Nedstemt og bekymret

[Maglill_28]

Enten er det disse hormonene, eller så er d noe er galt. Jeg er ihvertfall en bekymret sjel for tiden. Er 4+4 idag, men greier ikke å ha troen på at dette skal gå bra denne gang. Mistet forrige gang, var heldigvis kun 6 uker på vei (fikk mensen) når d skjedde. D hadde ikke blitt mer enn 5 uker før d sluttet å utvikle seg. Jeg vet jeg ikke skal klage, mangen mister gang etter gang, eller sliter med å bli gravide, men allikevel så er jeg en sørgmodig sjel. Denne gang har jeg vært litt mer hormonell, kvalmen og med såre bryster. Men d føles som om det begynner å avta. Jeg vet at smerter i underlivet stammer fra livmoren og at hun "forbereder seg", jeg har kjent mye aktivitet siden før jeg testet positivt, men jeg greier ikke å få ut av tankene at jeg har samme smerter som forrige gang. Nederst til venstre nesten nede med eggstokken. Ganske intense smerter tidligere iddag. Kan d ha blitt avsluttet? Så kommer det ut når jeg skal ha mensen.... Hvor tidlig kan man gå til ultralyd for å sjekke utviklingen og få noe utbyttet av d?

[Maglill_28]

Jeg har et spørsmål til. Jeg trener 3-4 ganger i uken, og under trening så kjenner jeg stikksmerter i livmoren. Bør jeg la være å trene?? Noen av dere som har blitt frarådet fra å trene?

[Vinterbarn og høstbarn?]

kjære deg, jeg vet hvordan du har det, og det er ikke alltid like enkelt å tenke positivt.. du kan sjekke at det er noe der fra seks uker ca, da skal de hvertfall se en forstørret livmor, og de bør se et lite foster. Jeg hadde det akkurat som deg den tredje gangen jeg ble gravid etter to SA, jeg var så nervøs på om det var noe der da at jeg dro faktisk en hvit løgn for å få komme på UL...huff...Hadde mye smerter så det var hovedårsaken, men jeg løy på meg et par t-skjeer blod, og dermed så fikk jeg GU og UL. Desverre viste det seg å være et svangerskap utenfor livmoren den gangen, så det var ikke helt på tryne å lyge på seg en ul da... Hvis du bor i en storby finnes det jo også privatklinikker som du kan få tidlig ul på. Men husk! om det blir en SA eller MA så er det kroppens måte å ordne opp på, for da er det alvorlige feil på fosteret! Kromosomfeil etc...så sånn sett skal man vel egentlig være glad kroppen rydder opp.

Når det gjelder trening så har jeg bare hørt at du skal ikke trene om du får smerter og kjenner ubehag. kanskje prøve litt mer moderat trening er tingen? Ville kanskje prøvd meg litt fram

 

Ikke ta sorger på forskudd du, som oftest går det bra

[ede]

Jeg blødde for en uke siden og ble akut bekymret. har hatt smerter på ene siden og i nat ble det ille. var på legevakten som ikke hadde store troen på dette svangerskapet. de sendte meg på UL som viste et bittelite bankende hjerte.

 

Mitt tips er å forsøke å koble litt av. Du får gjort lite med det som skjer inni der. Kos deg før alle symptomene tar over!

Hold deg unna "skrekk eksempel lesning" det skal i alle fall jeg!!

 

Lykke til!

[Maglill_28]

Tusen takk for oppmuntrende ord og deling av erfaring. Kjenner jeg trenger litt av d nå. Skal prøve å slappe litt mer av og ikke stresse. =) Det er jo heller ikke bra.

[HeltLykkelig ♥♥]

På besøk fra 2.tri

 

Jeg hadde det også helt grusomt i 1.Tri.. Har mistet tidligere og gikk og kjente etter hver bidige ting hele tiden. De første 12 ukene gikk innmari treigt for å si det sånn. Jeg hadde også en blødning i uke 7-8, men dette viste seg å være helt normalt. Det stakk og strekte seg inni der og jeg trodde ingenting var normalt.. Som regel er smerter i forbindelse med utvidelse av livmoren.. og det kan være mange årsaker til både blødninger og smerter.. Vet det kan virke som en mager trøst akkurat nå, men det vil bli bedre. Nå er je 19+2 og føler jeg "kjenner" kroppen min mye bedre. det stikker og gjør vondt noen ganger fremdeles.. Men jeg har lært meg å slappe av.. (det hadde jeg aldri trodd jeg skulle greie i 1.tri)

 

Bestilte meg en time på privat ul i uke 12.. og var så redd jeg holdt på å springe ut av venterommet.. var overbevist om at det var sluttet og vokse eller ikke levde etc etc.. Men der sprellet hun rundt og hikket og koste seg.. (fikk vite det var en jente på ordinær ul for 1 uke siden).. Å se henne ble vendepunktet for meg.. og jeg greide å glede meg over graviditeten. Såklart er jeg fremdeles bekymret av og til.. men jeg er jo så glad i den llille allerede, så det er jo ikke noe rart.

 

Håper ting går bedre for deg og at du greier å slappe av etter hvert Det kommer til å gå så fint skal du se Lykke til !

 

klem fra meg og vesla