, men jeg vet at han har det godt, så det hjelper mye. Alt i alt mener jeg at det er best for gutten, da pappan er mer stabil enn jeg er på mange måter. Jeg blir fort sliten og setter stor pris på avbrekk og hvile, slik at jeg kan være den mamman jeg ønsker for gutten min. Jeg stiller opp på alle måter, og han vet at jeg er der 100 hva det enn skulle være selv om vi ikke bor sammen. Vi sier god natt god natt på telefonen hver kveld f.eks... Selvfølgelig bare smuler i forhold til å bo sammen... men, det hadde vært leit andre veien også...

[Anonym bruker]

savner henne jo selvfølgelig men du trenger ikke antyde at jeg ikke er like glad i henne eller ike like god mor som deg..

 

det er jo ingen som reagerer dersom det er far som ser ungen så sjelden.. hvorfor skal ikke en mor klare det? jeg er akkurat like glad i min eldste datter som babyen vi har hjemme hver dag og det vet hun!

 

23.24

[Anonym bruker]

Det finnes fire grunner

 

-Mor er død

-Mor er uegnet

-Begge foreldrene er enige om at barnet skal bo hos far

-Barnet er en ungdom som har valgt det sjøl

 

Jeg kjenner én enkemann, og to fedre som har fått gjennomslag for at mor er uegnet.

 

Er det noen som kjenner ett eneste tilfelle av at far har fått omsorgen for barn under 12 år, "bare" fordi han ble regnet som beste omsorgsperson, selv om mor også var mer enn bra nok, og ønsket omsorgen?

 

Det ville jo i tilfelle være hårreisende urettferdig mot vedkommende mor! Hvorfor skulle ikke hun også få ha sitt eget barn, når alle andre gode mødre (som ønsker det) får? For fedre er det greiere. De er likestilte, men ikke like likestilte som damene, dét må de bare akseptere. :-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til et tilfelle.. Moren la seg frivillig inn på rehab pga rusmisbruk. Hun ruste seg en periode med barnet på 3-4 år tilstede.

Så da er det vel bedre at faren tar seg av barnet?

[Anonym bruker]

Huff og huff for noen holdninger!