Gråt du i ditt barns dåp?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

nei men jeg fikk en svært skjelvende underleppe da vi skulle bære han inn. jeg er ikke så glad i å vise følelser offentlig.

[moota m storebror&lillebror]

Nei ikke i noen av dem.

 

[Anonym bruker]

Nei, var aldri i nærheten engang, og jeg er et svært følelsesmessig menneske. Skal sies at jeg døper barna fordi mannen min vil, jeg er ateist. Synes guttene var helt nydelige i dåpskjolene sine da, og var stolt fordi de var så snille og blide hele tiden :-)

[Anonym bruker]

Nei gråt ikke i noen av mine barns dåp. Gråt heller ikke i mitt eget bryllup. Men ser jeg noe trist eller søtt på TV så hulker jeg i vei.

Skjønner ikke helt det der selv, også i diskusjoner med mannen min kan jeg ta lett til tårer enda det ikke er noe å bælje over

[Anonym bruker]

Er det noen som griner i dåpen?

 

Jeg tuter for det meste, og er supersensitiv, men at jeg skulle ha grått i dåpen var ikke noe jeg tenkte på som en mulighet engang.

[Anonym bruker]

Kunne ikke falt meg inn. Måtte bli gråt av kjedsomhet eventuelt..

[Anonym bruker]

Skal ha dåp til helga, og kan ikke se for meg at det er noe å gråte av. Men kan garantere at svigermor og svigersøs kommer til å stortute. Og kanskje mamma.

[Anonym bruker]

Ble rørt å kjente det dro litt i leppa.. hehe;) men gråt ikke da..!

[Anonym bruker]

EHH nei...

Er det noen som gjør det?

[Anonym bruker]

ja jeg gråt.

etter å ha mistet mitt førstefødte barn og presten sa dåpsritualet ved kisten, klarte jeg ikke la vær.

da nr 2 ble døpt og presten sa de samme ordene som i begravelsen til storebroren, tuta jeg i vei..

har grått også i andre sine dåper.

så rar er jeg

[Trollmor m/ trolljente]

Ikke i kirka, men under festen etterpå Svigermor hadde skrevet en så nydelig sang at jeg måtte virkelig bite meg i leppa for å ikke stor tute