Ang foreldrerett..trenger svar fort.

[Anonym bruker]

Er det en eller annet kontrakt jeg kan skrive kontrakt med bf som "sikkrer"at han ikke plutselig kan kreve 50%foreldrerett?Vi har idag en kontrakt på annenhver uke +en ukedag som skal starte fra barnet er rundt året eller når vi mener barnet er klar for det..Nå har han henne 6 timer i uka for å ta henne ett par timer på kveld og ett par timer på morning.Mere vil han ikke.Jeg nattammer så overnatting er vankelig

 

Han sier hele tiden at han ikke har kapasitet til noe mer,at han ikke ønsker det osv osv og jeg mener dermed han han ikke blir tilstrekkelig kjent med ungen.

 

.Jeg vet han kommer til å ville ha mere sammvær senere da han ser at det faktisk er hyggelig å ha barn .Han har nylig fått ny kjæreste så nå har jeg lagt merke til at han "bruker" ungen til å imponere den ny jenta og han syntes plutselig er sååå greit å passe barnet. Dette er noe jeg ikke ønsker(har vært alene med barnet fra svangerskap og fra dag en det ble født )

 

Er litt redd at det senere vil bli problemer fordi vi sammarbeider svært dårlig,og det å på vei til å bli en stygg krig jeg virkleig gjør alt for å ungå,men det er vanklig med en mann som er såret ,bitter,sinna,og litt dum til tider..Har bestilt time til familierådgivning men det er ikke før om 2 mnd..Vil igså legge til at denne nye jenta jobber i barnevenet og kan sikkert alle små hemmlige regler hvis han vil ha mere foreldrerett!?

 

Altså,kan jeg sikre meg på noen måte?

Beklager rotetet innlegg ,men er litt redd her jeg sitter og måtte bare fått skrevet det ned.

[Anonym bruker]

Du bør sette deg ned å tenke gjennom en del ting.

 

For det første, er ikke dette DITT barn, men DERES. Selvsagt finnes det ikke noe formulær som gjør at far fraskriver både seg og barnet 50% samvær.

 

Dernest bør du rydde opp i begrepsapparatet ditt. Det er forskjell på foreldrerett og samværsrett. Alt dette står beskrevet i barneloven.

 

For det tredje, bør du være såpass voksen at du ikke lar fars kjærlighetsliv være motivator for hvordan du ønsker å styre samværet med far. Dere bor ikke lenger sammen, og du har ingen rett til å legge føringer for far, uansett hva som skjer.

 

Du kan sikre deg på den måten at du har BARNETS BESTE som mål for alt du foretar deg. Og husk at dersom far stevner deg for retten, og kan fremvise at du hele tiden har sabotert, kan du miste hovedomsorgen for barnet ditt.

 

 

//Advokat

 

[Anonym bruker]

HI; du er et godt eksempel på hvorfor barn ikke bør få barn.

 

Involver far i barnets liv så mye som mulig! Det er ikke DITT barn, selv om du var alene under svangerskap og fødsel.

 

Du fremstår som svært umoden, sår og bitter - og som overholde ikke evner å sette barnets behov foran dine egne.

 

Ta deg sammen og bli voksen!

[Gjest ->>-]

Det er ikke noe som heter foreldrerett.

 

Du har foreldreansvar, som er rettigheter (og plikter) foreldrene har i forhold til beslutninger på barnets vegne og informasjon om barnet. Om du har vært alene fra fødsel av, har du antagelig foreldreansvaret alene.

 

Så har du omsorg og samvær. Du har den daglige omsorgen for barnet, han har rett til samvær (strengt tatt er det barnet som har rett til samvær med begge sine foreldre). I utgangspunktet plikter dere å samarbeide for å bli enige om en bra samværsavtale for barnet deres. Når hun er så liten at hun ammes, er det anbefalt med korte men hyppige samvær. Etter hvert vil normen være at hun er mer hos far, som dere alt har planlagt.

 

På familierådgivningen, synes jeg du bør ta opp at du mener barnet bør bli bedre kjent med han før han begynner å ha hele helger etc. En gradvis opptrapping er nok lurt.

 

Jeg forstår ikke helt motivasjonen din for ikke å like at han er mer positiv til å ha barnet nå. Hva du tenker om hans nye forhold og hvorfor han gjør det, er egentlig saken uvedkommende så lenge han tar seg godt av barnet.

 

For å få tilkjent mer samvær enn du går med på, må han eventuelt gå rettens vei. Der er det svært lite trolig at han vil få tilkjent femti prosent omsorg eller hovedomsorgen, all den tid barnet har bodd fast hos deg. Det er trolig at han vil få såkalt vanlig samvær, som for tiden er "ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske."

 

...og det finnes ingen "hemmelige små regler" som gir økte rettigheter til å se barna sine, ei heller er barnefordeling i saker hvor begge foreldre er kompetente omsorgspersoner egentlig noe barnevernet er særlig inne i.

[Anonym bruker]

Som pila sier:

 

Blir det rettsak, så får han vanlig samvær eller fem overnattinger pr. 14 dag. Og du blir alenemor. HAN må betale rettsaken (flere 100.000) dersom han har krevd 50%, og DU må betale rettsaken dersom du har nektet ham vanlig samvær.

 

At dere samarbeider dårlig er til din fordel. Man dømmer ikke 50/50 dersom foreldrene samarbeider dårlig. Da er det bedre (for barnet) at mor får den makta som ligger i å ha daglig omsorg. Det blir jo mindre krangling når det er EI som bestemmer :-)

 

 

 

Inntil det (evt.) blir rettsak, er det automatisk deg som har omsorgen, og han får ikke mer samvær enn DU tillater. På familierådgivningen, synes jeg du bør ta opp at du mener barnet bør bli bedre kjent med han før han begynner å ha hele helger etc. En gradvis opptrapping er nok lurt. Men å nekte ham vanlig samvær på sikt ville ikke være lurt, og det har du da heller ikke tenkt å gjøre.

 

50/50 vinner han aldri i retten så lenge dere samarbeider dårlig (og det kan jo du sørge for om nødvendig).

Men han KUNNE fått omsorgen dersom du

- var død

- var psykiatrisk pasient eller uegnet som mor

- nektet ham å se barnet

- frivillig gav ham omsorgen.

 

Ellers er det fremdeles kjønn som gjelder (ofte kalt "barnets beste") Nemlig at den som er mor, tross alt er MOR, og derfor skal ha daglig omsorg for barnet. :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det du sier her, 08:38, stemmer overhode ikke. Det er ikke bra at du villeder mennesker på denne måten.

 

1) Saksomkostninger: Disse fordeles UAVHENGIG av hvem som initierer rettsaken, hva kravet er, og hvem som vinner. Begge kan idømmes den andres saksomkostninger, i tillegg til utgifter til den sakkyndinge. Dersom den ene parten blir idømt alle saksomkostningene, er det minimum 250.000 kr. Dine egne saksomkostninger kommer på minimum 75.000.

 

2) Daglig omsorg og samvær: En sakkyndig psyolog går inn i saken og gir sin anbefaling til retten. Dommeren KAN gå vekk fra sakkyndigs anbefaling, men dette hører til skjeldenhetene. Det er uansett barnets beste som skal være rådende.

 

3) Omfang av samvær: Det er helt meningsløst å si at "han får vanlig samvær eller 5 overnattinger pr 14. dag". Det stemmer IKKE! Det er ingen standardoppskrift på dette. Nå er det en lovendring på gang som eksplisitt sier at retten kan idømme 50/50. I praksis gjøres dette allerede, ved at den ene får fast omsorg, mens den andre får 50% samvær. Et av momentene som retten også ser på, er hvor barnet får størst samlet foreldrekontakt. Det kan av og til medføre flytting til far, dersom mor er spesielt vanskelig å samarbeide med.

 

Av de sakene som går til retten, er det flest fedre som vinner frem.

 

Jeg blir helt oppgitt av å se at folk som overhode ikke har kompetanse innen emnet, driver og "rådgir" folk som er i vanskelige situasjoner!

 

//Advokat

 

 

[Anonym bruker]

Forøvrig ble prinsippet

 

"ellers er det fremdeles kjønn som gjelder (ofte kalt "barnets beste") Nemlig at den som er mor, tross alt er MOR, og derfor skal ha daglig omsorg for barnet. :-)"

 

avskaffet tidlig på 80-tallet!!!!

 

 

Og barnets beste-begrepet har altså INGENTING med kjønn å gjøre!

[Anonym bruker]

Nei, men hvis det er slik at han ikke har ønsker å ha hun mer, og nå etter å ha fått kjæreste er mer på tuppene, så forstår jeg deg HI meget godt. Jeg har opplevd det samme, og det jeg kan si etter flere år, er at jeg er evig glad for at han fant seg en slik kjæreste, ikke så mye for min del, men for barnet mitt sin del. Denne jenta som han ville imponere med vårt barn, gjorde at lista hans som far steg.

Jeg forstår det du går igjennom nå, men ikke gå i krig! Ikke vær redd heller, han må bygge tillit til barnet og deg, jeg kan ikke skjønne annet.

Jeg leser hva jussen mener, men det finnes hjerter her også, ikke glem det. At en mor skal sitte å gråte fordi barnet MÅ være hos far, det er ikke bra for mor og da blir detikke bra for barnet. OGSÅ, jajajajjjada far har RETT!!!!!!!!!!!!!!!!! MEN, når han ikke har ønsket å være på banen mye fra før, er det lov å være litt skeptisk i startfasen av hans nye epoke.

Alt godt og styrke sendes til HI

[Anonym bruker]

Du som later som du er //Advokat:

 

1) Ja, saksomkostninger fordeles UAVHENGIG av hvem som initierer rettsaken, men IKKE uavhengig av hvem som vinner. Og vinner i en sak der mor ikke er uegnet, er nettopp den som har gått inn for daglig omsorg til mor og vanlig samvær til far. Den som har gått inn for 50/50 eller omsorgen til far, eller mindre enn vanlig samvær til far, taper nesten alltid og idømmes altså saksomkostninger.

 

2)Ja, en sakkyndig psykolog går inn i saken. Det står IKKE lenger i loven at mor skal ha fortrinnsrett. Altså vil den/de sakkyndige se på hver sak for seg, og i hvert enkelt tilfelle konkludere med at barnets beste er at barnet er hos mor, så sant hun ikke er uegnet eller prøver å bryte kontakten mellom far og barn.

 

3) Selvsagt er "vanlig samvær" en standard oppskrift. Denne oppskriften har nettopp blitt endret til litt mer enn før, slik at det nå dreier seg om 5 overnattinger hver 14.dag, og litt mer ferie enn før.

 

Av de sakene som går til retten, er det flest fedre som vinner frem.

Det er fordi det i de sakene som går til retten, stort sett dreier seg om mødre som er uegnet eller prøver å hindre far i å ha kontakt med barnet.

 

Av de sakene som går til megling, er det et overveiende flertall som ender med at far og mor godtar at hun skal ha omsorgen og han vanlig samvær. Ikke fordi de nødvenidigvis er fornøyd med dette, men fordi dette ville blitt resultatet i retten når mor er ok, slik som HI selvsagt er.

 

Anno 8:38