Hvor lenge sykemeldt ifm. SA/MA..?

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Jeg var i uke 9 da jeg mistet. Blødde i en uke før jeg mistet, småblødninger, terror for sjela hver dag. 40 år, har vært redd for at siste sjanse. Spm.Hvor lenge var dere sykemeldt fra jobb?jeg er i ny jobb, ikke fast stilling, bør være tilbake så snart som mulig og bruker vanligvis å kunne "ta meg sammen" ift. enhver anlending, i hvertfall mtp jobbsettinger. Tanken på å gå tilbake på jobb etter bare en uke er uutholdelig akkurat nå.

 

Noen erfaringer?

[Mrs Smutt & Smilende]

Hei!

Hadde en SA i februar og ble ikke sykemeldt i det hele tatt av legen. Purung vikar for legen min som har foreldrepermisjon. Helt håpløst, men

på arbeidsplassen min var de utrolig forståelsesfulle (veldig mannsdominert yrke) og det var flere som fortalte om konene sine som hadde mistet flere ganger. Noen anbefalte meg akupunktur før videre prøving osv.

Jeg tror det var grunnen til at jeg også orket å være der. De ga meg plass til "å være i det", men hvis det skjer meg igjen så tar jeg en alvorsprat med vikaren på legekontoret.

 

Føler du at du trenger mer tid så skal du be om å få det. Det er så viktig for "helingsprosessen" at du tar vare på deg selv nå.

 

Ønsker deg masse lykke til og vi er alle forskjellige og reagerer på forskjellige ting. Noen trenger lengre tid enn andre og da skal det være rom for det:o)

[2.gangsmor til LilleSkatt]

ok, tusen takk for input!!

[Peispå!]

jeg hadde en MA i uke 14 for en mnd siden.

Jobber selvstendig og kan derfor bestemme det meste selv.

Jeg var borte i 2 dager, den dagen jeg fant ut at det hadde gått galt på ul, og den dagen jeg tok utskrapning.

Var helt knust, og følte veldig sorg. Var innstilt på å prøve meg fram mht arbeidsmengde. Jeg hadde størst utbytte av å jobbe...

koblet mer av, holdt meg opptatt og "dyrket" ikke sorgen like intenst som jeg gjorde når jeg var hjemme og alt var roligere rundt meg.

Tanken på å jobbe gjorde meg helt utslitt, hadde så lite lyst og var egentlig neg.innstilt...Men, for meg ble det faktisk positivt:-)

For all del; lytt til deg selv!

Ingen kan si at hverken det ene eller det andre er riktig..

Dette er en sorgprosess og det fins ingen fasit på hva som blir rett for deg.

Men, føler du at du trenger mer tid, så ta deg tid!!!

Plei deg selv og lytt til kroppen, det er så viktig!

Håper du finner ut av det!- Lykke til!

[Nina 69 G91 J09 J10 ?]

Hei. Leit å høre at det gikk galt for deg.

Jeg har hatt en MA i uke 10 og en SA i uke9. Fikk sykmelding i 2 uker begge gangene. Følte at det var passe tid for meg selv og trengte virkelig de dagene for å bearbeide tanker og følelser.

Lønner seg virkelig ikke å "ta seg sammen" da kommer smellen bare seinere. Snakk med legen din, som regel har de full forståelse for behovet for tid i en slik situasjon.

 

Jeg er også 40 år, hadde altså en MA for 2,5 år siden, fikk så ei fin lita tulle som nå er 15 mnd. Hadde en SA i oktober og er nå 10 uker gravid igjen.Vi håper på to tette..

 

Håpet er ikke ute fordi du har passert 40 vet du. At det gikk galt nå betyr ikke at det er noe galt med deg. Og, du har jo blitt gravid en gang så da er sjansene større for å bli gravid igjen.

Ønsker deg masse lykke til med framtidig prøving og sender deg en stoor trøsteklem.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Tusen takk for svar, alle sammen!

[firebarnsmum]

Jeg hadde en MA i april, og ble sykemeldt i tre uker tilsammen i forbindelse med dette. Jeg hadde legetime til fastlege mandag i første uka, var til gynekolog på tirsdag og aborten skjedde ved hjelp av cytotec onsdagen. Fikk beskjed om å bruke egenmelding disse dagene, og at jeg ville være i form igjen påfølgende mandag. Men det var jeg mildt sagt ikke! Jeg ble fryktelig svimmel, noe som satt i kroppen i nesten to uker - og i tillegg var jeg ikke klar for det mentalt heller. Etter som jeg hadde vært i kontakt med fastlegen før ul, så fikk jeg tilbakeskrevet sykemeldingen når jeg tok kontakt med ham igjen mandagen etter aborten. Det var heller ikke noe problem da jeg ringte og sa at jeg trengte ei uke til. For meg gjorde det godt å ha disse dagene hjemme til å ta meg igjen. Prøvde formen litt forsiktig ved å ut å gå turer om dagene, noe som hjalp godt på mentalt også. Når jeg da begynte på jobb igjen, så gledet jeg meg til å dra. Formen var fin - og det gjorde godt å komme igang igjen.

 

Hvis du har mulighet til det, så kjenn på kroppen din om du er klar for å gå tilbake til jobb. Vil tro at de fleste leger har forståelse for situasjonen, og gir sykemelding for et par uker iallefall. Jeg har ikke tro på at vi skal presse oss i en sånn situasjon, for ofte kan reaksjonene komme tilbake på et senere tidspunkt om vi ikke gir oss tid til å bearbeide det som har skjedd. Lykke til!!