Gå til innhold

Bergensbunad vs Vestlandsdrakt..


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Anonym 14:59 her.

 

Dersom Bergensbunaden ikkje er skikkelig bunad ville eg nok tatt Vestlandsdrakta. Det kan godt hende den er kjempefin i gul, eg berre såg på bileta eg fann på at den minna meg om ein sparkjøpfestdrakt som ser ganske lite fin ut på vaksne når eg såg den i gult, men det er ikkje sikkert den gjer det i virkeligheten altså, så ikkje høyr på meg! ;-)

 

Ellers så er Fanabunaden kjempefin, og både Hardanger- og Sunnhordlandsbunadane er knallflotte! (men du har vel kanskje ikkje røtter her ute, så det blir vel litt feil.. )

 

Eg ville nok tatt Fanabunaden eg, eventuelt Vestlandsdrakta! :-)

Annonse

Syns vestlandsdrakten er kjempe fin jeg! :-)

 

Hvordan er "reglene" liksom?

 

Jeg er jo fra Bergen/bor i Bergen, så er jo fra Vestlandet, røttene mine kommer fra Fana.

 

Da føler jeg at jeg kan velge mellom de på en måte. Eller er det helt feil? :-P

 

Tusen takk for svar dere! :-)

 

*HI*

Ja, jeg finner ikke noe sted at den ikke betegnes som bunad. Greit nok, den er jo ikke tradisjonsrik som de andre i og med at den ble laget på 50-tallet, men.. Min kostet over 20 000, og er lagd i Norge - ergo kaller jeg den bunad.

 

Vestlandsdrakten er fin den også, så beklager HI, kan ikke hjelpe deg med valget der ;)

Av dei to ville eg valgt Vestlandsdrakta, pga synes den er finare. Likar ikkje så godt desse broderte bunadane som er konstruerte i nyare tid. I så måte byggjer Vestlandsdrakta meir på dei gamle drakttradisjonane enn Bergensbunaden. Om Fanabunad er eit alternativ, sidan du har familie frå Fana, hadde eg definitivt valgt det.

Annonse

Bunader er enten en videreføring av norske folkedrakter i levende tradisjon eller rekonstruksjoner av eldre norske drakter, der man går ut fra drakter og draktdeler som finnes på museer og i privat eie. Noen av bunadene som ble rekonstruert tidlig i dette århundre hadde lite grunnlagsmateriale å gå ut ifra, og har dermed lite til felles med det som virkelig har vært brukt.

Stilmessig er festbunaden et Gallaantrekk på linje med kjole og hvitt og gallauniform og brukes ofte i bryllup, dåp og konfirmasjoner i Norge. Men det er 17. mai som er den store bunadsdagen og mange bruker bunaden sin kun den ene dagen i året.

 

Bunad- og folkedraktsrådet

Norge har et eget råd, opprettet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som skal gi gratis hjelp og veiledning til publikum i dette arbeidet; Bunad- og folkedraktrådet. Frem til 1967 vurderte rådet alle forslag til bunad og stemplet dem 'godkjent/ikke godkjent' og frem til 1977 'tilrådet/ikke tilrådet'.

 

Da man mener at alt bunadsmateriale er funnet og registrert, godkjenner ikke lengre rådet nye forslag til bunader. Disse forslagene mangler originaldeler og er designede drakter inspirert av bunader. Istedenfor godkjenning utarbeider rådet kun en vurdering som forteller hvordan bunadsforslaget står i forhold til den lokale folkedraktskikken på det aktuelle stedet.

 

Rådets 5 definisjonsgrupper:

1. Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling. Bunaden skal være brukt i ubrutt tradisjon. Dette er folkedrakter som i utviklingen har fått ny funksjon som bunad.

2. Bunad med bakgrunn i folkedrakter som har gått ut av bruk, men ikke er glemt.

3. Systematisk rekonstruerte bunader på grunnlag av bevarte folkedrakter frå samme område, tidsperiode og drakttype. Her er også brukt skriftlige opplysninger, bilder og muntlig tradisjon.

4.Bunader som har folkedraktene som ideal, men som bygger på et mer tilfeldig materiale, og som ikke er kopi av noen drakt, plagg for plagg.

 

Godkjente bunader i kategori 1-4

Med tanke på de 'ekte' bunadene har rådet funnet at Setesdal-, Øvre Hallingdal- Rørosdrakta, Hordaland-, Voss-, Fana- og Hardangerbunaden er bunader etter første gruppe. Felles for dem er at de opprinnelig var folkedrakter og har gradvis endres seg med tiden. Klærne har vært i bruk hele tiden og er dermed en ubrytt tradisjon. Vi ser at 4 av disse er fra Vestlandet. Det finnes selvsagt mange andre godkjente bunader, da iflg. 2., 3. eller 4. gruppe.

 

Kvinnedrakten fra Hardanger er den mest kjente bunaden i og utenfor Norge og blir av mange oppfattet som en nasjonalbunad.

 

De nye bunadene

Det nye innenfor bunader er at Bunad- og folkedraktsrådet har kommet sammen og laget en kategori 5 som omfatter de drakter som brukes som bunad, men som ikke har noe rot i fortiden. Dvs. at drakter som tidligere ikke kunne kalles bunader nå har fått status som bunad. Eksempler på tidligere drakter som nå er i kategori 5 og kan smykke seg med tittelen er: Bunaden fra Spar Kjøp, Bergensbunaden, Kystdrakten, Vestlandsdrakten og Nordisk Festdrakt.

 

Bergensbunaden er en bunad. Kategori 5.

 

Bergensbunaden er en komponert bunad som ble ferdig i 1957. Den tilhører Bunad- og folkedraktrådet kategori 5.

 

Når det gjelder godkjent/ikke godkjent brukes ikke disse begrepene i dag, men i følge Bunad- og folkedraktrådets gruppering bør en ikke kalle nykomponerte drakter av denne typen bunad.

Men siden denne er komponert for ei tid tilbake brukes bunadbegrepet om den.

se mer info:

http://www.bunadraadet.no/u-bak.htm

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...