Noen her med 2 tette,erfaringer å dele?:)

[FruFrydmedtotette]

Jeg og min kjære venter vårt første barn om en måneds tid å gleder oss veldig til dette! Nå som jeg nærmer meg termin så begynner tankene om å få 2 tette å surre veldig.

Kan jo hende dette selvsagt slipper veldig når førstemann har kommet,og synes det er nok jobb.

Men sånn som det er noe så er vi begge litt klare for å få to tette,tenker det er fint for barna også. Kanskje de får litt mere glede av hverandre gjennom oppveksten enn hva feks jeg har hatt av mine søsken(3 år mellom alle oss,og det var bare krangling)

Så om det er noen med erfaringer rundt dette så kom gjerne med innspill:)

[Seriøst]

Vi har 1,5 år mellom våre gutter, og selv om det var slitsomt i begynnelsen (eldste gikk ikke i barnehage) kunne jeg ikke være mer fornøyd. De leker så fint sammen, er gode venner og alt har gått kjempe fint. Eldste var så liten da yngste ble født, at vi slapp det med sjalusi.

Eneste jeg hadde gjort annerledes viss vi kunne fått gjøre det en gang til, var at eldste da skulle ha gått i barnehage. Det ble litt tungt å være hjemme med en nyfødt baby og en gutt på 1,5 år.

 

Så jeg sier kjør på

[JGG&J]

Her har vi også to tette, 15mnd mellom våre gutter:)

Vi planla å få to tette, så vi var så glade når det faktisk ble sånn!

De har masse glede av og omsorg for hverandre, men de kan også krangle så busta fyker-men de blir fort venner igjen da:)

 

De er 2 og 3 år, og nå venter vi ei lita tulle:)

Spent på hvordan det blir.

Men i forhold til hvor mye jobb det blir, så blir vi vel alle vant til den situasjonen vi er oppi:) Har ikke blitt skremt enda, og vi gleder oss stort til neste gull:)

Har også to jenter på 12 og 14 år.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg vil bare si; få først nr 1 trygt ut av magen, og la han/ hun vokse seg stor og god i noen måneder! Vent og se, nyt tiden m den lille, og husk at de fort blir større, mer aktive og krevende- jeg hadde ihvertfall ikke orket tanken på en 1-åring og nyfødt baby samtidig for å si det sånn;)

 

Hos oss blir det ganske så nøyaktig 2 år mellom jentene våre (23 mnd), og for meg er det mer enn tett nok! De er tette nok i alder, sånn at de forhåpentligvis får mye glede av hverandre i oppveksten, men ikke FOR tette slik at småbarnstiden blir altfor slitsom. Dessuten er 1,5 åringen min så ufattelig herlig for tiden, lærer så mye nytt og forstår stadig mer språk osv, at jeg er GLAD for at jeg kan vie oppmerksomheten min 100 % mot henne en god stund fremover, frem til høsten og lillesøster kommer=)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg har forresten spurt et lignende spørsmål inne på dinbaby-forumet tidligere; hva som var den beste aldersforskjellen mellom søsken, og da svarte flesteparten at 2-3 år var best, av årsaker som nevnt over bl.a

[maria isabell]

to tette er supert for barna og litt tøfft for mammaen:) vent minst 6 mnd før du blir gravid igjen etter fødsel:) annbefalt lengde mellom fødsel og ny graviditet er 1,5 år... viss du da slutter å amme når babyen er 1 år og har 6 mnd pause...en trenger å bygge seg opp etter svangerskap og amming før neste runde....har lest mye om dette...

 

min erfaring:

 

når det er sagt så har vi 1,5 år mellom nr 1 og nr 2 og det blir 23 mnd mellom nr 2 og nr 3...3 tette og full fart:) herlig kaos:) men eg fikk vitamin mangel enda eg spiser super sundt og varriert (har nesten klart å bygge det opp igjen) det som tok knekken på meg var 3 tette, amming av nr 2 og gravid med nr 3, pluss veldig kvalm...

 

skal du amme og gå gravid vær veldig nøye med d vitaminer og jern...ta boldprøver hos legen, kanskje du trenger å ta tilskudd...

 

er veldig glad vi får to tette enda nr 2 her er kronisk syk og det har vert veldig mye ekstra styr..har alle mann hjemme og gleder meg stort til det blir 3 små gull som springer rundt:)

 

vi ønsker oss nr 4 og 5 også,men nå trenger mamma en solid pause:)

[oktoberjentene;)]

Jeg har 15 mnd mellom mine.. venter nå nr 3.. så her blir det 3 tette.. puh....

vel, ville bare si det at mine siste mnd hjemme sammen med eldste ble litt ødelagt siden jeg var veldig dårlig/fryktelig kvalm osv i det andre svangerskapet..så tiden jeg skulle bruke på å kose meg hjemme med gutten min ble litt amputert av dårlig mamma men gikk greit fordet.. når nr 2 kom til verden ble nr 1 ekstremt sjalu... han var det leeeenge, og er det jo litt fortsatt. han var ikke snill mot henne... nå blir eldste snart 3 år og de har begynt å leke sånn smått sammen... litt glede av verandre har de, men mye krangling også... begge to har veldig sterke personligheter, og er veldig aktive

men jeg må si at jeg liker å ha de så tette.. angrer IKKE på det nå, selvom det er en slitsom tid

Veldig godt når de har begynt å bli litt mer selvstendige...

 

Men jeg vil anbefale deg å ha eldste i barnehagen når nr 2 kommer.. så får nr 2 den samme rolige alene tiden samme med mamman sin

 

 

 

 

 

[FruFrydmedtotette]

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare på inlegget mitt. Trivelig å lese om andres erfaringer,tenker det at jeg får se hvordan det går med førstemann som er ventet nå om en snau måned. Om han er en gullunge av dimensjoner (noe han helt sikkert er uansett:) og mammaen føler hu får teken på dette og at det går relativt smertefritt så spørs det nok ikke om vi begynner å prøve på neste i løpet av det kommende året.

 

Det er jo som alle vet ikke noe menskerett å skulle bli gravid heller,så hvor lang tid det tar er vel egentlig ikke helt opp til oss,denne spira satt etter 3 måneder med prøving så kan jo hende vi er like heldig neste gang.

[Gjest Antarctica]

Jeg har to tette og er selvsagt lykkelig for barna mine og glad for det forholdet de har seg imellom.

 

Men jeg syns ikke det går an å "gradere" hva som er mest gunstig. Det blkir litt som å si "det er best å få barn når man er ung, og heller leve litt når de er fløyet ut av redet" eller "nei det er best å vente til man er godt over 30, så har man både studert og rast ifra seg."

Begge deler kommer med sine fordeler og ulemper.

 

Mine to tette har en storebror som var skolegutt allerede da de små kom, og de har også veldig stor glede av ham! (Som i sangen: "da sku en hatt en bror i femte klassen, som rydde væg så folk fekk gå i fred...") Å ha lang avstand er gunstig på andre måter, og nå begynner den store dessuten å bli en dugandes barnevakt!

 

Jeg kjenner familier der ungene er ca 3 år imellom, og er perlevenner, og familier med tette "fiender" - også opp i voksen aldre. Du har aldri noen garanti for et godt eller dårlig søskenforhold, det må foreldrene uansett jobbe med å etablere. Forebyggel sjalusi, ta dem begge7alle på alvor... masse sånt å huske på underveis.

 

For øvrig er det et mment her som dere andre ikke nevner overhodet, og det er det sørgelige faktum at fødsel og småbarnstid i de flestes liv utgjør en betydelig "livskrise" - livskrise i betydningen "kritisk punkt i livet", da store endringer skjer som man ikke på noen måte er herre over selv. Det er atskillig mer livsomveltende og belastende enn f eks å måtte flytte og bytte jobb på én gang.

 

Så tenk nøye gjennom hvordan PARFORHOLDET skal overleve det kritiske punkt....ikke stol på romantikken. Da kan din etterlengtede og planlagte nye baby dessverre bli nådestøtet i et allerede presset forhold der ettåringen fra før av har gjort store forandringer og utsatt dere for samlivsutfordringer og samarbeidsutfordringer.