Det er "litt" sykt...

[Anonym bruker]

Så du tenker ldri at noen får "som fortjent". Du ønsker voldtektsmenn og de som har forgrepet seg på barna dine alt godt?

 

Jeg sier ikke at jeg gjør noe for å straffe disse menneskene, jeg forteller ikke en gang andre hvordan de oppførte seg som barn og unge. Hvorfor skal jeg tilgi dem, de har jo ikkeen gang bedt om det. Hvorfor skulle jeg ha dem som venner på FB eller møte dem i "festlige" sammenkomster?

[Anonym bruker]

Jeg har da ikke bedt om at deskal fengsles. Det de gjorde burde helt klart fått konsekvenser da det hendte. Nå erdetselvfølgelig for lengesiden, men jeg trengerikketilgi dem avden grunn. Hvorfor skullejeg det.

 

Uansett var de ikke barn lengre desiste årene. Når man blir 16 -19 årgamle bør man begynneå forstå hva man driver med.

[Anonym bruker]

Når man er 16-19 blir det noe annet enn om det er barn. Da kan man straffes for det, for mobbing er faktisk straffbart. Og ja, det burde ha fått konsekvenser da det hendte. Noen sviktet deg grovt i og med at det ikke ble gjort. Men jeg synes allikevel det er utrolig smålig å ønske voksne mennesker vondt for noe de gjorde som barn. Som sagt annerledes dersom de var lagt oppe i tenårene.

[Anonym bruker]

Jeg mener at voksne mennesker skal straffes for det de gjør, jo. Men jeg mener at det er primitivt å ville straffe folk for det de gjorde som barn.

 

Sier ikke at du skal tilgi, sier bare at jeg synes du er et ynkelig menneske som håper på og vil glede deg over andres ulykke. Må være tragisk å være så ´"liten".

[Anonym bruker]

Jeg ser det ikke slik. Det er jo ikke sån at jeg daglig tenker på at jeg ønsker disse menneskne vondt, men når det skjer tenker jeg at det er til pass for dem. Det skader ingen. Hvorfor skulle det være ynkelig? Om jeg hadde oppført meg mot dem som du gjør mot meg og noen andre i denne tråden, ved å gå inn for å nedverdige oss, ved å fortelle oss at vi er små og ynkelige for å føle som vi gjør vil jeg derimot si hadde vært ondskapsfullt og hevngjerrig. Det er ikke nødvendig å si alt man tenker.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes dere er ynkelige som mennesker når dere godter dere over andres ulykke. HI ber om å få andres synspunkter, og hun får mitt. Jeg forakter mobbere, men jeg mener at slike som dere ikke er et hakk bedre. Det er ikke rart det blir krig i verden!

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ser forskellen på å tenke og å handle så deg om det. Husk at krig kommer ikke av tanker, men av handlinger. Hva du tenker skader ingen, men hva du sier og gjøre kan skade.

[Anonym bruker]

Det er jo du som er dum hvis du ikke ser hvor negativt skadefryd er.

[Anonym bruker]

Hadde ikke villet lagt til folk som har vært jævlig med meg.Skal de tro det er helt greit da?

[Anonym bruker]

Hvem sier det er dumt? Hvis det gir HI noe possitivt så er det bra. Uansett ikke bare enkelt å styre hvordan man føler for folk som har mishandlet deg eller liknende.

[Anonym bruker]

Dette var en ekkel tråd med mye moralisering, der mange ber HI være overbærende osv i forhold til dem som mobbet.

 

Huff, jeg blir helt dårlig. Og personkarakteristikker hagler, med diagnoser og det hele, fra moralsk opprørte og fortørnede dibbere som syns det er sjokkerende at HI av og til godter seg over at noen mennesker ikke har det helt fjongt.

 

Jeg syns noen av disse fortørnede damene driver med enda mer mobbing. F eks er det mobbing å ta mannen og ikke ballen... Kanskje virker de til og med litt engstelige, lurer muligens på om de selv har en sånn venn? Som de ikke var helt grei mot i gamledager...?

 

Nei, barn er ikke kriminelle og skal ikke i fengsel, men HIs gamle venner er faktisk voksne nå. Hvis de tar avstand fra sine handlinger, kan de fint klare å si det, men de er sikkert flaue. Hvis de lar være, forteller det også en hel del!!

 

Jeg husker godt en jente på 12 år som vi holdt utenfor i en periode, og ikke var snille mot. Det varte ca et år; etterpå ble hun del av gruppa igjen og opplevde sannsynligvis resten av skoletida som helt grei. Men jeg er sikker på at hun selv husker det godt likevel - det er ikke mulig for et mobbeoffer å "glemme" sånt. Hvis jeg treffer henne i dag (jeg har ikke sett henne på minst 25 år) vil jeg måtte si noe om det og innrømme at jeg veit at det ikke var snilt.

 

Jeg selv i dag har ikke makt over hva jeg gjorde som 11-åring, og jeg kan ikke straffe det barnet som gjorde de tingene, men vi visste godt at det ikke var riktig, og jeg er som 40-åring fint i stand til å si det høyt. Blir jeg venn med noen på FB som jeg har vært slem mot (heldigvis var det ikke flere enn den ene) så må jeg regne med at vedkommende husker det! Da har jeg bare to valg: fortsette å være slem (dvs tilgi meg selv og ikke be om unnskyldning) eller være grei (si at jeg ikke likte det vi gjorde, at det var dårlig, men at jeg gjerne vil være hennes FB-venn som den personen jeg er IDAG.)

 

Etter mitt syn kan HI godt unne seg en liten latter, ettersom hennes såkalte venner ikke har tatt tak i dette. Det er deres jobb, ikke hennes. Men dersom det skyldes stivnet bitterhet, kan det hende hun skal heve seg over dem, slette dem og aldri mer tenke på dem, det er (for noen) nyttigere.

 

Og dere i den fornærmede, rasende flokken som kakler ut diagnoser og annet oppgulp: ikke være redd. Hvor stor er egentlig sjansen for at akkurat HI skal være en av dine FB-venner....?

[Anonym bruker]

Kan skrive under på den.