Før i tiden mente man at ekstrem svangerskapskvalme kom av dårlig forhold til mannen, ambivalens i forhold til graviditet og det å bli mamma osv...

[Anonym bruker]

Tror dere det kan være noe i dette?

 

Jeg vil tro det da det gjelder endel mennesker jeg har sett rundt meg.

Men dette selvfølgelig ikke ALLE.

 

Kan legge til at jeg led av svangerskapskvalme selv, dog ikke den ekstreme varianten.

[Anonym bruker]

En studie fra Folkehelseinstituttet publisert i siste nummer av British Medical Journal (BMJ) viser at kvinner har tre ganger så høy risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor også led av det samme i ett eller flere av sine svangerskap.

[Anonym bruker]

Jeg personlig, tror og mener at så alt for mange benytter svangerskapet som en unnskyldning til å sitte på ræva og stappe i trynet!

Og ikke minst, det å sykeliggjøre seg selv under et svangerskap.

Dette tror og mener jeg at mange gjør.

 

Men ikke misforstå meg her, det er veldig mange der ute som er virkelig syke og har det ordentlig vanskelig gjennom svangerskapet!

[Anonym bruker]

jo da det blir jo den evige debatten om arv vs miljø. tror ikke det ene kan utelukke det andre.

[Anonym bruker]

Vel, man trodde mye rart før.

 

Og nei, jeg tror ikke det.

Man vet ikke helt hva hyperemesis skyldes - det er mange teorier - men de du kommer med er fullstendig utdaterte.

Men om du mener du er i posisjon til å stille deg over nyere medisinsk forskning, så vær så god.

Jeg velger å høre på legene på Riksen som tok vare på meg da jeg var alvorlig syk pga ekstrem svangerskapskvalme.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det, selv om jeg var i et fantastisk forhold, god økonomi, veldig planlagt og ønsket baby osv.

Det var også baby nr 3 så jeg visste godt hvordan det var å være mamma.

Det som var rart var at jeg hadde skyhøye hormonnivåer, så høye at de trodde det kunne være flerlinger eller at jeg var mye lenger på vei enn jeg trodde (ingen av delene var tilfelle).

Jeg kastet opp siste gang en halvtimes tid etter at babyen var født.

[Anonym bruker]

22.53: du vet jo tydeligvis ikke hva ekstrem svangerskapskvalme er.

De fleste med dette blir innlagt på sykehus, og "stappe i trynet" er jo det absolutt siste man kan gjøre.

[Ugl@]

Dummeste jeg har hørt.

Har selv had det, men gledet meg like mye over graviditeten og til å føde selv om det var tøft til tider. Noen tåler ikke hormonforandringer like godt som andre, jeg har vært veldig plaget med kvalme i alle svangerskapa mine, og har også vært litt uvel både under eggløsning og under mensen, så hos meg er det hormonene jeg ikke tålte i hvertfall. Blitt verre for hvert svangerskap også med kvalme, så glad jeg er ferdig og har fått de barna jeg skal ha, selv om det er litt vemodig også å ikke få oppleve spenningen som gravid og kosen med baby fler ganger.

[Anonym bruker]

Min mor har aldri vært plaget med kvalme under svangerskapa kan jeg legge til.

[Anonym bruker]

23:02: de fleste som ikke har vært gjennom det selv har ingen ide hva det er. Jeg fikk beskjed om bare å skjerpe meg og at om jeg bare hadde selvdisiplin så kom jeg meg ut så og ble bedre. Ikke nok med at man skal spy så fort man prøver seg på en dusj, eller kikke i kjøleskapet, eller mens man sitter på do - man må forsvare seg i tilegg.

På det værste lå jeg på kne forran do 18 ganger om dagen og spydde så jeg trodde magen skulle komme opp, men klart kunne jo bare ha skjerpa meg!

men jeg slapp å bli innlagt, hadde jeg blitt det hadde kanskje folk hatt litt mer forståelse for situasjonen

[Anonym bruker]

23.09: så trist at du opplevde så lite forståelse.

Hyperemesis er faktisk i verste fall dødlig. Man kan også oppleve å måtte abortere fosteret pga fare for mors liv.

Fortell det til de idiotene som mente du bare burde ta deg sammen, så kanskje de holder munn.

 

Jeg føder heller tre barn på rappen uten smertestillende enn å ha hyperemesis en gang til.

 

23.02

[Ranveig R]

Hehe, nei det trur eg ærlig talt har absolutt ingen samanheng!

 

Vi hadde det fint vi, og venta barn nr 2. Eg var kjempeheldig og slapp innleggelse, og det gjekk "fort" over, var berre sengeliggande ca 5 veker. Eg er glad eg ikkje er i den tilstand no, trur ikkje eg hadde takla å høyre at det var "min eigen feil", då eg låg i senga og visste at neste gong eg bevegde meg kom eg til å kaste opp.

[Anonym bruker]

Før i tiden ja, de trodde at uskyldige kvinner var hekser.. og måttes brenne på bålet..

 

Før i tiden trodde de mye rart! Er glad jeg lever i dag for å si det sånn.

 

Og, nei det kan ikke være noe i det.

[Anonym bruker]

Stemte overhodet ikke på meg, har hatt diagnose hyperemesis 2 ganger..

 

Hva var det ikke de sa før i tiden da?! De mente jo at onani var et tegn på sinnsykdom en periode for å ta et eksempel, og at det kunne vokse hår i hendene dine hvis du onanerte..hehe. De eneste som kunne onanere uten at det var sykelig var menn som jobbet på sjøen o.l og var borte i lange tider. For damer var det no-no!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg led av hyperemesis, var seriøst dårlig med 3 innleggelser.

Jeg ser på meg selv som en sterk psykisk person.

Har en fantastisk forhold til mannen min, ingen uenigheter, har en bra jobb og et bra nettverk rundt meg.

 

Men likevel, jeg har reagert på prevansjon med hormoner tidligere, p-piller blir jeg ekstremt kvalm av og kaster opp like mye som jeg gjorde i svangerskapet.

 

Da jeg ble innlagt så fikk jeg høre at dette var arv og miljø... jeg vet at det ikke har en sammenheng med mine plager. Jeg prøvde flere ganger å gå tilbake i jobb, men klarte det ikke.

 

Har nå avsluttet permisjonen min tidligere enn planlagt nettopp fordi jeg vil tilbake i jobb.

 

Er sikkert noen som lider av dette av rent psykiske grunner, men jeg vet at det ikke gjelder meg.

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg i tillegg gikk ned over 20 kg, ble anbefalt å ta abort og var på grensen til nyresvikt...

 

Psykisk??? Neppe.

 

01:38

[Gjest ->>-]

Nei, det tror jeg er nok en tøyseteori uten hold i virkeligheten.

[Anonym bruker]

I riktig gamle dager trodde man at jorden var flat, også.

 

Tror du det kan være noe i det?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ekstrems svangersakpskvalme i mitt første svangerskap, gledet meg enormt til å bli mamma og over å være gravid (selv om kvalmen kan gjøre hvem som helst ønsker graviditeten til pokker i voll.)

 

Forholdet til barnets far var da på topp og hadde aldri vært bedre.

Da snakker jeg om ikke kunne ta til seg næring uten at de kom oppigjen, kraftig vektnedgang og måtte på sykehus for å få tilført næring.

 

Andre graviditet var jeg i et forhold som holdt på å gå dunken, uplanlagt gravid og ikke akkurat så glad over tanken og masse bekymmringer angående å få det barnet.

 

Jeg var nesten ikke kvalm engang i det svangerskapet.

 

Så helt klart noe som IKKE stemmer i forhold til meg ihvertfall

[Anonym bruker]

For min del er det ikke slik hvertfall. Hadde ekstrem svangerskapskvalme i tre måneder, klarte ikke få i meg nesten noe mat, hadde "heldigvis" litt å gå på, så gjorde ikke noe å gå ned noen kilo. Men det var SLITSOMT! Nå i 3.tri er kvalmen tilbake, dog ikke ekstrem, klarer å få i meg noe mat og den er ikke konstant.

Jeg har et veldig godt forhold til samboeren min og barnet er planlagt og ønsket. Gleder oss veldig til å bli foreldre begge to!

[Anonym bruker]

Før i tiden mente man at autisme kom av dårlig foreldreskap med distanserte emosjonelt kalde mødre