En liten historie til dere som tror dere er/og dere som er overstimulerte...

[min2.spire]

Jeg ble overstimulert ved mitt første IVF-forsøk, og magen vokste over 25 cm på 4 dager. Det gjør sinnsykt vondt, en fødsel er bare barnematen. Jeg lå på sykehuset i nesten 7 uker og hadde 11 tappinger, klarte ikke å røre meg på 5 uker. På det verste klarte jeg ikke å prate uten at det gjorde vondt i kroppen.

Blir man overstimulert skal man IKKE, jeg gjentar, IKKE drikke eller spise - for det er blodårene som lekker og alt man inntar av væske lekker ut i buken. Jeg skal lov deg at dette har jeg erfaring med. Drikker du en halv liter kjenner du godt når den siver ut i buken like etterpå, og det gjør veldig vondt.

Jeg har skrevet historie i bøkene på Riksen, der hadde de aldri opplevd lignende, men så var jeg nå gravid også, og reagerte på HCG-hormonet, og ja det forverrer også situasjonen, men siden dette flater ut i barnets uke 10 (altså når første trimester er over) så blir man fortere frisk.

Men det kom noe veldig godt ut av det og idag har vi verdens herligste jente på 1,5 år <3

[håp-74]

Oi oi oi, hjelpe og trøste meg huff det er godt alt en ikke vet av og til.

Hvor mange egg fikk du ut og hvor mange fikk du inn??? Er no egentlig heilt utrolig att dei i det hele tatt turte å sette inn egg.

Jeg fikk ut 20 og dei var veldig usikkre om dei skulle sette inn egg i det hele tatt. Men tross av overstimulering var jeg i mye bedre form denne gangen enn dei to siste uttaka mine som endte i sykemelding.

Blir veldig forundra att vi ikke skal drikke..... det kunne dei ikke få fremmhevet nok att jeg måtte!! Spis saltfattig og drikk mye.

Forklaringen jeg fikk ang drikkinga var att blodvæske samlet seg i kroppen og att blodårene da `"tørket ut" og skrumpet og vi måtte drikke godt for att dei skulle fylle seg igjen.

Er bare heilt fantastisk att duvirkelig klarte å bli gravid og ikke minst holde på det etter alt du har vært igjennom!!

 

[min2.spire]

Hei håp-74

 

Jeg fikk ut 8 egg, 5 ble befruktet og ett ble satt tilbake ) gullegget.

De merket ikke at jeg var overstimulert før jeg var på rugedag 2 og når jeg kontaktet de på rugedag 4 sa de " oi, du skal føde hører jeg"...hehe, nei jeg klarte bare ikke å puste ordentlig. (Da hadde jeg sittet oppe på badet hele natta og grått pga smerter). Taxi-sjåføren kjørte i 170 km/t til sykehuset og han hadde aldri vært så redd noen gang sa han. Lever, nyrer og indre organer fikk voldsomme trykk og verdiene ble "alt for høye" så de vurderte abort etter en stund. Noe jeg nektet. Plommesekken ble fylt med væske, jeg fikk væske i lungene og ja det meste ble "sviset" til alle kanter og hulerom. Men vesla var sterk og klarte seg, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg tenkte "nå orker jeg ikke mere smerter" - for det var faktisk smerter 24 timer i døgnet de første 5 ukene. På det verste fikk jeg ikke vasket meg på 11 dager, fordi det var for vondt. (ikke spes digg å tenke tilbake på, men sånn var det bare) - prøvde å gå en tur på gangen en gang etter noen uker, men da besvimte jeg, så de måtte hente ut senga mi.

Jeg prøvde faktisk fjernhealing på det verste og fikk ett par smertefrie dager )

Etter noen uker orket ikke kroppen flere nålestikk og blodprøver, da ble jeg bare liggende og riste. Det var forresten ikke så mange steder igjen å ta blodprøver fra heller, siden blodårene var så ødelagte. Tok jo prøver flere ganger ila dagen i nesten 7 uker.

 

Litt rar forklaring du har fått synes jeg da, men kanskje de ikke har opplevd det så mye at det bare blir i teorien, eller at man reagerer forskjellig, ikke vet jeg. Men en ting vet jeg, og det er at om man spiser og drikker får man bare mer vondt og man får mer væske i buken. Jeg holdt meg til en kvart mariekjeks og 1-2 dl saft.

Alt jeg tok inn og alt som kom ut ble målt. Veid hver morgen og urin ble målt per dag.

 

Levernivåene var på over 300 og skal visst være på under 40, om jeg husker riktig (begynner heldigvis å bli en stund siden, og heldigvis glemmer man fort ting som er vondt).

 

Jeg husker også at jentene på senvakta glemte å sy der hvor jeg hadde hatt drenet i magen, så jeg mister faktisk 8 liter væske ila natta - ut av et hull i magen. Legen ble bare mildt forbanna på morgenen, for jeg kunne visst gått i koma. Man skal aldri tappe mer enn 2 liter ad gangen.

 

Den gangen gikk jeg på suprecur og menopur 150 IE, tror jeg det var. Så det var visst en lav dose også, men nok til at jeg faktisk ble veldig overstimulert og syk.

 

Vel vel...mange skrekkopplevelser....men heldigvis er det meste "glemt" i den grad at vi faktisk nå skal prøve å ta opp ett av de vi har på frys. Men helt uten medisiner, siden jeg reagerer på alt - orker ikke noen ny runde på sykehuset. "nei takk" ;o) <3