Hvordan klarer dere å holde motet oppe?

[Gjest]

Jeg er nå ferdig med de tredje (og siste forsøket) uten hell, og klarer ikke å se så veldig lyst på hele greiene med graviditet og barn...

Syns det popper opp store mager over alt, og jeg føler jo at jeg iallefall må late som jeg er glad på deres vegne, men det er så tungt

 

Mannen min skjønner det ikke, for han er sikker på at vi skal få flere barn (har ei på snart 3 år).

Jeg er desverre ikke like sterk i troen, og gråter inni meg bare ved tanken på å aldri mer kjenne et barn vokse seg stort inni meg.

 

*sutre, sutre*

 

Jeg er så møkk lei av hele gendritt og PGD.

[snøfilla - mamma til 2]

Vi var barnløse da vi mistet i tidlig SA etter 5. forsøk - og jeg trodde aldri jeg skulle få en glad dag igjen i mitt liv. Så adopterte vi, og så ble jeg gravid på 6. forsøk.

 

Det ordner seg til slutt - kos deg med henne dere har så lenge, du er jo veldig heldig som har barn:-)

 

Klem

[sitron72]

Jeg pleier å gå inn på gravide slitere og sniklese litt innimellom. Der er det mange som har slitt seg gjennom det utroligste, men klart det til slutt. Det er inspirasjon til å fortsette

[Nurket1 - prøver 2010]

Vet alt om hvordan du har det...hadde egentlig gitt opp jeg og...og nå på 9. forsøket gikk det!

 

Det spørs hvor lenge man orker prøve...og det er jo sannheten...ingen garanti...man PRØVER...

 

Men så lenge man gjør det er det jo håp ikke sant?

 

Lykke til...ikke gi deg enda!

[frøya2006]

man må bare holde motet oppe, me holder på med 4 forsøket nå, men eg merker det at eg sliter veldig når eg ser gravide rundt meg, synes det er urettferdig at noen får det til med en gang og slipper dette her med prøverør. og høre på folk som snakker om at de ble gravide uten at de planla det, og alltid få høre det at neste gang er det dere som blir gravide, andre veit ikke at me holder på, men det er ikke kjekt og alltid få høre det "når skal dere få unger da" eller "dere må starte nå, for dere begynne og bli gamle nå", men har funnet ut det at me kan ikke gi opp enda,

men du må holde motet oppe, det gjør eg, og tenke det at en dag blir det min tur og :-)

 

lykke til :-)

[MK73]

Hvordan vi holder motet oppe?

 

Det finnes ikke noe annet alternativ.

 

Så enkelt. Så vanskelig.

 

Det man vil nok, det orker man så lenge man orker å stå i situasjonen. Og hvor lenge det er, det er helt individuelt.

 

I min situasjon så er det også slik at jeg gråter inni meg ved tanken på at dette ikke skal gå - men for meg er konsekvensen av det bare at jeg står på enda mer, og henter frem mer vilje og innsats.

 

Så må man selv kjenne på når nok er nok.

[Mazza**]

Jeg skjønner deg veldig godt at det er vanskelig å holde motet oppe. Vi var heldige å få barn på første fryseforsøk. Søsken derimot ser ut som det er værre med.....har hatt 7 søskenforsøk til nå, blitt gravid de to siste gangene, men mistet. Har nå bare noen få igjen på frys , så har bestemt oss for å bruke de opp og så gi oss med det. Det er tøft, både fysisk og psykisk syns jeg, men man klarer jo å holde hodet oppe og gå på med ny giv. Vi har jo ingen andre alternativ som MK73 skriver...men det er selvfølgelig rart og på en måte trist når det popper opp babyer overalt i kretsen rundt en....jeg har ikke lenger håp om at vi skal klare å få et søsken til sønnen vår, men vi har hvertfall han da Det er jo guds lykke....så vi har vært heldige! Men mye vil ha mer som de sier....nå er jeg i den fasen at jeg er livredd for at det skal skje han noe så jeg blir sittende igjen uten barn , og synd på han som en gang når vi er borte ikke har noen søsken å støtte seg til.....sikkert sykt å tenke sånn, men men livet er jo så skjørt. Jeg har selv 4 søsken så vet hvor hyggelig det er

Masse lykke til, det finnes håp for oss alle

[håp-74]

Det er som MK sier, der er ikke noen alternativ!!! så enkelt og så veldig vansklig!!!

Det er veldig individuelt for hvor mye skal en orke, jeg for min del har hatt det veldig greit under stimuleringen og uttaka har vært overkommelig, det er ikke alle som har det like greit som blir skikkelig dårlig av stimmuleringen og da skjønner jeg att en for kan miste gnisten.

Tror det er veldig viktig å stoppe opp å ta litt pauser innimellom forsøkene å rett og slett leve. rett og slett ladde batteriene før en tar til på nytt. Lettere sagt en gjort.

Kan ikke anna enn å si prøv å ikke gi opp, når det er på det tøffeste ta dere ei pause, plei forholdet ; )

 

 

Mazza: Hei og takk for sist, utrolig koslig å se deg igjen. Har du hoppet på karusellen igjen??