Når dere krangler med mannen deres...

[Melkerullen]

eller han er sur etter en krangel, hva gjør dere?

 

Vi hadde en krangel igår, egentlig ikke om en kjempeviktig sak, men kanskje han syns det var viktigere enn meg...?

Uansett, idag er han tydelig sur, stod opp mange timer etter oss andre - satte seg og så tv noen timer før han gikk opp i 2 etasje for lese bok (for første gang i historien!!!). Ville ikke ha middag - men hentet seg noen brødskiver som han nå tok med seg opp i 2.etasjen igjen....

 

Jeg har vært på beina siden imorges med, høygravid, med 2 unger og hund å ta meg av. har handlet, vasket, ryddet, laget mat og tatt meg av tobeinte og firbeinte.

Kjenner jeg har veldig lyst til å grine nå - for det føles ikke så veldig godt dette...

om det er en dag fri han vil ha-er det helt greit, alle bør få det, men han er jo sur!

 

Ikke ofte han er det, så jeg lurer jo på om jeg skal ta første skrittet, men er også såret av oppførselen hans, så har ikke lyst til det...eller kanskje han venter til ungene har lagt seg..vet ikke...urk, så blir jeg litt forbanna og, og tenker at han kan jo bare stikke om det skal være slik...men det vil jeg jo egentlig ikke....Jeg er opp og ned som en jojo når jeg blir sint - han er mer langsint (men sjelden), og han må vel og få lov til å ha dårlige dager ...men det går da an å snakke til meg og spise middag med ungene!!!

 

Hva hadde dere gjor`t?

Hva hadde dere gjort da?

[Annebolle]

Kle på deg og gå ut mens ungene ser på tv!

Så ringer du bare og gir han beskjed om at du måtte gå en tur fordi du er så lei deg fordi det er så trist mellom dere. Så blir det hans ansvar å lage kveldsmat og legge ungene osv.Det er overhodet ikke urimelig etter at du har gjort alt tidligere i dag. Du vet selv når ungene bruker å legge seg, gi beskjed om at du kommer hjem en 1/2- 1 times tid etter det. Kanskje dere kan kose dere med noe godt å spise som pizza eller reker( du kan foreslå å ta med når du kommer) Dere får pratet sammen og blitt venner. Lykke til!!

[*smula*]

Høres veldig barnslig ut av mannen synes jeg. Han må da kunne være med ungene og spise middag med familien selv om han er sur på deg.

 

Jeg ville nok forsøkt å prate med han etter at ungene var i seng. Vært litt forståelsesfull om at dette nok var en større sak for han enn for deg.

[mammaløve]

Huff, alltid kjipt med krangler, men jeg synes jo de er viktige for å få et forhold til å fungere i det lange løp. Ville nok ha fulgt rådet til hun over som foreslo at du tar deg en tur ut, og tar med hjem noe godt å spise, så får dere snakket godt ut etter barnas leggetid. Har opplevd noen ganger at den andre parten tar de tingene man har kranglet om mer seriøst enn meg, så det er nok viktig å ta hensyn til hans følelser. Han er tydeligvis ganske såret og lei seg siden han holder på sånn som det der hele dagen....

[Melkerullen]

Ja, kanskje jeg skulle streike litt nå ved leggetid...satte meg i stua med pcen n, og ungene springer opp til ham (som de jo har savnet litt idag). men han sender dem på badet for å ordne seg selv, herregud...ikke det, de klarer det meste, men jeg er nøye på tannpussen, den skal vi voksne ta..så blir nok mor som trår til nå og...det skal ikke gå ut over de skjønne små at vi voksne ikke klarer å kommunisere...men fader så trist det er slike dager...men ihvertfall, mye husarbeid som eg gjort. Nå skal jeg legge unger og sette meg og gråte fra meg...så skal jeg glo på den firkanta boksen til jeg sovner! (og klikke innom her innimellom), så går nok denne kvelden og:)

Takk for råd, jenter

[Pixie Power]

Vi lar det aldri bli så ille, fordi vi er veldig opptatt av å snakke ut og viktigheten av å bli venner igjen - selv om vi fortsatt er uenige.

 

Men når det nå først er gått dit (må si jeg synes det er barnslig oppførsel av han), så tenker jeg at du får være "the bigger man" og ta initiativet til å prate. Skjønner at du ikke har så lyst, man blir jo litt pokker-i-vold selv, men da går du ihvertfall ikke ned på samme nivå :-)

 

Konflikter bør aldri løses ved å "straffe" den andre parten ved å tie stille/unngå ham/henne over lengre tid, så kanskje dere kan ha en god samtale om dette som kan komme senere konflikter til gode. :-)

Få frem at dere begge har ting å jobbe med, som dere kan bli bedre på i konflikter, slik at han ikke føler at du bare angriper han.

 

 

 

[Pixie Power]

Og jeg fikk SKIKKELIG lyst på iskald melkerull av nicket ditt!

 

(jeg som sjeeelden spiser sjokolade) Søren heller.... ;-)

[Bea80 & Gullgutten]

Prøv å snakk med ham og hør hva han tenker sånn på. Høres ut som han grubler over krangelen (eller bare er sur) hehe. Ikke la han slippe unna.

[Melkerullen]

Det pleier ikke gå så langt med oss heller...men nå kom han ned og skulle avgårde en liten tur...så fikk nå igang en prat...ikke så hyggelig en, akkurat.

 

Han mener at han må få lov til å reagere på sin måte (det er en diskusjon vi har hatt før, at jeg skal snakke mindre og han mer, haha) og at det ikke bare er han som må forandre seg. Jeg har gjort en kjempeinnsats for å ikke snakke ut om alt jeg vil/føler når det er noe - men hvordan pokker skal jeg forstå hva det er med ham om han ikke kan si noenting!!! Å holde kjeft hele dagen, vil jeg ikke si er å prøve!

 

Nei, jeg er drittlei akkurat nå - og for min del kan han bare pakke sammen og stikke, komme tilbake om han blir voksen...det er lettere å være alene med ungene enn med en som oppfører seg slik...huset er fortsatt rent og ryddig etter dagens innsats, det er da noe...greit å få ut kreftene på noe som er nyttig, hehe

[Pixie Power]

Uff, nei da låser det seg jo :-/

 

Men, ja, en "god" krangel er gull for å få gjort rent o.l.!

Jeg får ut mye gruff på trening, løfter vekter så det synger etter, hehe (litt vanskelig nå som jeg er såpass gravid, men litt gruff kan jeg fortsatt få ut der om det trengs...)

Håper at kommer til fornuft snart. Er nok litt stolthet inne i bildet også. Aldri lett å svelge den og gi seg ;-)

[Pixie Power]

skulle være: håper han kommer til fornuft...

[Melkerullen]

ER nok masse stolthet, fra min side og...men det som og er, at han alltid klarer å spolere fridagene våre med dårlig humør og jeg er fryktelig sliten akkurat nå (og full av selvmedlidenhet) - og vil ikke ha det slik lenger. Og det å snakke ut om ting - det er jo tydeligvis det jeg må jobbe med, å ikke få ham til å fortelle hva som er galt... og da er vi like langt...

 

Men takk for svar jenter, det er godt å ha dere å gå til:) De fleste av våre venner ser på oss som det evigvarende paret og tar dt ikke seriøst om jeg har slike episoder hvor jeg trenger å snakke så orker ikke lenger prøve å søke dem om råd.

 

Æsj, jeg er skikkelig sytete nå, beklager!

[Pixie Power]

Det er lov å syte litt når man er midt oppi noe slikt :-)

 

Jeg er uenig i at man ikke skal snakke om hva som er galt. Jeg er fast bestemt på at kommunikasjon er nøkkelen i et godt forhold. Nei, man skal ikke tvinges til å snake masse følelsesprat hvis man ikke er komfortabel med det, men man må til en viss grad strekke seg for å møte partneren på halvveien.

 

 

Uansett: Lykke til :-)

[Bea80 & Gullgutten]

Få det ut her, det hjelper

 

Jeg hadde skikkelig deppe dag her om dagen pga litt krangling om at jeg "alltid er sur". (er det rart sier jeg da, er jo høygravid, alt er tungt og ja jeg blir litt perfeksjonist av å gå hjemme å rydde hus)

 

Jeg er absolutt ikke den beste til å følge mitt eget råd om å snakke om det, for jeg er ikke så åpen og syns det er "flaut" å fortelle sambo alt jeg liksom tenker, og ser ikke alltid vitsen med d. Kan han ikke se det selv liksom.

 

Det er lettere å buse ut med ting til andre folk og ikke snakke fortrolig liksom. Skulle ønske vi var flinkere til å kommunisere, for de veldig få gangene vi faktisk krangler, så ser jeg jo at han ofte misforstår meg, og det er da kanskje min egen feil, for jeg sier så sjelden sier hva det er og virker da kanskje sur.....uten at jeg er d

 

Håper det ordner seg for dere, ta tiden til hjelp.....Det jeg ofte syns hjelper, er å skrive ned på papiret alle de tusen tankene jeg får etter en krangel. Og så kastere jeg det....hehe. Da har jeg liksom fått det ut at systemet på en måte og sortert litt tanker. Og da kan jeg lettere ta opp igjen det jeg føler jeg vil (om jeg da tør) snakke om d.....Og da kanskje litt mer saklig enn hva det ville blitt i en krangel

 

Lykke til!

 

 

[Mamma til*2 jenter*]

Kjenner meg igjen i situasjonen din...

Selv er jeg en som alltid en som holder følelsene inne om mannen er sint eller frustert. Jeg sier ALDRI fra å er ALLTID den første som gir etter når vi har kranglet.

Her i huset er vi 4 stk..Jeg,min mann og 2 små jenter på 20 mnd og 4 uker. Jeg rydder leilighet,jeg tar meg av barna(hun på 20 mnd er 3 dager i uken på barnehagen,1 dag i uken hos mine foreldre og 1 dag i uken med hans foreldre),jeg ammer,jeg skifter bleier å jeg står opp om natten om barna er urolige.

Mannen her løfter ikke en finger for å hjelpe.

Ting forandret seg litt etter nr.2 kom til verden med å ta MYE mer ansvar for største jenten vår med tanke på å stå opp å kjøre på barnehagen.

Han drar på jobb å kommer hjem å sitter ved datan eller ser på serier på datan resten av dagen.

 

Rett før nr.2 kom til verden hadde vi et skikkelig sammenstøt der mine hormoner kokte over fordi jeg fikk konstant skylden for ALT som han gjorde feil å alt som skjedde.(min feil var det at ene dekket hans satt bom fast når han skulle skifte,min feil var det at datan hans streiket osv).

Ting gikk så langt som at han gav meg direkte ordre om å flytte ut fordi jeg fikk skylden for at vi mistet et hus vi kikket på.

Heldigvis var vi hos mine foreldre på dette tidspunktet å jeg brast sammen i gråt å brukte alt av hormoner på å være ILLSINT å virkelig forklare ham at jeg var høygravid å om han noen sinne truet med noe sånt igjen så var jeg borte på dagen.

 

Han snakket ikke til meg på hele dagen etter dette men jeg var så sint jeg satt på badet resten av kvelden hjemme å ventet på at han skulle komme å si unnskyld. Noe han faktisk gjorde å han forklarte bare at han var i dårlig humør å at det ikke var meningen at det skulle gå utover meg.

 

Det jeg vil frem til er:

DET ER LOV Å BLI SINT!!

Du er gravid å har barn fra før. Når man er sammen eller gift har man et ansvar ovenfor hverandre å være til hjelp å støtte hverandre. Å gå gravid er en stor jobb. Hormoner bobler å noen ganger må man få ut følelsene.

Ikke hold ting inne...Det hjelper overhodet ikke! det har jeg gjort i 8 år før jeg har fått ut mine følelser ovenfor ham.

[Melkerullen]

Tusen takk, skjønne damer! Det er godt å få litt back up fra dere og synspunkter og råd:)

Vi har hatt en laaang samtale idag, faktisk diskutert hvorvidt vi skal fortsette dette forholdet og virkelig fått ut hva vi synes om hverandre. Vi brøt vel alt og hverandre helt ned, til slutt gjenstod bare at vi er glad i hverandre men at det ikke er mye tilforhold lengre...så var vi leie for det en sund,før vi begynte å se på hva vi kan gjøre for at ting blir bedre...mye har vi diskutert før uten at det er blitt bedre - men vi får se nå.

vi er så forskjellige, han vil ha ro og balanse - jeg vil ha full fart og impulsivt (seff veldig moderert når vi har småbarn) - men dette er jo egentlig ikke noe i\hinder for forholdet. Men kommunikasjonen har vært på bånn, og hvordan i alle dager skulle jeg vite hva han var så sur for når han ikke kunne si det før det ble krig!?

Men nå får vi se, er ihvertfall på talefot igjen og begge vil så gjerne få dette til...

 

Men om vi ikke klarer å få det til å snu nå, så spøker det jo siden 3.mann snart er her...

[Annebolle]

Glad for å høre at dere har pratet ut nå. Oppmuntringsklem :-)

[Bea80 & Gullgutten]

Så bra at dere har fått snakket. Håper virkelig det ordner seg......det pleier å gjøre det for snille jenter vet du :) Lykke til