Noen flere her som er ung og usikker?

[Lillebabyd]

Jeg var hos legen igår, og fikk bekreftet min graviditet. Er ca 6 uker på vei, og har virkelig dårlig samvittighet fordi jeg har festet forrige helg.

 

Er heller ikke sammen med barnefaren, men han vet alt om det som skjer rundt og er negativ til det men heller ikke så gira på å få en liten en. Jeg er jo bare 17 år, så har så utrolig mye å tenke på. Har også en mor som ikke er så veldig støttende, og litt for selvopptatt.

 

Noen av dere som har erfaring med dette eller er i samme båt som meg?

[Tøvsjura]

Hei du! Jeg er kan ikke si at jeg er eller har vært i samme båt som deg, men jeg ble gravid som 16-åring (ca 2 mnd før jeg fylte 17) og hadde da vært i forhold med barnefar i 3 mnd. Vi valgte å beholde, til tross for at jeg var en smule usikker i begynnelsen, men alt har gått veldig fint. Vi er den dag i dag sammen på 6.året og venter vårt 3. barn i desember

 

P.s! Foreldrene mine tok det veldig fint, hans også selvom han strengt tatt ikke behøvde å tenke i de baner ettersom han er over 5 år eldre enn meg. Fikk masse støtte av venner, medelever på skolen, lærere og helsevesen ifm svangerskapskontroller osv

 

[aprilprinsesse2011]

Har erfaring med å bli gravid i ung alder.

Ble selv gravid i en alder av 17 år.

Var aldri snakk om noe abort for vår del, selv om vi begge var unge. Han er 3 år eldre enn meg.

Fylte 18 år 6-7 uker før fødsel.

Er idag ikke sammen med barnefar, men vi var sammen i 11 år. Har pr dags dato veldig god kontakt og et godt samarbeid om vår datter.

Hun fyller 13 i løpet av året.

Fikk fullført vgs og tok 3 år på høgskole, med datter på slep, og har fast jobb.

Har idag ny samboer, og er nå 11+2 uker på vei

[Lillebabyd]

Det hørtes jo kjempebra ut, men jeg er usikker i forhold til det at jeg ikke er sammen med faren og at jeg kanskje ikke er klar for det.. Men legen sa at jeg kunne skifte mening når jeg ville, og var ikke nødt til å gjennomføre aborten selv om jeg står på venteliste.

 

Har enda noen uker å tenke på, heldigvis.

Er jo studier som er veldig viktig for min del, og jeg ser jo nå at ting faktisk ikke er værre enn man gjør det til :-)

 

Tusen takk for noen gode og oppmuntrende ord

[Feminuch!<3]

jegg vil at du skal tenke litt på hvordan situasjonen din er nå.

har du jobb f.eks?

du må også tenke på hva du kan tilby barnet og alt det du må gi slipp på som en 17 åring. Du må å tenke at når ungen kommer ut så kan du ikke sette bort uungen hver heller for å feste elller sånne ting. Å få et barn er et stooort ansvar, hvertall hvis du ikke har mange rundt deg som kan stille opp.

Tenk på alt det som skal kjøpes osv. Dette er noe du er nødt til å tenke nøye igjennom og du må vite at du kan gi ungen det den trenger.

Å tenke at du får jo penger i fra nav etterhvert, er ikke en god løsning for å velge beholde et barn heller!

Nå sier ikke jeg at du ikke kommer til å klare det, for det gjør du heelt sikkert:) Men i og med at du er så ung så er det mye du må gi slipp på men samtidig mye man opplever sammen med et barn i stedenfor.

 

Jeg ble gravid når jeg var 15 og var heller ikke sammen med barnefaren. Jeg tenkte at jeg kunne absolutt ikke ta bort dett lille nurket i maven min! Jeg var10 uker på vei ca.

Men jeg var så heldig som hadde en søster som spurte meg om jeg visste hva det innebar og sa at jeg måtte gi opp alt av festing, det å kunne gjøre hva jeg ville, å tenk å når jeg skulle få meg kjæreste i den unge alderen...osv. Så jeg bestemte meg jo for å ta dt bort, og ble veldig lettet, og følte absolutt at det var det riktige der og da.Jeg adde verken økonomi, sted å bo eller noen til å støtte å hjelpe meg.

 

Sumasumarum: tenk på hvordan det vil bli å få en unge, den har du resten av livet. Og hvis du ønsker å beholde så kommer det alltid til å ordne seg, selv om det kan være tungt til tider. Men dette klarer du hvis du føler at dt er det rette for deg. Håper du ikke tok dette på noen slem måte, bare vært samme sted som deg, lit yngre bare.

Så krysser jo fingrene for om at alt går bra og du finner nok ut av det:)

 

lykke til klem fra

[Student89]

Jeg ble gravid da jeg var 17år, hadde vert sammen med barnefaren 4 måneder da jeg fant det ut.. Jeg synes da det hadde vet koslig med en baby, men valgte å ikke være egoist. Jeg gikk på skole, hadde null økonomi, og en hel del av ungdomstiden min igjen. Jeg og barnefaren var aldri ment for hverandre, og jeg viste det innerst inne at det ikke kom til å vare lenge. Jeg hadde store planer for livet mitt som ikke inkluderte en baby. Jeg angret veldig på aborten 7 måneder senere da barnefaren gjorde det slutt med meg.. Da tenkte jeg hvor egoistisk jeg var, men i ettertid har jeg finni ut at jeg faktisk ikke vare egoistisk i det heletatt, fordi jeg tenke på den babyen sitt beste, og at jeg ikke hadde muligheter for å gi den babyen det jeg synes den fortjente. Jeg tok abort da jeg var 8 uker på veg, kirurgisk. Og den dag i dag, angrer jeg ikke et sekund. Nå er jeg 21år har vert sammen med min kjære i 3 år, og venter en liten en i desember.

 

Hva du velger må bli ditt valg, det er faktisk et valg man må ta og stå for selv. Uansett. Du vil nok aldri komme til å angre på at du beholder babyen, for når babyen kommer kan du ikke ønske deg noe annet. Men husk, du har lov til å tenke litt på deg selv også, dine planer, utdanning, familie stiuasjon, økonomi osv

 

Lykke til <3 dette fikser du!

[Lillebabyd]

Tusen takk for gode ord til alle sammen altså!

 

Jeg har tenkt masse på dette i det siste, og jeg har jo igrunn bestemt meg for en uke siden at jeg ville ta abort. Fikk telefon fra sykehuset idag og jeg har fått time der 1. Juni, hvor jeg skal få snakke med en lege om hvordan type abort osv jeg vil ha. Og en aldri så liten ultralyd. Tror dette kan gjøre det litt vanskeligere for meg, når jeg faktisk får se det som vokser inni meg, men som dere sier så har jeg tenkt over hva jeg har å tilby ungen, og det er kun masse kjærlighet, og en heller litt dårlig økonomi. Jeg hadde kommet til å klare det hvis jeg hadde gitt slipp på alt, men det er jeg ikke villig til så tidlig i livet mitt. Dessuten har jeg jo store planer om å gå markedsføring på BI, noe som tar 5 år, så ideelt er det nok ikke nå.

 

Har også sett at mange mener at man tar livet av noen ved å ta abort, men slik tenker ikke jeg. Jeg vet det kommer en tid senere i livet hvor jeg kan få barn når jeg står skikkelig på egne ben.

 

<3