dere som har født vaginalt og hatt ks..hvor ulikt reagerer kroppen på et ks?

[Stjernoye,mini, engel & micro]

jeg må kanskje ha ks mot min vilje pga medisinske grunner, som egentlig gjør at valget er enkelt på en måte...likevel er dette noe jeg gruer meg sykt mye til...har ca 12 uker igjen å grue meg på...

 

så fant ut at dere med erfaring på begge deler kan forklare meg litt om hvordan kroppen er etter et ks, hadde vaginal fødsel i 05 og vil si at det gikk greit til tross for at han er født stjernekikker.

 

 

[Live-engangtil]

Hallo Stjernoye,mini & micro stjerne!

 

Jeg har gjort begge deler. Hadde en vaginal fødsel og fødte en stjernekikker i 00 vha tang og keisersnitt i 07 (pga trangt bekken..). Jeg skal ikke snakke varmt for keisersnitt (jeg skal ha et siste barn om åtte ukers tid, og skal igjennom et nytt KS - gruer meg like mye som sist..), men min kropp var mer "sjokkert" etter å ha født vaginalt enn etter KS. Jeg sleit lenge med smerter i underlivet (ble klippet og sydd), var i det hele tatt mørbanket og følte meg helt utenfor i lang tid. Det siste kan selvfølgelig ha å gjøre med at jeg fødte for første gang. Etter KS følte jeg meg også til dels ganske øm og det er klart at det er vondt i såret et stykke tid etterpå. Jeg var dog kjempeheldig og fikk ingen komplikasjoner (noe jeg er redd skal skje nå). Har man operert får man dessuten smertestillende noen dager etterpå.

 

Når det gjelder amming og kontakten med barnet var det for meg overhodet ingen forskjell. Jeg kom like raskt i gang med ammingen etter KS som etter at jeg hadde født vaginalt. Barnet ble holdt inntil meg av faren under gjennsyingen av buken slik at jeg ikke fikk noen følelse av at jeg fikk dårligere kontakt osv, slik man ofte sier kan være et problem ved KS. Barnet skrek også med en gang hun ble tatt ut og det var mengder av mennesker der som alle hadde sin oppgave.

 

Renselsen gikk også sin skjeve gang - tror både mengde og farge var likt etter å ha født vaginalt og etter KS:-)

 

Jeg vil som sagt ikke være noen frontkjemper for KS, men jeg tror at har man medisinske grunner som tilsier KS, eller ekstrem fødselsangst vil et KS være bedre for både mor og barn...

 

Jeg gruer meg som sagt minst like mye til KS nå, men det handler nok dessverre mye om den type tenkning jeg har om at ting ikke kan gå bra to ganger etter hverandre.... god opplevelse sist betyr altså dårlig nå. Hvis du vet at du skal ha KS så ikke bruk 12 uker på å passivt grue deg!! Jeg har tenkt å skrive et brev, et ønskebrev til sykehuset. Jordmoren jeg går til har sagt at det er like naturlig ved et KS som ved vaginal fødsel. Kanskje du kan gjøre det samme? Jeg rakk aldri komme til noen "forsamtale" med leger/jordmødre dagen før KS skulle utføres fordi jenta vår bestemte seg for å komme tidligere, dermed var jeg ganske uforberedt (jeg fikk vite det med KS fire uker før termin). Jeg hadde dog lest en del innlegg under KS-forumet her og det hjalp noe. SusyQ og jeg hadde en del utvekslinger i juli-august 2007 som du finner her og jeg skrev også ned hele KS-forløpet. Ellers er det slik at du får samtale dagen før du skal opereres. Dette kan hende er en samtale som kan fremskyndes noe også? Snakk med jordmoren eller legen din om bekymringene dine, få det ned på papiret så ser du kanskje tydeligere hva det er du er redd for?

 

Klem og lykke til!!

[Anonym bruker]

HAr dog ikke født, men vert i fødsel i over 26 timer, så noe vet jeg da om det..

 

Jeg v ar myyye dårligere etter ks nr 2. Selv om ks1 var hastesnitt etter en laaang tøff fødsel, 6 t på Storken, deretter nesten ett døgn på Barsel, før hasteks pga dårlig fosterlyd hos baby mm. Skulle jo tro at jeg var bedre etter "kun" ks, men nei. Tror kroppen får mer "sjokk"ved å gå rett på operasjon? Sikkert ulikt dette her, men men, etterriene var også mye vondere etter ks2. Ikke for å skremme, men hadde syntes at det var greit å vite selv Det eneste positive med ks er at du kan være trygg på at baby kommer ut frisk-og det er jo tross alt det viktigste!!Så får det heller være at vi ikke får oppleve "den perfekte fødselen".

Lykke til!

[Miamamma]

Interessant å lese innspill her! Jeg har ikke tatt KS selv, men det er en viss mulighet for det denne gangen pga. medisinske årsaker. Har hatt 2 vaginalfødsler tidligere, men med en del komplikasjoner, særlig på fødsel nr. 2, så vi får se hva resultatet blir av samtale med gynekolog og jordmor.

 

Er ikke spesielt gira på KS, men denne gangen vil jeg heller gjennom et planlagt KS enn en tilsvarende fødsels- og rekonvalesensopplevelse som forrige fødsel ble...

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Jeg har født 2 barn vaginalt, og hatt et keisersnitt (eget ønske pga traumatisk 2 fødsel), og skal ha et nytt ks om noen uker! Jeg gruer meg ikke i det hele tatt

Jeg har vært oppegående etter de vaginale fødslene, men var også meget oppegående etter keisersnittet (folk trodde jeg hadde født vanlig fordi jeg var så fort på beina)

Mitt tips er å ta imot og spørre etter smertestillende så lenge du føler du har behov for det, og prøve å komme seg raskt ut av senga

Jo lengre du venter, jo værre blir det!

 

Men en ting skal dere vite, etterriene blir værre for fler barn man har, uansett om man føder vaginalt, eller tar ks