Oppfølgingssamtale med arbeidsgiver

[fjåsa1980]

Hei

Har vært sykemeldt siden februar og skal nå (litt sent) ha oppfølgingssamtale med arbeidsgiveren min. Gruer meg litt kjenner jeg, for nesten hver dag jeg er på jobb snakker hun om sykemeldingen min. Er 50% sykemeldt da jeg er utladet og sliten og trenger ha litt overskudd til den lille sønnen min på 2 år når han kommer hjem fra barnehagen. Sjefen min maser opptil flere ganger i uka på at jeg sikkert kan jobbe mer og at de vil tilrettelegge arbeidsoppgavene mine. Jeg jobber som butikksjef. Det jeg har prøvd å fortelle henne før er at jeg prioriterer hun i magen først, så sønnen min så får jobben komme som 3.prioritering. Kan jeg ikke ta meg av barna mine på en god måte må jobben vike noe. Ser ikke ut som hun forstår det. Og nå skal vi altså ha en oppfølgingssamtale hvor jeg vet hun kommer til å presse meg veldig til å jobbe mer. Men jeg har ikke lyst til det. Har det veldig bra slik jeg har det nå, hvor jeg både har litt overskudd til sønnen min og kan sove litt lengre på morgenen. Det trengs da nettene er ganske slitsomme, med en 2 åring som våkner om natta i tillegg til at jeg selv sover dårlig. Men vet ikke helt hva jeg skal si til sjefen min på møtet. Hun virker ikke veldig forståesesfull og kommer hele tiden med små stikk på at jeg er jo ikke syk og at jeg kanskje må innse at graviditet ikke er en sykdom osv. Jeg er ganske fortvilet. Noen som har noe råd hva jeg skal si på oppfølgingsamtalen?

[Maya:-)]

Hmm, virker jo som om sjefen din ikke er helt våken. Formuleingen må du nok finne ut av selv, men det jeg tenker er jo at så lenge man er sykmeldt så raker det faktisk ikke arbeidsgiver hvorfor du er sykmeldt men at det er en vurdering legen din og du har kommet frem til. Man kan jo selvfølgelig si det på en litt mer diplomatisk måte, men i bunn og grunn så er det du og legen din som bestemmer, ikke sjefen. Dessuten er jo butikkarbeid fryktelig slitsomt for en med voksende mage. Jeg hadde ikke vært i stand til å jobbe mer enn 50% dersom jeg hadde jobbet i butikk. Dessuten er "du er ikke syk du er gravid" argumentet så inmari oppbrukt. Det er jo helt riktig graviditet i seg selv er ingen sykdom og mange missbruker det å være gravid (noe som ødelegger for oss andre som sliter litt), men det er også veldig mange som faktisk trenger å ta vare på seg selv også. Det må jo være bedre for arbeidsgiver at vi er delvis på jobb enn at vi sliter oss ut og blir 100% sykmeldt.

 

Jeg får stadig spørsmål av jordmor om jeg tar vare på meg selv og om jeg ikke bør få en større grad av sykmelding. Lytt til kroppen din, det er viktig at du gjø det som kjennes trett for deg. Jeg er 20% sykmeldt pga. risikosvangerskap (to tilfeller som begge må følges spesiellt). Jeg hadde dessuten svangerskapsforgiftning forrige svangerskap så jeg må passe på blodtrykk etc i tillegg. Jeg tror selv at jeg kan gjøre alt jeg vanligvis gjør, men har innsett at det kan jeg vist ikke. Skal forsøke å jobbe 80% ut juni så er det ferie også går jeg ut i permisjon rett etter. Går det så går det, og går det ikke så er det babyen og meg selv jeg tenker på, ikke arbeidsgiver. Arbeidsgiver får dessuten dekket sykmelding grunnet svangerskap så de lider ingen økonomisk nød (så vidt jeg vet).

 

Vet ikke om dette var til hjelp. Men for all del ikke la sjefen din overtale deg til noe du ikke er engi i. Jeg får stadig høre fra min sjef at hun hadde helt problemfrie svangerskap og at begge barne sov hele natten fra de kom hjem fra sykehuset. Det hjelper veldig lite på mitt bekken

og min datter på 1,5 år som enda ikke sover hele natten og at jeg derfor ikke har sovet en hel natt på to år. Stå på og lykke til.

[Lykkelioggla]

Jeg forstår arbeidsgiver godt jeg. Det å si at du først prioriterer babyen i magen, så det andre barnet, så jobben, betyr jo at jobben kommer i siste rekke.

 

Og ja, jeg også prioriterer babyen i magen, deretter min datter på 3 år, så jobben, men det betyr ikke at jeg kan sykemelde meg. Sykemelding er til for de som er syke. Det er derfor jeg har valgt å jobbe 60 % nå i noen måneder. Jeg er sliten fordi jeg også har en 3 åring, men jeg er jo ikke syk. La ikke andre skattebetalere betale fordi du vil prioritere ting annerledes i livet ditt nå. Det bør du dessverre måtte stå for litt selv!

 

Ikke det at dette har noe å si for arbeidsgiveren din om du er sykemeldt eller går ned i stilling, men det har noe med verdier og holdninger å gjøre. Jeg tipper det er det din arbeidsgiver reagerer på!

[fjåsa1980]

Vil ikke si at jobben kommer i siste rekke. Er mange andre ting som kommer etter det. Men barna mine og deres velbefinnende kommer før jobben. Og jeg føler en må lytte til kroppen. Det må da være bedre at jeg jobber 50% og holder ut enn at jeg jobber 100% en stund og så møter veggen. Er jo bare jeg som kan kjenne hvordan min kropp reagerer på graviditeten. Ikke alle er som en sprettball i svangerskapet og sprudler over, mange sliter med å komme gjennom hverdagen. Og ja jeg vet at det er en del av det å være gravid. Men om man føler det er så tungt at en ikke makter det og legen synes at det er best for meg at jeg nå jobber 50% så ser ikke jeg på det som om jeg snyter på skattebetalerne.

 

Jeg vet også at man ikke er syk når man er gravid, men det kan komme mange ting med det å være gravid som gjør at man ikke klarer å fungere opptimalt.

 

Når det gjelder holdninger og verdier så føler jeg at når jeg ikke var gravid gjorde jeg alt for jobben,, gikk på jobb om jeg selv var syk om jeg ikke var sengeliggende da og jobbet stort sett litt ekstra hver dag uten å få noe overtid for det. Sendte pappaen på det meste av tilstelninger i barnehagen. Jeg prøver jo å gjøre det jeg kan. Var 3 dager på seminar med overnatting nå mens jeg gikk sykemeldt som er jobbing fra morgen til kveld uten å få noe ekstra fri eller noe av den grunn. Men jeg prøvde gjøre mitt beste og så lenge en prøver gjøre sitt beste må det være mer enn bra nok.

 

[Maya:-)]

Forstår ikke dette med verdier og holdninger? Du er selv 40% sykmeldt, HI er 50% jeg selv er 20% så vi har vist alle behov for å ikke kjøre på full guffe. Jeg har ingen dårlig samvittighet for å ha fri den ene dagen i uken jeg tilbringer på sykehuset, hver uke fra uke 16 og ut svangerskapet det i seg selv er en ganske stor belastning både fysisk og psykisk. Ser ingen ting i innlegget til HI som vitner om dårlige verdier eller holdninger, heller en sjef som maser på en ansatt som er sykmeldt, som oftest er det en årsak til det.

 

Du sier jo selv at du ikke er syk, men alike vel velger du å være 40% sykmeldt blir ikke det å kaste sten i glasshus? Kan det være at du har prioritert babyen og deg selv foran jobben? Ser ikke noe galt i det dersom det er behov for det, men beskyld da ikke andre for å ha dårlige verdier og holdninger.

[Lykkemams]

Stakkars deg, jeg forstår deg veldig godt, jeg!!

 

Det er ikke sjefen din som bestemmer om du skal jobbe mer (dvs gå ned i SM%), det er det du og legen din som bestemmer sammen - egentlig legen, på bakgrunn av det du beskriver av din situasjon!

Jeg synes du skal ta en samtale med legen din FØR du tar denne oppfølgingssamtalen, og vurdere grad av arbeidsførhet DER, før du vurderer det sammen med en sjef som virker lite empatisk og ganske så pushy...

 

Til dere som sier at gravide ikke er syke:

Neida, men det kan være en krevende tilstand å leve med som krever mye energi, særlig hvis man har små barn fra før og egentlig ikke får tatt seg inn noe særlig... Jeg mener at har man behov for en sykemelding når man er gravid, er dette IKKE å snylte på andre skattebetalere, for dette er å bygge fremtiden - på en forsvarlig måte!! Og det er OGSÅ en viktig jobb!!

 

Stå på i passe doser så dere ikke blir spist opp, jenter:

Ta vare på dere selv NÅ, snart er det en liten en som må tas vare på døgnet rundt!! ;D

 

Lykke til, fjåsa!!

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ sommerfugl]

Enig med deg her! Så lenge man gjør sitt beste så må det være nok!

[Lykkelioggla]

Hele poenget mitt er nettopp at ja jeg jobber 60 %, men det er ikke sykemelding. Jeg har selv valgt å gå ned til 60 % stilling. Det betyr at jeg taper penger på det selvfølgelig, men det er også mitt at jeg har valgt å prioritere slik. Jeg ønsker ikke at andre skal betale for at jeg ønsker å ha mer fri og kunne prioritere mitt andre barn og. Det må jeg stå inne for selv.

 

Er man syk skal man sykemelde seg, ikke fordi en ønsker å prioritere annerledes. Det er jo et paradoks at Norge har høyest sykemelding av alle land under graviditet. Det er ikke fordi vi er så mye sykere enn andre, men fordi mange velger å utnytte det gode systemet vi har. Heldigvis er de fleste legene nå klar over dette, men det er likevel vanskelig for dem å vurdere det eut fra kontroller. Alt i alt grunner det til holdninger.

[pittbull*fødeklar*]

Sensommerbarn_nr2.

 

Jeg syns faktisk du har helt absurde kommentarer å komme.

Nei graviditet i seg selv er ingen sykdom, men man KAN bli syk underveis.

Hva for en moral er det du lever etter når du prater om at de som sykemelder seg under graviditeten ikke stiller like mye opp for jobben og sjefen som alle andre??

Sier du disse tingene bare for å provosere fram en reaksjon eller mener du faktisk det du sier??

 

For det første så har faktisk ikke alle mulighet til å bare gå ned i stillings prosenten, og for det andre så syns jeg jaggu at det å VILLE jobbe selv om en kanskje burde vært hjemme for egen helses skyld er en ganske god arbeidmoral.

Jeg fikk svangerskaps forgiftning da jeg gikk gravid første gangen og ble sykemeldt og lagt inn fordi jeg var så syk.. vil det si at jeg er en dårlig ansatt fordi jeg ikke prøvde litt ekstra og var en skattesnyter?

Hadde ikke jeg lyttet til kroppen min og sagt ifra at jeg rett og slett ikke orket å jobbe mer fordi jeg var syk så kunne både jeg og sønnen min ha vært døde. Jeg var bare sliten og tom for energi da jeg gikk til legen, men det viste seg og være noe mer alvorlig.

 

Og vi som ikke har mulighet til å bare senke stillings prosenten og må jobbe 100 % og i tillegg som har en familie hjemme, ja vi blir slitne og ja vi sykemelder oss hvis det er nødvendig. Men det er ikke bare vi som bestemmer det. Syns DU skal prøve å jobbe 100% og ha et liv uten om uten å klage over vondt her eller vondt der eller sliten eller noen plager som helst så kanskje den stryta di får en annen låt etterhvert.

Selv om man ikke ser syk ut vil det ikke si at man ikke er det, man kan bli like mye syk under en graviditet som ellers i livet.

Du har tydeligvis ikke så veldig mye erfaring med det å ha litt utfordringer i svangerskapet så jeg syns du skal holde de ulogiske meningene dine for deg selv, helt til de faktisk har en mening.

Ja mange kvinner blir sykemeldte under svangerskapet, men det er faktisk mange som er SYKE og ikke bare later som.

 

Utrolig dårlig gjort å si at de som sykemelder seg og er gravid bare snyter på skatten. Neste gang du blir syk og er borte fra jobb så håper jeg tanken slår tilbake på deg. Kanskje du blir litt ydmyk og slutter å peke ned på andre.

[Linn2007]

Dette med sykemelding er et ganske sårt tema... Det er vel de færreste som føler seg vel med å bli stemplet som unnasluntrere fordi de ikke klarer å yte 100% når de er gravide. Men for å være helt ærlig og forhåpentligvis uten å støte noen synes jeg sensommerbarn har noen gode poenger. Synes det er riktig i gå ned i stilling dersom man har lyst og ikke et medisinsk behov for å ta det litt roligere. Men alle opplever sine svangerskap forskjellig, dette er mitt andre og jeg har vært mye dårligere denne gangen enn sist gang. Var sykemeldt i 1,5 uker pga kvalme selv. Ønsker helst å holde meg i jobb til permisjonen starter og må derfor støtte meg til at min samboer kan yte mer på hjemmebane enn jeg. MEN det skal sies at jeg jobber på kontor, jeg har vært i min stilling lenge nok til at det skal en del til for at jeg skal føle stress og jeg tror nok at mine kolleger tar hensyn til meg med tanke på tildeling av arbeidsoppgaver... (litt for mye faktisk, men det er en annen historie og egentlig ikke noe å tenke på). Men dere, er det bare mitt inntrykk eller er kvinnelige sjefer kjipere på dette enn mannlige?

[Miss Snow]

Syns det flere over meg sier er et viktig poeng. Det er legen som vurderer sykemelding. Det er ikke noe man kan bestille når man selv ønsker det.

 

Jeg ville sagt at legen vurderer det slik at det ikke er sunt for deg eller babyen å ta deg ut mer enn du gjør nå. Det er ikke din beslutning, men en kyndig person sin, som har som jobb å passe på at du og babyen har det bra. Det betyr ikke at du ikke kanskje kan jobbe mer senere i svangerskapet, men det er slik situasjonen er akkurat nå.

[fjåsa1980]

Hei igjen

 

Oppfølgingssamtalen gikk over all forventing. Fikk sagt at jeg føler maset henne om sykemeldingen gjør meg ganske stressa og hun sa hun forstod det. Jeg forstår veldig godt at hun aller helst vil ha meg i full stilling, men jeg prøver å lytte på kroppen og de signalene den gir meg nå underveis. Jeg fikk også sagt at det ikke er noen spesielle forhold på jobben som gjør at jeg er utladet og sliten, men at jeg ikke kan noe for hvordan min kropp reagerer på graviditeten og at alle reagerer forskjellig. Jeg også skulle ønske jeg var i fin form og bidra mest mulig på jobben, men ting er ikke alltid optimale. Vi ble ihvertfall enige om å kutte ned på en del av arbeidsoppgavene mine, da jeg i utgangspunktet har hatt de samme oppgavene som da jeg var i 100% i jobb. Hun sa hun var fornøyd med at jeg var veldig effektiv de timene jeg var på jobb, men at av naturlige grunner blir det mye som ikke blir gjort. Så nå har vi omstrukturert litt på min hverdag så håper jeg klarer å bidra ennå mer selv om jeg skulle fortsette være 50%sykemeldt videre.

 

Takk for alle tilbakemeldingene. At folk har veldig ulik oppfatning av det å være sykemeldt og spesielt pga at man er utslitt og ikke klarer over hverdagen slik den er til vanlig var ikke noe stor overraskelse. Man skal få lov å mene det man vil. Men man må også respektere at andre ikke har samme oppfatning som de, og hvis legen har lov å skrive ut sykemelding på grunnlag av det og ikke "faker" andre grunner når han skriver sykemelding føler jeg det er len egitim grunn for å være sykemeldt.

 

Imorgen skal jeg til jordmor og gleder meg til å endelig få snakket med henne. Er i uke 23 og kun vært hos legen hittil. Kanskje hun kan gi meg noe gode råd på hvordan bedre takle hverdagen og kanskje få tilbake noe av energien.