Sint og hormonell gravid med et forklaringsproblem...

[Anonym bruker]

I dag morges gikk mannen min fra frokostbordet uten å rydde etter seg for femte gang denne uka. Han tar fram alt av pålegg, agurk, melk, brød osv og setter på bordet foran seg, spiser det han skal ha og går på jobb med den forventningen om at dette skal rydde seg selv.

 

Og fire ganger denne uka har maten på magisk vis kommet seg inn i skapene igjen etter at han har gått, men i dag var det nok. "er det ikke noe du skal gjøre før du går?" spurte jeg. Han så forvirra på meg. "Ja er det riktig at jeg skal rydde etter voksne folk?" Like full forvirring, som om maten ble helt usynlig for ham. Så bare gikk han, mens han LO av meg! Så jeg kasta alt som stod på bordet! Nå flyr han her og har panikk fordi han ikke har noe å putte på brødskiva si..Jeg forsøker å sette opp det samme forvirrede trynet som han hadde i dag morges men mistenker at han mener jeg har gjort noe værre enn han...

[Anonym bruker]

Moahahaha, hormontrollet har inntatt kjøkkenet ser jeg

[Anonym bruker]

Hvis du er hjemmeværende ville jeg vel normalt sagt at du burde rydde av når han skal på jobb (men han kan jo spørre!). Men dersom han LO av deg da du sa i fra, kan han bare ha det så godt. Makan!

[Anonym bruker]

Jeg jobber, betaler like mye som ham for både boligen og maten og jeg spiser ikke frokost hjemme...

 

HI

(som veksler litt mellom anger og "dakanduhadetsågodt"følelsen)

[Anonym bruker]

Enig med 22.14

[Anonym bruker]

Hvis du også jobber er det jo helt på trynet. Voksne mannen! Slå deg til ro med "dakanduhadetsågodt"-følelsen, du!

[Anonym bruker]

Til pass for han..! Og om du nå så hadde vært hjemmeværende, skal du da vel ikke rydde inn maten etter han?! Vi lever ikke på 50-tallet akkurat... Hadde det vært du som hadde ordnet til frokost og han hadde hatt det travelt, eller spurt, da hadde det vært greit... Men når han LER av deg?? Nei, da altså..! Du gjorde absolutt den rette tingen, jeg hadde lett gjort det samme..

[Mamsen med 2 gutter!]

Ha ha ha ha! You go girl!

[Maskrose]

22.14 her (dumme anonymknapp!)

 

Det jeg mente er at i et forhold bør man i utgangspunktet hjelpe hverandre, og jeg synes at dersom den ene skal være på jobb til et visst tidspunkt og den andre skal være hjemme, kan den hjemmeværende tilby seg å gjøre slike ting som å rydde av bordet. Gelder selvsagt uansett hvem som er hjemme og hvem som skal på jobb. Har tro på å være litt rause med hverandre i et forhold, ikke niholde på "rettighetene" sine. Har ikke noe med likestilling å gjøre.

 

MEN: Man tar aldri for gitt at noen andre skal rydde etter en. Og i det øyeblikket man blir gjort oppmerksom på at den andre ikke tar rydderollen, men blåser i det og LER - ja, da er det krig, altså! Hadde gjort som deg, hi. Eller enda mer sannsynlig, latt alt bli stående på bordet til han kom hjem igjen. Sur melk og tørt pålegg.

 

Skjønte han beskjeden da, hi?

[Anonym bruker]

Nei, nå er han sur på meg, men jeg antar at jeg er tilgitt til i morgen og har ikke tenkt til å si unnskyld.

 

Jeg kunne godt ha gjort det om hadde han hatt hastverk og det var et engangstilfelle, eller hvertfall skjeldent. Men nå er det stort sett jeg som har hastverk på morningen. Han sitter leeeenge og spiser og drikker kaffe før han går og bruker fremdeles bare et kvarter på å dusje og kle på seg og for meg går det stadig saktere, siden jeg snart ikke når fram til alle kroppsdelene mine engang..

[Anonym bruker]

Jeg ville bare ha latt alt stå. La osten svette, agurkene visne og smøret smelte. Og så ville jeg sørge for at jeg kom senere hjem enn han den dagen. Han ville ikke kunne kjefte på at alt sto der fortsatt, for han har selv satt det der, men han ville måtte begynne å rydde det. For han har selv satt det der.

 

En gang da min eldste var ca 2 år og veldig klåfingret, så jeg meg lei på at samboeren min var så slepphendt med farlige ting. Snusen hans lå og slang over alt. Jeg la boksen konsekvent på aller øverste, mest bortgjemte hylle på vaskerommet.

 

Verre var det på kjøkkenet, dder tre-fire skarpe kniver kunne være i omløp samtidig. Vi hadde en flott magnet som var utilgjengelig for barn, men knivene lå på benker og ord. Dem gjemte jeg også øverst på skapet etter hvert som de ble slomsa ned fra magneten og ikke satt opp igjen.

 

Han ble faktisk dritsur. Men han lærte av det.