Bare jeg som ble litt småredd og provosert av Fødeavdelingen?

[Villa Perlesukker]

Huff var sikker på at den babyen ikke kom til å klare det.

 

Og for en jordmor... ble de presset til vanlig fødsel eller hva?

 

Takk Gud for at han lever satt her med tårer i øynene gitt.....

[serin@]

A gud, nei du var ikke alene... hadde helt vondt i magen og holdt pusten her jeg satt!

 

Fikk helt angst for å noen gang føde igjen...

[Gjest]

Ditta har gått meg hus forbi. Fins det noken plass å sjå det? link?

[Stratos med 3 barn]

Har ikke sett det programmet, men min første fødsel var slik. Helt ute av kontroll med en jm som ga pæng! Ved vaktskiftet skjedde mye riktig så fort og etterpå sto overlegen ved sengen min og beklaget behandlingen jeg hadde fått, tydelig lettet over at alt var bra med barnet.

 

Pga denne opplevelsen fikk jeg planlagt snitt med nr 2, men iom fødselen startet av seg selv før snitt dato ble det igjen ett h... på sykehuset

 

Nå skal snart nr 3 ut. Kan ikke si annet enn at jeg gruer meg for kontakten med alle shit folka som jobber der! Sorry, men sånn er det.

[Villa Perlesukker]

Huff stratos det høres ikke særlig bra ut. For en vond erfaring.

 

Sender en klem og luerer på når nummer 3 skal ut?

[Solunger aug-07 og april-09]

jeg kjente meg dessverre veldig igjen

Første fødsel endte i keisersnitt (dårlige rier og høy likestand). Fødsel nr. 2 startet med elendige rier og etter ei uke var gutten ute i ett helvete av en fødsel. Jordmor tøyde grensene og den såkalte lavterskel for nytt snitt var visst ikke tilstede. Og jeg var snill jente og sa ingenting! Har gudskjelov hatt to spreke gutter i magen!!!

 

Men jeg lurer litt på hva slags avtaler de hadde gjort på forhånd jeg da... Mor virket bestemt på at hun ville føde vaginalt, samtidig som jordmor sa at hun kunne ombestemme seg. Synes mannen var ganske negativ mot mor der ei stund!

[Lemonia]

Jeg hadde ingen som helst inntrykk av at jordmor presset dem til vanlig fødsel. Det var et ønske moren selv hadde, og jordmoren støttet henne i dette. Underveis i en fødsel kommer jo de fleste til et punkt hvor de føler de ikke klarer mer, da synes jeg det er riktig at jordmor oppmuntrer og støtter henne videre i stedet for å si at "nå tar vi keisersnitt". Moren ba jo selv aldri om keisersnitt underveis i fødselen, selv om hun visste at dette var et valg hun hadde. Hun kunne snudd når som helst, men gjorde det ikke. Så det var ikke jordmor som presset henne videre. Alle vet dessuten at vaginal fødsel er best for både mor og barn, så jeg ser heller ingenting galt i at helsepersonell i størst mulig grad ønsker at fødsler skal foregå slik, og det var jo ingen som helst fare på ferde her, det tok bare litt tid og det er helt vanlig. Var heller ikke i tvil om at babyen ville klare seg. Tror ikke det er spesielt uvanlig at babyer trenger bittelitt starthjelp. Det endte godt for alle parter. :-)

[Lemonia]

Enig i det siste der. Både jeg og mannen min satt omtrent og måpte til hverandre da vi hørte mannen sitte og kjefte på mor. "Det er din egen skyld at du har det sånn. Hadde du bare bedt om keisersnitt med en gang hadde du unngått dette, Kvinner har gjort dette før deg, har du lav smerteterskel eller?" Snakk om oppmuntring. Jeg fikk innmari lyst til å dra ham godt i ballene og spørre hvordan hans smerteterskel er. :-o

[Gulosten™]

Helt enig med deg, Lemonia. Det eneste jeg ville gjort annerledes som Doula var å fortelle faren at slikt ikke "sømmer seg". Jeg syns forresten ikke jordmora trengte å rope så mye til henne mot slutten der, men det kan hende det bare var stemmen hennes som var litt squeeky. Flott pusteveiledning fikk hun.

 

Ved fødsler utenfor sykehus (fødeenheter eller hjemme) må babyer som er så slappe overføres til sykehus. Og det går stort sett veldig fint

[Stratos med 3 barn]

Takk Gulesider & flokken ~ babysyk

 

Du det er under tre uker til, så jeg er litt på tå og hev om dagen. Det er så dumt for jeg er vanligvis veldig imøtekommende og positiv ovenfor fagfolk, men nå kjenner jeg at grensen er mer enn nådd! Redd jeg blir ei skikkelig hurpe pasient denne gangen :/

[Gjest]

Jeg vil å se, men jobba i går. Går det i reprise, eller ligger det på nett?

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg ble passelig forbanna på han idiotektemannen som kjeftet på henne som satt der i fødselssmerter! Har du lav smerteterskel eller???

 

????

 

Han hadde røket på huet og rævva ut døren ihvertfall. Ellers må jeg si at han lille gutten lå der og ikke pustet... Fikk helt klump i halsen jeg. Pustet lettet ut når han ga fra seg sine første skrik!

[Gjest]

Jeg har ikke sett programmet selv, men hadde mannen min beskyldt meg for lav smerteterskel hadde jeg snerret og sendt ham ut på gangen, he he. Smarte mannen sa ikke sånne teite ting heldigvis da.

[ano`num *17.03.10*]

Jeg ble sittende å si høyt "gi han en på tryne, gi han en på tryne" når mannen startet. Var flere ganger hun strengt tatt hadde hatt anledning til det også.....

Kjente det på kroppen! Hverken når smertene herjer eller i pausene i mellom er en strengt tatt i stand til å ta et valg som det der! Så sitter mannen å dytter henne ned. "Kan du ikke bestemme deg?" sa han jo også flere ganger.

 

Jeg synes fødselen ikke var så ille jeg!

JM sa jo flere ganger, også før fødselen startet; da hun var hjemme hos dem på kontroll at hun kunne ombestemme seg. Ikke engang da sa hun noe om at hun heller ville ha ks. Jeg tror hun ville ha sagt mer da, eller i det minste vært mer negativ til en vaginal fødsel om hun virkelig hadde ment at hun ville ha ks. Det er jo lett å rope på ting en ikke mener innerst inne når smertene jager kroppen....

JM sa jo også flere ganger i starten at hun kunne ombestemme seg.

Jeg tror jm vurderte fødselen for så langt kommet og så fint i gang at det ikke var nødvendig å gjøre inngrep da. Hun/de er nok også godt vant til at den fødende roper etter ting de ikke mener.

På en fødeavd kan en høre litt av hvert

 

Slutten av fødselen var nok jævlig. Men de sa jo hvorfor babyen slet. Det var ikke fødselen, men slutten og det at han hadde bæsjet før han kom ut. Det har ikke sammenheng med harde fødsler i seg selv.

 

Jeg ble også sittende å bite meg i leppa til det var helt klart at gutten var og ble i live! Enda jeg har opplevd det der in real. Vinkelen vi fikk se det fra er nok en av de verste. Med hodet som bare slang og pleierene som stresset og slet det de kunne. Sammen med glimt av superbekymrede foreldre.

 

Jeg tror ikke dama angret på at hun fødte vanlig etterpå, og at de "nektet" henne ks.