Hvor lenge prøver dere før dere evnt gir opp?

[Anonym bruker]

Etter tre mislykkede IVF forsøk (1 BO), samt en MA fra inseminasjon for 2 år siden, har jeg egentlig bestemt meg for å gi opp baby-prosjektet. Har sjekket litt vedr ED, men jeg har forstått det slik at det er vanskelig å få donorer med nordisk utseende, og siden jeg ser veldig nordisk ut, synes jeg det blir litt vanskelig, og har egentlig lagt det også på hylla.

 

Men....... klarer ikke helt å slippe baby-drømmen, så tenker masse på hva jeg skal gjøre videre nå. Har en veldig hygg gyn, men ho sier at det er viktig å ikke bli hektet på dette med IVF og tenke alternativt.Hadde vært supert om noen av dere andre som er/har vært i samme situasjon kunne dele tankene deres rundt dette.

 

God 17.mai til alle tenkere, prøvere og gravide :-)!

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Nå har jeg ingen erfaring med dette selv, iom at jeg var så heldig og lykkes.

Men jeg tenkte jo jammen mitt mens jeg holdt på, og jeg tror aldri jeg hadde gitt meg før jeg hadde prøvd alt og følt at alle steiner var snudd.

 

Hver og en må kjenne når nok er nok, det tar jo uhorvelig med tid, energi, penger og er fryktelig altoppslukende dette prosjektet, så jeg forstår at en kommer til et punkt hvor nok er nok.

 

Jeg har hørt at Ava Peter i St.Petersburg er veldig gode på ED, der er det kort ventetid, og donorer med nordisk utseende, de er nok russiske, men lyse.

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for !!!

 

Klem

[Katten74]

Hei

Vi har akkurat hatt vårt fjerde mislykket forsøk (1MA, 1 kjemisk graviditet)

Legen min ba oss kanskje vurdere eggdonasjon, men som deg syns jeg dette er vanskelig. Har også vært inne å sett på Ava clinic, og har forstått det slik at de prøver å matche utseende mest mulig.

 

Vi skal igang med et fryseforsøk før ferien, og hvis det ikke går kjøper vi nok en ny 3-pack. Jeg klarer heller ikke legge dette på hyllen, og har en magefølelse at dette skal gå en dag! Vet jo at alderen jobber imot meg, men er heldigvis en sta person:-)

 

Men jeg trur nok at dette med eggdonasjon kan bli aktuelt hvis vi ikke skulle lykkes selv. Adopsjon har så lang ventetid, og med eggdonasjon vil man jo få oppleve svangerskap og fødsel. Så morsfølelsen vil jo være like sterk.

Jeg kjenner selv ei som måtte ha 9 forsøk for å lykkes, så dette handler vel kanskje også om hvor langt man er villig til å gå psykisk, fysisk og økonomisk. Men samtidig trur jeg det kan være lurt å sette en grense for seg selv, for dette er altoppslukende!

 

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for:-) Og en fortsatt fin 17 mai!

[Anonym bruker]

I vår familie kan det bli aktuelt at lillesøster stiller som eggdonor. Vi er i kontakt med Ava Peter, som virker svært seriøse. Dette forutsetter vel et svært nært forhold mellom søstre. "Prosjektet" vil bli mer komplisert enn med anonym donor ettersom to sykluser skal synkroniseres, det skal klaffe med to jobber i forhold til å ta fri, samt barnepass for lillesøsters barn. Likevel føles det riktig å prøve. Storesøster, som trenger ED, er bare midt i 30-årene, men med forhøyet FSH og dårlige eggreserver, singel og har prøvd både inseminasjoner og IVF. Vet ikke om noen av dere andre har tenkt i de samme baner? Lykke til uansett hva dere velger:-)

Velger å være anonym akkurat nå.

[Storkfrøken69]

Hei

 

Hvis du ser på profilen min, ser du at jeg gikk en lang vei for å lykkes. Veldig glad for at jeg holdt ut her jeg sitter med mine voksende mage.

 

Når det gjelder ED og nordisk utseende, ble jeg anbefalt Hellas av CFC. Dette fordi det i akkurat i det omrpdet har vært en stor koloni med nederlendere. Det skal derfor ikke være noe vanskelig å få tak i en blåøyd donor, hvis det er svært viktig for deg.

 

 

Lykke til med de store avgjørelsene )