Det er "litt" sykt...

[Anonym bruker]

Etter å ha gransket mine motiver, er konklusjonen at jeg er venn med flere på Facebook stort sett for å observere om deres onde handlinger kommer til å slå tilbake på dem.

Dette er nemlig personer som oppførte seg j****g mot meg på ungdomsskolen. Der hadde jeg ingen venner.

Innrømmer at jeg lurer på om dette slår tilbake på dem senere.

 

Sånn, nå kan dere fordømme meg. Værsågo!

[Anonym bruker]

Det eneste du oppnår er nok at de sitter å ser på ditt liv og godter seg over hvor patetisk du har det.

[Anonym bruker]

Eh ja... et nytt slag midt i trynet. Takk skal du ha!

[Anonym bruker]

Ja, men det er jo sant. Jeg legger aldri til noen jeg ikke liker på Facebook. Har ikke noe som helst ønske om at ubehagelige mennesker skal sitte og "spionere" på meg og mine venner.

[Anonym bruker]

11:38, hva er vitsen?? Makan!

[Anonym bruker]

Akkurat sånn har jeg det og HI...

Deilig følelse å se når folk man har blitt plaget av faktisk har det ugreit nå

[Anonym bruker]

Enig med 11.38, de som mobbet deg før har nok ikke noen mer "edle" motiver med å late som de er vennen din enn det du har. De har lyst til å godte seg over livet ditt og gjerne finne ting de kan sladre om til gamle kjente.

[Anonym bruker]

En plagsom tanke. Men uten å være venn med dem får jeg jo ingen info :-) -uff, det høres stygt ut dette her.

[Anonym bruker]

Når jeg ser hvordan de snakker innsmigrende på Fb, blir jeg litt kvalm. For eksempel ei jente som alltid snakket til meg i en aggressiv tone (de få gangene hun sa noe). På Fb er hun så positiv og smiskete at. Isj... Folk skulle bare visst hvordan hun behandlet meg i alle år. HI

[Anonym bruker]

For noen små, patetiske mennesker dere er! Håpe at andre menneskers liv skla bli ødelagt slik at dere kan godte dere over det?

 

Jeg ble også mobbet gjennom nesten hele grunnskolen. Brukte mange år på å komme sånn noenlunde over det, og noe tror jeg alltid vil sitte i. Men jeg vet at de som mobbet meg er helt andre mennesker i dag. Mobberne eksisterer ikke lenger. I dag er de reflekterte, oppegående småbarnsforeldre som jeg vet at skammer seg over hvordan de oppførte seg. Folk forandrer seg faktisk!

 

Jeg synes det at dere ønsker andre mennesker vondt mange år etter at det skjedde og ønsker å rulle dere i skadefryd gjør dere til mye verre mennesker enn mobberne. Og det mener jeg! Skremmende er det.

[Anonym bruker]

Du er åpenbart ikke normal i hodet, hi. Antakelig var det en grunn til at du ble mobbet.

[Anonym bruker]

Selv om 13-åringer teknisk sett er barn, syns jeg ikke det forsvarer å oppføre seg på en ond måte. Jeg oppførte meg ikke dårlig mot dem... Og jeg var ikke eldre jeg heller.

[Anonym bruker]

Det forsvarer det ikke, men det forklarer det langt på vei. Folk forandrer seg! Vanligvis, i alle fall.Du har åpenbart ikke forandret deg. Du tenker som et barn, og oppfører deg som et ondt og patetisk lite menneske.

[Anonym bruker]

Umodenheten lyser av HI.

[Anonym bruker]

"Mobberne eksisterer ikke lenger. I dag er de reflekterte, oppegående småbarnsforeldre som jeg vet at skammer seg over hvordan de oppførte seg. Folk forandrer seg faktisk! "

 

Sorry, men min erfaring er motsatt. Mobberne er slett ikke blitt reflekterte mennesker og barna deres følger i deres fotspor.

[Anonym bruker]

Oppfører meg ikke dårlig ved å være venn med noen på Fb? Har ikke gjort noe annet, bortsett fra å starte denne tråden her.

Og det er ikke alle som klarer å komme seg igjen etter mobbing. De blir ikke sjelden uføre og dør tidlig. Selv klarer jeg ikke å ha full jobb. Det mener du vel er min egen feil?

 

Dessuten; hvis de folka hadde forandret seg så veldig, burde de ha bedt om unnskyldning.

[Anonym bruker]

En helt normal reaksjon at man ønsker "hevn" eller "triumf" over sine tidligere plageånder ved å kunne kontrollere om det går dem ille. Du er over hodet ikke syk, men helt normal i hodet (jfr anonym 12.26)!!

 

Det er en del av deg som fremdeles er det barnet som ble plaget, og den delen av deg ønsker nå å få en slags revansj over sine plageånder fra barndommen.

 

Men hvor fruktbart det er for deg, er et annet spørsmål. Du burde kanskje heller ha prøvd å fokusere på dine egne triumfer, hva du selv har oppnådd og din egen lykke, heller enn å lete etter andres ulykke. Jeg tror det beste hadde vært å slette disse som venner- selv ble jeg også mobbet og er ALT for stolt til å skulle legge til noen av disse som venn i dag. Jeg har jo ingen interesse av dem eller kontakt m dem i dag. Hvis du likevel føler at dette er så viktig for deg, å få en closure ifm hva de gjorde mot deg, burde du kanskje bare tatt dette opp med dem. For å høre hva de tenker om sin rolle i deres forhold i den perioden, og fortelle dem hva deres oppførsel gjorde med deg. Sjansen er stor for at de nok alt vet det, og med voksne øyne ser at de var ondskapsfulle. Og om de ikke gjør det kan det kanskje være på sin plass at de reflekterer over det i dag..

 

 

[Himmel og hav]

Det som er "sykt" i dette her er at du, HI, fortsatt lar disse menneskene som gjorde deg vondt ha en del i og har makt over livet ditt. Som barn så måtte du omgås dem, og de fikk påvirke og ta stor plass i tankene dine. Og det gjør de fortsatt.

 

Du følger med på dem, tenker på dem, håper på at det skal gå dem ille, at "karma" skal hevne seg på dine vegne. Alt dette stjeler energi fra deg. Du er opphengt i et mønster der hevn og rettferdighet hører sammen, men det gjør de ikke. Det er ikke slik at om det går dårlig med mobberne så vil du føle deg bedre, få det bedre eller føle at du har fått en slags "kosmisk oppreisning". Det eneste som skjer er at du fortsatt henger fast i fortida og fortdias hendelser, og den eneste du hindrer i å legge dette bak seg er deg selv.

 

Jeg fordømmer deg ikke, men jeg tror du kan bruke tida og energien din på en bedre måte.

[Anonym bruker]

Enig i at de burde ha bedt om unnskyldning.

 

Du er "venn" med folk på fb fordi du håper å en gang få lov til å godte deg over at noe går galt i livet deres. Ser du ikke selv hvor sykt det er? Du skriver det jo selv i overskriften, men jeg ville gjernet "litt". Det er syk oppførsel av en voksen person. Og for en makt du lar mobberne ha over deg! Du VIL jo tydeligvis ikke bli ferdig med dette og komme deg videre. Du lar faktisk mobbingen du ble utsatt for gjøre deg til et innsnevret og dårlig menneske. En som fryder seg over å se andre har det vondt. Hvorfor i all verden tillater du det? I stedet kunne du ha hevet hodet, slettet dem fra vennelista og gått videre med livet.

 

Jeg vet jo ikke hva som skjedde med deg, men jeg skulle gjerne ha sett dokumentasjon på påstanden om at mobbeofre "ikke sjelden blir uføre og dør tidlig". Selv hadde jeg et helvete fra jeg var ni til jeg var 16. Vi bodde på et lite sted, så det var absolutt ingen andre å være sammen med, det var en barndom og ungdom i total isolasjon. Det var ubeskrivelig tøft å komme over det og det selvbildet jeg hadde, men jeg klarte det, i alle fall langt på vei. Og ikke pokker om jeg skal leve resten av livet mitt som et duknakket offer! Jeg har tatt en lang utdannelse, og jeg er dyktig i det jeg gjør. Ingen kan se at det av og til finnes en redd liten jente inne i meg. Det er ikke hun, og dermed mobberne, som skal få styre mitt liv!

Jeg mener at dette langt på vei er viljestyrt. Jeg tror det må være kun i helt ekstreme tilfeller at mobbing i barndommen/ungdommen medfører at man ikke kan jobbe fullt som voksen. Enten forteller du ikke alt, eller så er du fornøyd med et liv i selvmedlidenhet. Jeg er ikke snill mot deg nå, men dette mener jeg! Du velger selv om mobberne skal få styre resten av livet ditt. Søk hjelp dersom du har det tungt. Og dersom du har gjort det tidligere, søk mer hjelp! Ta ansvaret for ditt eget liv, og for den personen du er.

[Anonym bruker]

Det beste hadde vært om man hadde kunnet glemme. Men det er vanlig å "lete opp" noen som har gjort en vondt for å se hvordan det går. Er f.eks. et vanlig tema i westernfilmer at en fyr slipper ut fra fengsel etter mange år, og så bruker han de neste ti åra på å ri rundt og lete opp dem som fikk ham fengslet.

Har dere ikke sett Clint Eastwood? :-)

[Pengetreet]

Den eneste du straffer med å bruke energi på å pleie bitterheten din er DEG SELV.

 

Bruk heller kreftene dine på å skape deg et godt liv, på dine egne premisser. Du har kjent på det å føle deg liten, gjennom mange år nå. Hva med å finne styken som ligger inne i deg? Er ikke det på tide?

 

Jeg fordømmer deg ikke, men håper at du kan snu opplevelsen e dine til noe mer fruktbart enn å pleie bitterheten.

 

Husk at de som mobber heller ikke er trygge i seg selv, når de føler at de må tråkke ned andre for å føle seg bra.

 

[Anonym bruker]

Jeg vurderte å gjøre det samme selv, men har valgt bare å la være å svare på alle forespørsler fra dem, hverken "venneforespørsler", invitasjoner til klassetreff eller andre ting. Om de lester noe om meg på FB så gjør ikke det noe. Der ligger det ingen sensetive opplysninger, ikke en gang et bilde.

Når jeg hører at ting går galt i livet til de værste av dem, som skilsmisser ol, tenker jeg bestandig at de fortjener det.

[Anonym bruker]

Det at det skal være synd på mobberene fordi de selv er utrygge ol er bare tull. Sttestikken viser at mobberene blir vesentlig mer "vellykkede" enn offrene. De færreste har dårlig samvittighet for oppførselen sin men forklarer det med at offeret var "rar" eller fortjente det på andre måter.

 

Jeg ser ingen grunn til å tilgi dem som slo og sparket, nektet å gå på skolen om de måtte jobbe sammen med meg, skrev stygge ting med sprittusj på veggene om meg, holdt meg fast og tisset på meg osv. De ødla 8 år for meg, og jeg brukte ytterligere 5-8 år på å komme gjennom det. Om de skulle få lide like mye så synes jeg de fortjener det.

[Anonym bruker]

De gjorde det som barn. Du som voksent menneske er fremdeles sint på barn og vil at de skal lide. Du er for barn i fengsel, skjønner jeg?

[Anonym bruker]

For en tragisk person du er, 13.41. Noen klarer ikke å vokse opp i hodet, men nyter sin egen offerrolle.