Jeg orker ikke dette mer...noe som hjelper?

[umuliusen]

Er det noen som har funnet noe som hjelper? Jeg er på randen til å ville ta vekk barnet for det er helt forferdelig å være kvalm hele dagen, dag etter dag etter dag...Jeg prøvde å bruke Sea Band. Syntes de hjalp en kveld, men så var det tilbake for fullt. Ingenting gir en glede når en har det slik..Ingen mat smaker, ingenting er greit lenger. Jeg holder på å gå inn i en depresjon tror jeg.. holder dette seg blir det neste året uutholdelig!!!....Hjelp...

[Lille Meg :)]

Hei du:) Jeg har det akkurat som deg! Er skikkelig uggen og kvalm, klarer ikke spise noe, og det gjør alt bare verre..

Jeg syns absolutt det er uutholdelig, og jeg har også tenkt tanken på at "nå fjerner jeg ungen", men slår det fort fra meg Tror de aller fleste tenker sånn innimellom alle vondtene!

 

Og du har sikkert hørt det tusen ganger, men det hjelper å spise litt hele tiden. Skjær opp et eple i biter, ha noen salte kjeks og småspis på dette hele tiden. Ta små biter, tygg lenge, og drikk vann til.

 

Hvis du har en veranda eller en hageflekk, vil jeg anbefale deg å sette deg ut. Jeg var skikkelig dårlig i går, men sola varmet så godt at jeg satte meg ut. Da fikk jeg frisk luft, og jeg følte meg bedre! Er sikkert noe med det å komme seg vekk fra innestengt leilighetslukt

 

Og nå drikker jeg eplejuice blandet med vann med kullsyre, og det var veldig godt. Og så holder jeg på med min 4 lollipop is

 

Og så tenker jeg hele tiden: 5 uker igjen nå, så går det sikkert over. Har markert på kalenderen, og jeg teller ned dagene. Når en dag er over, er det en dag overstått. Tenk på premien du får ut av dette. Og ikke minst med at når man er kvalm, er det et signal på at babyen har det bra!

 

Lykke til videre :)

 

[umuliusen]

TAkk for gode ord og tips. Ja, jeg prøver å spise hele tiden...mannen må kjøpe mat stadig vekk...Tror jeg må få kjøpt inn noen salte kjeks... Frukt blir jeg veldig sur av i magen og dermed kvalm...er lei meg for jeg har jo lyst til å spise sunt..

 

Er nok sant at det er lurt å få satt seg ut, men det må for min del være skyggen. Reagerer veldig på alt varmt.

 

Er utrolig for en luktesans man får når man har det slik. Jeg lukter alt mulig rart...fra støvet i sofaen hjemme til en eller annen nabo som klipper gresset og bruker olje i gressklipperen....Føler meg litt som et dyr med sterke sanser... :-)

 

Teller også ned..ser på kalenderen hver dag og håper at dette gir seg i 2.trim. Hvor langt er du kommet? Jeg er i uke 8 og 5 dager...

Vi får begge håpe det skal gå...og at det går over snart...

Lykke til du også :-)

[mamma til 2 vakre stjerner]

Hei!

Jeg har hatt det akkurat som deg. Trodde jeg skulle bli gal!! Føler så med deg, klem:-)

Det som har hjulpet for meg er riskaker, smaker absolutt ingenting. Disse stagnerte i allefall kvalmen:-) Man kan få Afipran mot kvalmen, ikke skadelig for barnet heller. Man må få det av legen:-) Jeg fikk dette og det hjelp mot kvalmen, men fikk desverre bivirkning

(1 - 100 kunne få birvirkningen) :-)

 

Hold ut!! Jeg er 11 + 1 dag og hver dag blir det bedre. Jeg og trodde at jeg ikke ville klare dette og ble depremert, men det blir bedre tro meg! Dette er mitt 2. svangerskap og hatt det sånn begge gangene:-) Kvalmen blir borte:-)

[Lille Meg :)]

Det med luktesansen kan jeg skrive under på altså! Lukter ALT! Og jeg bor i blokk, og det er en del utlendinger som lager sterk mat, og det lukter i hele oppgangen, og det er det siste jeg orker å lukte

 

Jeg er 7+2 i dag, og tiden går så sakte at jeg blir sprø! Hehe...

Jeg skal nå sette meg ut på verandaen i skyggen, og nyte frisk deilig luft. Kjenner at jeg har en bedre dag i dag enn ellers, og det skal jeg nyte.

 

Kjøp salte kjeks, og som det andre tipset: riskjeks. Genialt, at jeg ikke har tenkt på det!

Krysser av for hver dag som går, og prøver å gjøre det beste ut av hver dag, selv om det er helt umulig noen ganger

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg forstår deg så godt!

 

Jeg hadde en hel mnd der jeg var så dårlig hver eneste dag at jeg rett og slett ønsket å røske ut fosteret selv.. Jeg var så sint og lei og frustrert... gråt og var utrolig deprimert. Jeg klarte ikke å fokusere på baby, jeg klarte ikke å glede meg i det hele tatt.

 

Men litt sure epler hjalp, og bittesmå slurker av grapefruktjuice...

 

Nå er jeg kommet i 2.trimester, og det er helt over. Jeg er så lykkelig nå, og gleder meg bare til den lille kommer! Plutselig er det over..

 

Jeg vet det er vanskelig... sender masse varme klemmer og tanker til deg! Men, dette skal gå så bra så Når du kommer litt lenger, så vil du kjenne det annerledes, vil jeg tro...

[Lille Meg :)]

For dere som er kvalme: Har dere matlyst i det hele tatt? Akkurat i dag har jeg ikke vært kvalm, men har ikke lyst på noe av mat/godterier som jeg alltid pleier å ha. Så rart, samboer prøver å friste med den lekreste mat, men jeg vil ikke ha. For da når man kommer over i 2.trimester, når kvalmen forsvinner, kommer matlysten tilbake da? Savner matlysten min...

[umuliusen]

Takk for tips...riskaker vil jeg også prøve...Ja, jeg har ikke matlyst, men spiser for å ha noe i magen for på tom mage blir jeg kvalm. Men det er trist når ingenting smaker godt..

 

Bruker mye tid på å finne ut hva slags mat jeg kan få i meg...for det jeg hadde lyst på i går, har jeg som regel ikke lyst på i dag...sikkert siden jeg ble kvalm og kastet det opp etter at jeg hadde spist det...hehe...

 

Fikk noe medisin av legen(Afipran), men jeg tør ikke ta den..Har alltid blitt fortalt skrekkhistorier om Thalidomid-barna som ble født på 1960-tallet og jeg er veldig skeptisk til all slik medisin under svangerskapet...stoler ikke på legemiddelindustrien..

 

Har tatt av meg et par kilo..hva med dere?

 

 

 

[Lille Meg :)]

Har ikke batterier i vekta vår, så får ikke veid meg Men jeg har spist myyyye mindre enn hva jeg gjør til vanlig, er som regel veldig glad i mat og godterier. Så det blir spennende å se når jeg skal til kontroll på freda og se hvor mye jeg veier Burde i teorien gått ned noen kilo, men kroppen min er veldig bestemt og jeg går ikke ned i vekt lett for å si det sånn hehe

[umuliusen]

I dag har jeg hatt en fæl dag. Begynte med å kaste opp til morgenen...bare magesyre...Jeg tror jeg blir sprø. Alt flyter...masse rot, for jeg orker jo ikke å rydde lengre. Mannen har aldri vært flink til å rydde hjemme. Har han rydda ut av oppvaskmaskinen så tror han at han har gjort en hel masse. Tørker han brødsmuler vekk fra skjærebrettet så er han kjempestolt..Det faktum at han ikke har skylt og hengt opp kluten etterpå er ikke så viktig.....(=sur fille full av smuler...)

Har ikke noe mat som jeg har lyst på....vil bare gråte. Ikke noe å se på TV´n. Utrolig deppa nå.... Det er så utrolig urettferdig at noen seiler gjennom graviditeten uten noe besvær!!!

Ligger her hjemme alene dag etter dag etter dag...lukter vondt siden jeg blir så kvalm av å dusje.

 

Hvordan støtter deres menn/kjærester dere?

[Anonym bruker]

For å si det sånn, så føler jeg at det er minimalt med støtte her i gården. Jeg lå rett ut i nesten 3 uker, kvalm, uggen og dårlig. I tillegg hadde jeg en bacheloroppgave som skulle leveres, så når jeg ikke sov, måtte jeg sitte og skrive på oppgaven. Men da ble det rabalder, siden jeg "ikke gjør en dritt". Han mener at jeg har hatt det lett de siste tre årene siden jeg "bare" har gått på skole. Han jobber, men jeg mener at det er bedre å kunne dra på jobb, komme hjem uten å tenke på lekser og inneleveringer hele tida. Det eneste han gjør her i hjemme er å gå en tur med bikkja i løpet av dagen (Greit, han skal ha det at han går mye lengre turer enn meg), så kommer han hjem og rydder litt av smårotet mitt rundt omkring. Men det er jeg som vasker gulvet, tar oppvaska (har ikke oppvaskmaskin), vasker,bretter og rydder bort klær, lager middag, går med bikkja om mårran, på dagen og om kvelden. Men fremdeles mener han at han gjør mer enn meg, siden det er en heltidsjobb å rydde rotet mitt. Hver sin mening..

Så nå har jeg slutta helt å lage middag, gidder ikke stå og lave over grytene, for så å måtte ta oppvaska etterpå. Dessuten har jeg ikke matlyst, så jeg gidder ikke lag middag bare til en person.

 

Og ikke nok med det, om kveldene jeg var dårlig var det ikke noe sympati å få nei. Han hadde vondt i beina, ryggen, eller hodet. Så her er det hver mann for seg selv tydeligvis. Blir sprø jeg!

[umuliusen]

Rart med det, men det er godt å høre at man ikke er alene om å ha det fælt....

Håper det gikk bra på oppgaven din. :-)

 

Jeg har store problemer med å finne mat nå som jeg kan klare å få ned...Kan lage middag til meg selv, men ender opp med å sitte å plukke i den...Hvor langt er du kommet "anonym"?

 

Jeg tviholder på håpet om at dette snart må bli bedre.....krysser fingrene for oss alle!

[Lille Meg :)]

Får snart svar på oppgava, så jeg er kjempespent på hvordan det gikk Litt vanskelig å sitte og gjøre sitt beste oppi en slik viktig oppgave når man finner ut at man er gravid og blir kvalm og fæl

 

Og jeg er 9+5 i dag, og du og du for en forandring fra da jeg la inn et av de første innleggene her! Er ikke kvalm mer! Juhuu! Greit, jeg er ikke helt som jeg var før, kjenner at jeg ikke vil ha godteri eller brus (like greit ), men mat går ihvertfall ned

 

Jeg hadde virkelig ikke tro på at jeg noen gang kom til å bli "u-kvalm", men nå er det skjedd Åssen går det med dere nå da? Og det var jeg som glemte å huke av anonymknappen

[umuliusen]

Så heldig du er som ikke er kvalm lengre, :-) det høres deilig ut!

 

Jeg har vært på ultralyd i dag (får ekstra oppfølging siden jeg har mistet to ganger før) Der fikk jeg se en aktiv liten krabbat med et fint hjerte som slo...Gynekologen sa det var helt spesielt klare bilder på ultralydskjermen så hun brukte lengre tid enn vanlig på å vise meg...Det var ganske fantastisk...

 

Nå tenker jeg at selv om jeg er kvalm så er liksom "premien" som venter en gang før jul blitt litt mer tydelig...da er det nesten så det er greit å være kvalm...nesten ... :-)

 

Vi skal nok klare oss :-)

[Lille Meg :)]

Du er heldig som har fått høre hjertet slå Det må være fantastisk! Skal til legen når jeg er 13+0, så håper jeg får høre og se litt diverse da

 

Jeg har tenkt hele tiden at over nyttår så kommer den største og beste gaven noensinne, så det å være kvalm en så liten del av livet må man bare tåle Men fy flate så jævlig det er til tider! Uffåuff...hva vi kvinner ikke klarer sier bare jeg! Fantastiske mennesker er vi =)

[umuliusen]

Jepp!!

 

Jeg går og venter nå som jeg har gått over de berømmelige 12 ukene....gir kvalmen seg eller ikke....Har lest at noen må vente til uke 14 og andre må vente helt til mot slutten....

Skal skrive mer om det gir seg :-)

[mo9x]

Jeg er i uke 37 og er kvalm og kaster opp fortsatt... Akupunktur pluss ro i kombinasjon hjalp en periode, men ikke nå lengre.. æsj!

 

Gleder meg til jenta snart kommer så det blir slutt på alle disse "porselens-talene"

 

Lykke til alle som sliter, det er ingen som begriper hvordan det kan være - hvis de ikke har opplevd det selv, Jeg er sjokkert over hvor dårlig man kan bli.. (og det frister absolutt ikke med flere svangerskap..)

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 30 og fortsatt kvalm!! Ser hun over meg skal ha jente og er i uke 37... Jeg skal ha gutt denne gangen (har 2 fra før), og trodde det var fordi det var gutt... Men da bare gir jeg opp å håpe at det går over - og jeg vet jo at det er verdt det! Men jeg blir også litt smådeppa av dette.

 

Sitter og spiser babygrøt hver morgen (det smaker ingenting, og fyller litt i magen), så venter jeg 1 1/2 time før jeg spiser et lyst knekkebrød med gul ost. Så blir det litt bedre til lunsj og middag, men så er det på'n igjen om kvelden... Det hjelper LITT med varm mat (særlig hvis andre lager den..), men det som "funka" en dag, funker plutselig ikke neste...

 

Så lykke til, dere som skal holde ut et langt svangerskap, håper det gir seg når det skal, etter 12-14 uker...