Anonym bruker Skrevet 15. mai 2010 #1 Skrevet 15. mai 2010 Huff, jeg blir så lei meg... Virker som mora mi er sjalu og har mindreverdighetskompleks i fht svigermor... Svigerforeldrene mine bor en del nærmere enn foreldrene mine, og de har feriebolig ca 50 m. fra huset vårt. De er her nesten hver helg og i ferier etc. og jeg ser dem gangske mye. Jeg er en del og besøker de når de er her, særlig når jeg er alene (mannen min jobber utrenriks.) Jeg har et flott forhold til svigerforeldrene mine. Foreldrene mine er også mye på besøk, og de kommer jo godt overens med svigerforeldrene mine. Særlig far og svigerfar har mye til felles. Min mor og svigermor har ikke så mye til felles, men det er grei kommunikasjon dem imellom for det. Nå er det slik at svigerforeldrene mine har god råd, og vi har fått mye med dem. Jeg opplever at vi har fått mye med mine foreldre også, de er så snille med oss alle sammen, stiller alltid opp. Nå venter jeg og min mann første barnebarnet til mine sivgerforeldre. Mamma og pappa har et barnebarn på 16 fra før, så det blir nesten nr1. med de og.. Svigermor strikker mye til det kommende barnebarnet, noe min mor ikke kan. (Heldigvis egentlig- skulle de begge ha strikket hadde han ikke hatt andre klær..) I dag hadde jeg og svigermor vært en tur i byen, og moren min ringte etter hvert for å prate.. Hun lurte på hva vi hadde kjøpt. Sa da bla. at svigermor hadde kjøpt en bamse til den lille, for dette hadde vi ikke. Da ble hun sur og sa at dette kunne hun kjøpe da svigemor strikket. Sa til henne at han trenger jo flere bamser. Dessuten har hun faktisk ikkje kjøpt noen ting til han ennå, ikke klær heller. Men dette må hun jo gjøre av eget initiativ... Så legger hun til at der er jo mange gamle bamser hjemme han kan få. Sier til mamma at det er jo kjekt med noe nytt og da, og at vi blir veldig glad om hun vil kjøpe en liten bamse eller noe hun og. Jeg opplever mamma som småsur og frekk i løpet av telefonsamtalen. Skjønner ikke hvorfor hun gidder egentlig. Hun henger seg opp i bagateller.. Hun sier bla. slik som "så fin du er i stemmen når du snakker med svigermoren din - slik er du ikke med meg".. Prøver si at jeg kanskje må ha litt lenger lunte med svigermor, og at det ikke kan sammelignes.. Hun kommer hele tiden med slike stikk i siden til meg, og jeg synes det er så leit, for jeg er kjempeglad i moren min, og ingen kan ta hennes plass.. Kjenner jeg blir irritert, hun kan jo feks kjøpe noe av eget initiativ dersom det plager henne at svigermor kjøper og lager alt mulig.. De har jo nettopp vært på flesketur, de kunne jo feks kjøpt noe til han da de var i Sverige, men neida.. De skulle kjøpe kvoten sin i steden for... Bekymrer meg for hvordan det skal bli når babyen kommer, og svigerforeldrene mine kommer til å se mer av han enn dem, og ikke minst om han får noe dyrt av svigers eller noe.... Stakk i henne i dag at jeg ikke fatter hva hun har imot svigermor, og om hun var sjalu eller noe. Sa til henne at det ikke syntes det var noe hyggelig når hun skulle være slik. Nei, da var det bare fleip alt sammen sa hun da.. Ja, det var dagens - det var fulle alvor.. Huff.. Måtte bare klage litt, blir så lei meg, og så føler jeg meg slik mellom barken og veden. Om det var å gi meg dårlig samvittighet mamma skulle oppnå så greide hun jo det i allefall...
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2010 #2 Skrevet 15. mai 2010 Virker som hun er sjalu, ja. Har ikke noen gode råd å komme med, men kanskje du ikke skal gi det negative noe oppmerksomhet, så gir det seg kanskje etterhvert. Mora mi er veldig detaljfiksert og styrete. Merker hvis jeg sier i mot så får jeg dårlig samvittighet på et vis og føler at mamma har rett. Lurer på hvorfor det er sånn :S
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2010 #3 Skrevet 15. mai 2010 Kanskje du skulle prøve å ikke fortelle henne hva du har gående med svigers? Så roer hun seg kanskje etterhvert!
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2010 #6 Skrevet 15. mai 2010 Kjenner meg VELDIG mye igjen i det du skriver.. Vi har 2 barn, og svigerforeldrene mine bor i nærheten (ca 15 min spasertur). Mamma bor et stykke unna med bil (hun er alene). Svigermor er flink til å strikke, lage mat, er alltid blid, liker å finne på ting ofte osv. En flott dame på alle måter. Har bra jobb. Hun og svigerfar har god økonomi, hytte og båt osv. Mamma er mer av den typen som trivest best hjemme, er mer alvorlig av seg som person, har psykiske problemer så hun er ufør..har ikke så mye å rutte med. Hun har selvsagt positive sider også da. Begge stiller opp mye for barnebarna, men jeg merker at mamma blir litt "rar" i stemmen hver gang svigermor har strikket klær til barna, vært ute og fartet med barna e.l. Hun spør ofte når jeg var på besøk der sist, hvor ofte jeg er der osv.. Prøver å ikke snakke for mye om svigers så hun ikke skal føle seg tilsidesatt, men litt blir det jo av og til. Jeg har også en veldig god tone med svigermor, vi prater lett og det er så herlig å være med noen som vil ut på ting, som er i godt humør osv. Har alltid savnet det med min egen mor. Sier ikke så mye om dette til mamma da.. Vanskelig dette her, men må bare gjøre det beste ut av det:/
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2010 #7 Skrevet 15. mai 2010 Egentlig litt greit å høre at det er flere som har det slik... Moren min er også mer alvorlig av seg og sliter psykisk. Hun vil aldri være med på noe, og er av typen som er negativ til det meste i utgangspunktet. Slik er ikke svigermor i det hele tatt. Lurer faktisk på om jeg må begynne å servere en del " hvite løgner" til moren min når hun spør om ditt og datt og svigermor etc. Men synes det er trist at jeg skal være nødt til det. Hun føler seg nok noe tilsidesatt. Hun ble jo liksom "rar" da jeg fortalte fra spm fra henne at svigermor og svigerfar ville betale vogna.. Mamma og pappa vil kjøpe vogge, men så var det jo det at vogga ikke kostet så mye som vogna... Jeg driter jo i prisen, det er noe bare hun og ingen andre er optatt av! Jeg er faktisk glad for at ikke begge to strikker.. Da hadde ikke babyen hatt annet en strikkaklær.. Dessuten kan ikke jeg heller å strikke.. Men jeg furter ikke for det, det er min egen feil at jeg ikke har lært det.. Man må vel bare gjøre det beste ut av det... Men jeg regner med at saken ikke blir noe bedre etter babyen er født - tvert imot.. Da kommer han til å få en del greier med svigers, og så får de masse tid med han da de er like ved... Da kommer hun til å være sjalu for det.. Men når det er sagt, så er det HENNE jeg ønsker å være hos i tiden før fødsel (da mannen min kanske er utenriks), og det er HENNE jeg ønsker å ha med som støtte under fødselen om mannen min ikke er hjemme.. Det er jo en stor tillitserklæring til henne, men det virker som hun tror strikketøyet er viktigere - desverre. Jeg må vel bare lære meg at hun er slik, men jeg er glad i mamma og vil ikke hun skal føle det slik.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå