Trenger tips til den STORE leggekampen

[snille_snille]

Etter en lang ferie og flere reiser til familie har mini (7 mnd) blitt bortsjemt med å ligge i sengen med meg om natten. Han nekter å sove i egen seng og slår seg helt vrang.

 

Vi har utsatt den store kampen til helgen slik at vi har 3 netter hvor både jeg og pappa har fri neste dag. Noen tips til hvordan vi bør gå frem? Her er oppsummmert hva som er problemet:

 

Han ammes før han skal legge seg, ca kl 19. God og mett prøver jeg å legge han i sengen. Med en gang jeg legger han oppi sengen blir han helt hysterisk og begynner og skrike. Det er helt umulig å trøste han oppi sengen sin (han begynner fort og hikste og da er på en måte løpet kjørt og eneste måten å roe han på er ta han opp og han sovner i armene våre, Hvis vi ikke tar han opp hikser og skriker han til han kaster opp). For å unngå hiksting tar vi han opp etter han har skreket en stund, roer han ned og prøver å legge han ned i sengen igjen, med en gang vi nærmer oss sengen starter han å skrike igjen.

 

Jeg er helt desperat etter å få løst problemet, kveldene mine er helt bundet nå siden han kun roer seg hvis jeg ligger med siden av han i vår seng! Kan også nevne at han har problemer med å bytte søvnsykluser selv og våkner hver time og jeg må inn og hjelpe han videre...

 

[Trøtt som en dupp]

Åhhhh.. det er som jeg skulle ha skrevet innlegget selv!

Tuppa mi er også 7 måneder og er på samme måte. Slår øynene opp og illskriker når kroppen treffer madrassen. Roer seg ikke før hun blir tatt opp og sovner i armene før det samme skjer igjen når hun blir lagt ned. Har tenkt at det er på grunn av tenner at hun har vært slik, men fortenna kom opp for noen uker siden og jeg synes ikke det har blitt noe bedre. Men hun har de siste dagene begynt å sikle noe voldsomt, så kanskje det er flere i gjære?

I tillegg våkner hun ofte etter at hun har sovnet og sovner ikke før hun har fått litt pupp. Det ender med at jeg tar henne over i min seng etterhvert, og da henger hun på puppen hele natten gjennom. Noe som betyr dårlig nattesøvn for min del. Og nå er det drøyt 2 uker igjen til jeg begynner i jobb.. hjelp...

 

Huff, ingen gode råd å gi dessverre, håper det ordner seg snart for begge to!

[snille_snille]

Det var i hvert fall godt å høre! Virker som ALLE har fått orden på dette med soving om nettene nå. Jeg skal også begynne i jobb om ca 3 uker, og det er ikke mye søvn jeg får for tiden, jeg er heldig hvis jeg får en natt med 4 timers sammenhenende søvn! Hvordan skal dette gå når jeg skal jobbe om dagen, huff.

 

Han har ikke fått noen tenner enda, men jeg tror ikke det er det som er problemet heller, han er rett og slett blitt bortsjemt, og han er sta som et esel!

 

Planen er å ta fatt i dette denne helgen, men vet ikke hvordan. Jeg føler vi har gjort slik som ekspertene sier, men syns ikke det funker!

 

Du må i hvert fall gi beskjed hvis du finner noe som funker hos dere! Jeg prøver det meste, bare ikke en skrikekur!

[Gjest]

dette var som å lese om min jente for et par mnd siden!

 

Det jeg har funnet ut er at å være konsekvent er tingen. Uansett hvilken metode du prøver ut så er det viktig å følge den opp - ikke bytte metode bare fordi du har prøvd i 2 dager uten fremskritt.

Jeg hadde en måneds tid hvor jeg prøvde ut kanskje 4 forskjellige søvnkurer og det førte bare til en frustrert baby og en enda mer frustrert mamma.

 

Min metode var å venne jenta mi til senga si igjen. Vi lekte litt i den på dagtid slik at hun skulle se på senga som et koselig sted å være - ikke bare et sted hun ble "dumpet" når hun var trøtt.

Selv om hun var liten så gjorde jeg et stort nummer utav å fortelle hvor fin senga hennes var, at madrassen var så deilig å ligge på og at hun skulle sove der til kvelden.

 

Når kvelden kom så gikk vi igjennom kveldsrutinen (bad, pysj, tannpuss osv). Normalt så hadde jeg lagt henne ned i senga mi og lagt meg ved siden av og blitt der til hun sovnet. Istedenfor så sto jeg med henne i armene mine til hun ble døsig og så la jeg henne ned. Når hun begynte å gråte så plukket jeg henne opp og holdt henne til hun ble rolig og døsig igjen. Slik holdt jeg på til hun tilslutt sovnet i senga si. Tror det tok nærmere 2 timer første gangen.

Etter noen dager kunne jeg legge henne ned i senga når hun var mer og mer våken helt til jeg kom til der jeg er nå - at jeg legger henne ned i senga lys våken. Hun ligger da og pludrer litt i alt fra 5 til 30minutter før hun sovner helt av seg selv. Hun gråter uhyre sjelden når hun blir lagt nå, men om hun gjør det så plukker jeg henne opp og roer henne. Hun blir så lagt ned i senga når hun er rolig igjen. Jeg sitter på en stol inne på rommet til hun har sovnet.

 

Jeg har tatt god tid med denne metoden, ca 4uker. Nå sovner hun som regel mellom 18.30-19 og sover til 5.30 uten å våkne. Neste mål er å få henne til å sove litt lenger på morgenen

Jeg tror at dette fungerte for oss fordi jeg var konsekvent. Jeg gjorde det samme hver eneste kveld - det førte kanskje til at hun ble da veldig trygg på seg selv og senga si og derfor nå kan bli lagt ned i våken tilstand uten at hun friker ut som hun gjorde før.

 

Det jeg fant ut som også var viktig var å legge henne når hun var trøtt nok (høres jo helt banalt ut, men ofte når hun friket ut ved leggetid så var det fordi hun var ikke trøtt nok)

Jeg passer også på å ha en "roe-ned" tid før leggetid. Vi synger godnatt sangen nede i stua og rydder bort lekene. Da skjønner hun på en måte at nå er det natt og hun skal opp på badet og bli stelt for natta.

 

Foresten så startet jeg med metoden når jenta var ca 8.5mnd, og hun er nå 9.5mnd.

 

Lykke til!

 

[Trøtt som en dupp]

Tusen takk for tips Cheeky Monkey. Det er noe sånt jeg ønsker å gjøre jeg også, noen skrikekur er heller ikke jeg interessert i.

 

Plukker du henne opp med en gang hun begynner å gråte, eller venter du litt?

 

Får håpe vi klarer å få disse barna til å sove etterhvert snille_snille!

 

 

[snille_snille]

Dette skal prøves ut! Men jeg lurer på noen ting.

 

Er det sånn at babyen din er avhengig av at det er du som sitter på stolen til hun sovner? Kan pappaen roe ned hvis du ikke er hjemme? (Vi sliter med at det kun er jeg som er god nok...)

 

Var du plaget med hyppig oppvåkning på kveldstid etter babyen var i seng? Brukte du samme prosedyre da?

 

Til slutt, sover babyen på eget rom? Vi planlegger å flytte han til eget rom i helgen.

 

[snille_snille]

Jeg glemte å si at jeg i dag faktisk og begynte med å venne han til sengen på dagtid, og det gikk veldig bra:) Han lekte oppi sengen og jeg fikk faktisk lov til å gå litt ut av rommet også mens han lå der og koste seg! Så det skal jeg fortsette med.

[sillyfilly og Olivia]

Nå er ungen min 4 mnd så det er kanskje ikke samme sak, men jeg pleier å pumpe ut morsmelk og gi henne det på flaske. Da legger ho seg og sover. Ho blir søvnig av flasken. Men hvis jeg prøver å gi henne pupp også legge henne så hyler ho helt til jeg tar henne opp og gir mer pupp. Vet ikke om det er noe hjelp.

 

Men som flere har sagt her du må være konsekvent. Ikke gi opp med en gang Stå på!!

[Gjest]

Vi hadde det slik en stund når småen fikk tenner. Da vugget vi ham i søvn med gyngestolen. Han sovnet skikkelig, opp i senga, lynkjapp med smokken og vips.

 

Håper dere får ro snart :-)

[Gjest]

Hun tåler at jeg er ute av rommet i omtrent 10minutter. Går det noe særlig lengre tid så begynner hun å sutre først og så gråte om jeg ikke kommer inn. Så vi jobber enda med å utvide denne tiden. Målet er at jeg kan bare legge henne ned og at hun sovner uten at jeg trenger å være tilstede.

 

Det er også kun jeg som er god nok til å legge henne. Før så tålte hun ikke at pappaen var i rommet engang. Men vi introduserte han gradvis.. Først så fikk han godnatt kos på utsiden av soveromsdøra. Så på dag 3 og 4 så fikk han det innenfor døra. På dag 5 så var han litt lenger tid inne på rommet og sånn har vi utvidet tiden han var med på leggingen. Nå så er han inne på rommet helt til hun har sovnet. Hvis hun våkner på natta så er det som regel han som roer henne. Han sier bare shhhhh og trøster i senga. Griner hun så plukker han henne opp og legger henne ned når hun er rolig.

 

Hun pleide å våkne et par ganger i løpet av kvelden de første 2-3 ukene. Som regel etter en halvtime (søvnsyklus) og så en gang rundt 22 tiden (hun var vant til å få mat på denne tiden frem til hun var omtrent 6mnd)

Brukte nesten samme prosedyre. Jeg gikk opp og sa shhhhh og prøvde først å trøste i senga. Gråt hun så ble hun plukket opp og lagt ned når hun var rolig. Det tok myyye kortere tid å få henne til å sovne fordi hun var egentlig ikke våken.

Hun våkner som regel en gang på kvelden nå - men det skjer alt fra en halvtime til 1.5 time etter at hun har sovnet. Det virker som hun har såvidt våknet og sett etter meg og når jeg ikke har vært der så har hun "ropt" etter meg. Nå kan jeg bare gå inn døra og vise meg og så sovner hun igjen. Utenom disse oppvåkningene så sover hun frem til 5.30 (prøver å utvide denne tiden nå for jeg syns 5.30 er litt for tidlig)

 

Hun sover enda på rommet vårt for rommet hennes har ikke vært ferdig enda. Men vi har også planer om å flytte henne på eget rom til helgen. Skal bli interressant å se hvordan det går. Men såogsi alle jeg har lest om her sier at det går kjempebra når de blir flyttet over på eget rom og at de sover mye bedre da! Så håper på det beste

 

[muffis♥]

Jeg hadde akkurat samme problemet med min gutt, han er snart 8 mnd nå.

Han sovnet enten ved puppen, eller at jeg bysset ham i søvn mens jeg sang. Så måtte jeg vente litt, og så lirke ham opp i sengen.

Gruet meg også veldig til å ta opp kampen, for han hylte til han brakk seg hvis han ble lagt våken i sengen.

 

For et par uker siden ble jeg så lei av dette at jeg bare bestemte meg for at NÅ skal han lære å sovne selv. Jeg la ham våken men trøtt i sengen, og sa nå må du sove, mamma er her. Dette gjentok jeg med rolig myk stemme, og holdt en hånd på magen hans. Hvis han prøvde å reise seg opp satt jeg meg på stolen og lot ham grine ca ett minutt, før jeg gikk bort til ham igjen og la ham til. Det ble jo skriking, men det tok bare en halv time så var han sovnet og jeg var der hele tiden.

Kvelden etter gikk det uten problemer, jeg ble nesten sjokkert over hvor lett det gikk.

 

Enkelte dager har det blitt litt skriking, mens andre dager sovner han helt rolig. Nå kan jeg bare si godnatt, nå må du sove, og så sovner han selv mens jeg sitter på stolen. Skal nå prøve å gå litt ut innimellom for å venne ham til å sovne uten at jeg er der. Det viktigste er at han føler seg trygg, og vet at jeg er der hvis han trenger meg. Derfor lar jeg ham aldri skrike alene. Men jeg tar ham IKKE opp av sengen når jeg først har lagt ham, men det måtte jeg bestemme meg for på forhånd.

 

Etter han lærte å sovne selv våkner han mindre om kveldene, men hvis han våkner gjør jeg det samme, og tar ham ikke opp.

Har litt mer problemer om natten etter han har fått pupp i 2-tiden (har nettopp skrevet et innlegg om dette), da våkner han ganske hyppig. Får ham jo til å sovne igjen uten å ta ham opp, men det er utrolig slitsomt. Tror nattammingen er grunnen til dette, og tenkte å avvenne.

Så det blir prosjekt fra i natt

 

Poenget er i hvert fall at det kan gå bedre enn du tror, jeg var sikker på det skulle bli mye vanskeligere. Lykke til!

 

 

[snille_snille]

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering etter første natten.

 

De siste dagene før vi skulle starte kampen har han lekt en del oppi sengen og jeg har flere ganger sagt at han skal sove oppi den alene. I går brukte vi spesielt en god del tid på å snakke om dette;)

 

Vi gjennomførte leggerutinene som vanlig men i stedet for å legge han i sengen vår la jeg han i sin egen seng. Dette godtok han og lekte litt med lekene og virra litt før han begynte å sytre. Jeg prøvde å trøste i segen, gi han smokk osv, men han begynte å skrike. Tok han da opp og roa han mens jeg fortalte at jeg var der men han skulle sove i egen seng i natt. Jeg venta med å legge han ned i egen seng til han var rolig i "hele kroppen" (ikke bare at han slutta å skrike). Når han begynte å skrike igjen tok jeg han opp igjen, og sånn holdt vi på en stund.... Han ble trøtttere og trøttere og til slutt etter ca 50 min lå han og koste med den ene bamsen mens jeg hadde hånden min på magen hans, og han sovna!

 

Han våkna igjen ca 2,5 time etter jeg la han og jeg valgte å gi han mat i stedet for å trøste. Vanligvis får han mat hver 3. time og jeg regna med at han var litt utslitt etter en slitsom leggeprosess med mer skriking enn normalt.

 

Resten av natten hadde han en del oppvåkninger og jeg måtte gi smokk, trøste, ta han opp(kun 1 gang) eller gi mat, men alt i alt gikk det hele mye bedre enn forventet! Det ble mye mindre skriking enn det har vært før siden jeg tok han opp tidligere og han slapp å begynne og hikste. Nå gjelder det bare å være konsekvent og håpe at det tar kortere tid å legge han og at det etter hvert blir færre oppvåkninger om natten:)

 

Vi flytta han forresten ikke inn på eget rom i natt, vi vurderer å enten gjøre det i natt eller vente til neste helg. Tusen takk for rådene og hjelpen dere har kommet med!

 

Mamma'n til Synne, har dere prøvd noe, er det blitt noen fremgang?