Kjenner du noen som har schizofreni?

[Anonym bruker]

Jeg har sett endle mennesekr med dette og synes det er en så merkelig men veldig trist, sykdom.

 

Lurer sånn på hva det kommer av, hva som utløser det.

De jeg vet om med denne sykdommen har hatt en svært vanskelig oppvektsmiljø med speiselle foreldre og7eller et svært slitsomt liv på mange forskjellige måter. Har du noen teorier om hvorfor noen får dette?

 

Jeg vet det går an å bli frisk og jeg skrive rikke dette innlegget for å henge ut noen. Jeg bare lurer og er nysgjerrig på hva slags "type" schizofrene dere kjenner?

[Anonym bruker]

Meg selv. Det er ikke trist. Verden er trist...

[Anonym bruker]

Ja jeg kjenner noen som har denne sykdommen, Personen hadde en frytelig tøff barndom men tviler på at det ga sykdommen den er nok heller medfødt. Og denne personen hører ikke stemmer, jeg trodde før at alle schizofrene enten hørte stemmer eller hadde flere personligheter. Men det stemmer visst ikke.

 

En herlig person når det er en god periode, smart og oppegående men har vanskelig for å klare verden utenfor huset. Og er derfor sjelden utenfor døren, og aldri alene.

 

Har kjent personen i 6 år nå og sett gode og dårlige perioder og er nok den eneste utenom familien som har funnets i personens liv over så lang tid som ikke er betalt for å si det slik.

 

Jeg har lært meg å lese tegnene og vite når jeg må trekke meg unna for å gjøre minst skade på vennskapet.

[Anonym bruker]

takk for svar..

men jeg bare lurer på hvorfor du ikke tror at en vanskelig barndom kan utløse denne sykdommen?

tror du ikke at varig stress i barns aller første sårbare år, kan være me dpå å ødelegge utviklingen av hjerne og gjøre en mer mottagelig for "sykdom" senere? det tror jeg

 

jeg tror ikke nødvendigvis det er sånn at man får psykisk sykdom pga feil kjemi og feil i signaloverføringene osv, men at det er stikk motsatt.

 

jkeg tror psykisk sykdom starter med følelsene våre, enkelt og greit og at dette påvirker biologien. jeg torr nok dette vil være det rådende synet om maaaange år'

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en person som har en schizofrenilidelse. Hun har en såkalt paranoid schizofreni, noe som for henne innebærer at hun med ujevne mellomrom faller i en psykose der det gjerne starter med at hun får det for seg at hendelser, andre menneskers utallelser osv handler om henne på en eller annen måte.. Etterhvert mener hun at ting på tv (gjerne nyheter, dokumentarer osv) er skjulte beskjeder fra kringkastningen eller myndigheten til henne og om henne.. Hun tror i disse periodene at alt rundt henne er iscenesatt for å lure henne med på laget på en måte, mens det i virkeligheten er noe grusomt som lurer bak, som skal få henne svak og mild og dermed lure henne på en eller annen måte. Hun sier selv at hun ikke vet helt hva hun tror hun skal bli lurt med på, men at det er svært alvorlig og veldig farlig, og at hun vil kunne miste livet og det som verre er.. Verden kan gå i oppløsning, har hun sagt... Hun blir svært på vakt og aggressiv av dette, noe som kan være forståelig hvis man setter seg inn i hennes virkelighetsbilde der og da..

 

Hun er en svært god venninne av meg, og jeg har pga hennes tilstand vært opptatt av og interessert i schizofreni, og det verserer jo mange tildels ulike teorier blant vitenskapsmenn rundt dette, men slik jeg har forstått det er det alltid arv OG miljø som skaper slike lidelser. Det er ganske stor arvbarhet, men man kan jo også arve en sårbarhet uten at det utvikler seg, så sånn sett må det nesten et uheldig miljø til også.. Men, noen kan arve en stor sårbarhet, mens andre arver en liten sårbarhet, slik at det for noen skal relativt små ting til for å så og si utløse en schizofreni, mens for andre må det mer til. Det som er sikkert er ihvertfall at alle mennesker kan gå inn i psykose hvis bare belastningen er stor nok.. Ikke dermed sagt at alle kan bli schizofrene, da dette jo er en spesifikk lidelse, selv om psykose er det mest fremtredende symptomet ved lidelsen.

 

Min venninne er nå medisinert, noe som for henne fungerer ganske godt. Hun har ikke psykotiske episoder lengre, men det betyr ikke at hun ikek lenger har en schizofrenilidelse. Det finnes også endel langtidseffekter ved schizofreni som er vanskelige å medisinere. Blant annet påvirker det hukommelse, affekt og motorikk på måter som vitenskapen forstår lite av fremdeles.

[Anonym bruker]

Schizofrini er en medfødt sykdom som er kronisk, altså en blir ikke frisk. Men kan bli medisinert og dermed få en bedre livskvalitet.

[Anonym bruker]

Man kan bli frisk av den sykdommen!!!

 

Jeg har mer tro på samtaleterapi enn medisinering av denne sykdommen. De medisinene som blir brukt i behandling, kan ofte gjøre livet enda vanskeligere for de som lider av det. DET HAR JEG SETT SELV

[Anonym bruker]

Det har skjedd at folk har blitt frisk av sykdommen, men det hører desverre til skjeldenhetene.

 

Det er svært naivt å tro at samtaleterapi alene skal kunne gjøre noen frisk i allefall. Noen kan bli bedre med langvarig terapi samt rett medisinering. Schizofrene har gode og dårlige perioder, men for mange er det ganske så dårlige prognoser.

 

Tviler sterkt på at du kan uttale deg slik dersom du noen gang har sett en umedisinert Schizofren. De har det helt jævlig.

 

 

[Anonym bruker]

Problemet er bare at du da bare har sett de få som samtaleterapi fungerer for - ganske enkelt fordi alle de andre (som f.eks selv nekter å ta medisiner) sitter på lukket avdeling.

 

Schizofreni er en svært alvorlig lidelse, og jeg kan godt være med deg på at samtaleterapi er et gode, men for de aller fleste som er middels til hardt rammet av schizofreni vil ikke dette være nok. Rett og slett!

 

Det finnes også endel misforsståelser rundt denne lidelsen, fordi noe som ser ut som schizofreni i virkeligheten kan være et enkeltstående psykotisk tilfelle. Det kalles schizofreni først når disse tilfellene eller episodene om du vil, er tilbakevendende, og diagnosen kan dermed bare stilles på bakgrunn av klinisk historie.. Hvis du skjønner logikken i dette, annie 23.09, så ser du at schizofreni er en lidelse man vanskelig kan bli frisk av.

 

[Anonym bruker]

Jeg har en bestevenninne med dette. Hun går opp og ned fortsatt, etter 20 år med diagnosen. Og jeg har også en slags ekskjæreste som har hatt det i 15 år. Han er friskmeldt nå.

 

Kan bare si en ting: det er ingen absolutter om den sykdommen. Det er en sekkebetegnelse, og ikke noen presis diagnose.

 

Man kan ikke vite på forhånd om en person som utsettes for det ene eller det andre vil "få" sykdommen - det kan skje med hvem som helst. Med andre ord er det heller ikke mulig å "forebygge" gjennom å sikre seg en lykkelig barndom, du kan bli schizofren likevel.

 

Jeg miusunner INGEN som har en psykisk lidelse, verken schizofreni eller en annen. Det er trist å være syk, for det begrenser et menneskes muligheter og utfoldelse.

[Anonym bruker]

En barndomskamerat av meg ble schizofren i ung alder. Han hadde alltid livlig fantasi, og til slutt forsvant han inn i en fantasiverden. Dette er nå lenge siden, og han vil aldri bli frisk. Slik som jeg opplever han kan jeg aldri tenke meg at samtaleterapi vil gjøre noe endring av situasjonen. Jeg tror at det er noe fysisk/kjemisk feil i hjernen hos mange psykisk syke.

Denne gutten kom forresten fra en veldig velfungerende familie, og ble ikke utsatt for spesielle traumer som jeg kjenner til.

[Anonym bruker]

jeg fikk diagnosen paranoid schizofreni for noen årsiden, hadde et psykosegjennombrudd og var lagt inn ei stund. gikk til behandling- samtaleterapi, hadde flere forskjellige medisiner, deltok i kunstterapi. ble veldig stor omveltning ilivet mitt å få denne behandlingen. Jeg hadde en helt gjennomsnittlig bardom/oppvekst, trygge rammer, omsorsfulle foreldre. men jeg slet psykisk allerde som barn, men var veldig stille og innesluttet av meg- det ble kalt beskjedenhet- så det ble ikke tatt tak i.

 

det er noen årsiden diagnosen ble satt, idag er jeg kommet meg over på den rette siden. Bor sammen med min snille og omtenksomme mann- jeg ble uplanlagt gravid, og i samråd med psykiater sluttet jeg på medisiner. Ting har gått veldig bra, også uten medisiner. Når jeg ikke er i permisjon jobber jeg 100%, i en helt vanlig jobb, har god kontakt med venner og familie.

 

Jeg hadde ekstra oppfølging av jordmor/fastlege/helsestasjon i svangerskapet og rett etter fødsel. De har vært veldig imøtekommende.

 

 

[Anonym bruker]

Det er langt flere som blir mer eller mindre friske av sykdommen idag enn for bare noen få tiår siden. Husker ikke de nøyaktige tallene, men tror det var ca 1/3 som blir så å si helt friske, 1/3 blir så bra at de kan leve et relativt godt liv utenfor institusjon for det meste, mens resten vil ha mer el. mindre alvorlige symptomer kronisk.

 

Medisinering er en svært viktig metode for å få bukt med de verste symptomene, f.eks. de plagsomme stemmene.

 

Ellers framholdes det i nyere forskning at arv i stor grad er bestemmende for utviklingen av schizofreni (blir antydet 50-60%). På 70-tallet snakket man om uheldige familieforhold og en schizofreniframkallende mor, men den teorien er nå helt forlatt. På den annen side har schizofreni en mye større sårbarhet enn andre, dvs de takler stress veldig dårlig (og det skal ikke mye til før noe blir oppfattet som stressende; det kan være "bagateller" som å gå i butikken, ta buss, være sammen med andre osv.).

[Anonym bruker]

"jeg tror ikke nødvendigvis det er sånn at man får psykisk sykdom pga feil kjemi og feil i signaloverføringene osv, men at det er stikk motsatt." sier HI

 

Hvordan vil du forklare at en person med diagnosen schizofreni og som blir medisinert for dette (dopamin antagonister) gjerne utvikler parkinsonisme. Og en med parkinsinisme som blir medisinert (dopamin agonist) kan utvikle schizofreni?

 

Jeg mener at sykdomen utvikler seg på gunn av overaktivitet av dopamin i hjernen. At vanskelige forhold hjemme/ negative opplevelser i barndom kan være med på å trigge til en mer alvorlig sykdom, kanskje at vedkommende også sliter med depresjoner eller bipolar lidelse i tillegg til den grunnleggende sykdommen schizofreni.