mamma til en snart to Skrevet 14. mai 2010 #1 Skrevet 14. mai 2010 hei jeg lurer på om det er noen andre som er i samme situasjon som meg.. jeg griner, flere ganger til dagen, av småting. nå griner jeg for sambo er på utdrikningslag, og jeg sitter her alene. her en aen dag gråt jeg for jeg elsker han så mye. en aen gang for jeg tror jeg kommer til å savne han når han reiser bort en helg i oktober. jeg er helt på tur. å føler at jeg griner for alt og ingenting. når jeg er sur, glad, lei meg å alt:) har aldri vert sånn før. å synes det er flaut å sitte å grine hele tiden vet det er mye hormoner i lufta, men hadde ikke trodd det skulle være så gale
Nikkamoren Skrevet 14. mai 2010 #2 Skrevet 14. mai 2010 Heisann Jeg også griner hver dag og synes ikke det er noe gøy i det hele tatt.
mamma til en snart to Skrevet 14. mai 2010 Forfatter #3 Skrevet 14. mai 2010 nei, ikke jeg heller. må mangen ganger konsentrere meg for å ikke gråte. er så sinnsykt sårbar godt det ikke bare er meg da. men får dårlig samvittighet, for barnet i magen merker jo humøret. men er enten veldi glad, eller så sitter jeg å griner. satser på at det går over.
doble<3<3 Skrevet 14. mai 2010 #4 Skrevet 14. mai 2010 Kan si jeg kjenner meg igjen ja.. Griner for alt.. Først er jeg skikkelig sint på mannen, og så griner jeg fordi jeg ikke har noe grunn til å være sint.. Og så kommer han med gaver og så griner jeg igjen.. Huff, for en kone/mor jeg er.. Jeg kan grine over alt, særlig om jeg ser noe på tv.. griner bare jeg ser en baby rett og slett.. normalt? nei, tror ikke det.. men så er ikke kroppen vår i normaltilstand heller ;p gleder meg til disse hormonsvingene er over! =)
mamma til en snart to Skrevet 14. mai 2010 Forfatter #5 Skrevet 14. mai 2010 enig med deg dobble gleder meg til hormonsvingene er over . nå har jeg nesten grått konstant siden jeg skrev innlegge. sambo ringte og fortalte ting han hadde gjort. å jeg ble ikke akuratt overlykkelig. ser for meg at det verste kommer til å skje. og griner bare ennå mer. synes han bør oppføre seg som en kommende pappa selv om han er på utdrikningslag. nå er han edru, å har allerede sprunget rundt iført bare tanga gjennom byen. lurer veldi på hvordan det vil utarte seg når alkoholen inntar kroppen. er det bare jeg som over reagere?
Lotta2010x2012 Skrevet 14. mai 2010 #6 Skrevet 14. mai 2010 Jeg griner jeg også.. Ikke hverdag, men får en dag i mellom som jeg er både sint og griner for ingen ting. Har virkelig ingen grund til det heller:P
NitaMora Skrevet 14. mai 2010 #7 Skrevet 14. mai 2010 Jeg begynte å grine i sted fordi jeg måtte betale regninger... og jeg er jo ikke blakk en gang! Har bare næringsorg uten grunn tydeligvis! Heftye hormoner jah!
Gjest Skrevet 14. mai 2010 #8 Skrevet 14. mai 2010 hehe jeg griner ikke ofte.,, men blir vesentlig fortere rørt! ser på bryllup/fødsel og kjemper med tårene hehe
mammaløve Skrevet 14. mai 2010 #9 Skrevet 14. mai 2010 Rapporterer om mye grining her i gården også. Men mye fordi jeg blir rørt over de rareste ting. Alt fra de første vårblomstrene til å se på katten (les; bare SE på katten....) Kjæresten min har etterhvert lært seg til å ikke bli bekymret når tårene og snørret renner mens vi for eksempel ser på nyhetene. Heldigvis ikke så lei meg eller sint for øyeblikket, men har hatt mine perioder der jeg rett og slett var gal. Skjelte ut bussjåfører og kjipe folk i kø. Og den stakkars, stakkars kjæresten min som prøvde å gjøre så godt han kunne...men har forsøkt å innrømme at jeg er utilregnelig uanderveis. "Det er ikke dere det er noe galt med, det er bare jeg som har veldig mange forskjellige, nye stoffer i kroppen min på èn gang..."(I tillegg til forstoppelse, spark i den overaktive blæra, og kronisk råmelklekkasje...er det rart man griner??)
Gravid30 *Har født ei datter* Skrevet 14. mai 2010 #10 Skrevet 14. mai 2010 Merker nå hvor sårbar og ekstra følsom jeg er nå...Hørte på den Norske Grand prix låta til han Didrik...Tårene bare rant... Og også fordi jeg er i den situasjonen jeg er i nå med at barnet mitt ikke får en pappa:=(
Pixie Power Skrevet 14. mai 2010 #11 Skrevet 14. mai 2010 Et vanlig "symptom", ja, hehe Må si at det ikke er så ille nå lenger, er i 3. trimester (32 uker), men syntes det toppet seg i i 2 tri og i mange uker fremover, ja. Kunne begynne å gråte av helt tåpelige ting. Og kan det fortsatt, men ikke like ofte. Det blir verre hvis jeg er sulten eller trøtt :-) Var sånn første gangen også, husker jeg.
Nikkamoren Skrevet 14. mai 2010 #12 Skrevet 14. mai 2010 Åååå håper det blir bedre i 3. trimester :-)
mamma til en snart to Skrevet 15. mai 2010 Forfatter #13 Skrevet 15. mai 2010 det håper jeg og blir henta til utdrikningslag om noen timer, satser på jeg ikke er sånn som i går
Mrs Preggie Skrevet 15. mai 2010 #14 Skrevet 15. mai 2010 Et lite tips; det hjelper å bite seg i tunga! He he... Jeg er fryktelig lettrørt. Hater å sitte og sippe foran tv-skjermen fordi noen gjør en god presentasjon i norske talenter eller andre begivenheter, men når jeg biter meg i tunga er det litt lettere å holde tårene i sjakk! Ha ha, syke greier....
Lykkemin Skrevet 15. mai 2010 #15 Skrevet 15. mai 2010 man må jo nesten le litt å.. jeg griner for alt mulig selv.. var lett emosjonell fra før av men nå tar det helt av.. i forrige uke var det et sant helvete.. samboern min er ikke den flinkeste på å gå komplimenter men er veldig kosete.. noe som bruker være mer enn nok for meg.. men forrige helg skulle han på utdrikningslag som skulle på strippeklubb.. herregud det rart helt over hver kveld den uka.. dr. phil var utrolig trist å det går bedre denne uka heldigvis har jeg en forståelsesfull samboer som får meg til å le av meg selv når jeg holder på som verst..
vår2010 Skrevet 17. mai 2010 #16 Skrevet 17. mai 2010 Så deilig å høre at det ikke er meg det er noe galt med.. !!! Har 2 barn fra før ( 16 og 19 år) og var aldri slik som dette .. er i uke 24 og har hatt 3 tøffe uker med mye snørr og tårer... Min øvrige famile tror jeg er deprimert og vet ikke helt hva de skal gjøre med meg.. he he .Men min mann har full forståelse og "backer" meg opp det beste han kan, .
solskinn82 Skrevet 17. mai 2010 #17 Skrevet 17. mai 2010 Det er mange av oss! Satt å grein til nasjonalsangen i dag.. Det har jeg aldri gjort før.
eliona Skrevet 17. mai 2010 #18 Skrevet 17. mai 2010 Dere er nå heldige som bare er litt ekstra emosjonelle, jeg griner og føler meg så sint pga små ting. Hadde det ikke sånn sist jeg var gravid så mannen skjønner ikke at dette er hormoner. Tror han er litt lei av å se meg sur hele tiden, så han ber meg smile minst en gang om dagen. Jeg blir så sint av småting men som jeg ikke skjønner før etter at jeg har roet meg. Også er jeg ikke akkurat flink til å be om unnskylding etterpå. Uansett så var det litt godt at denne debatten ble startet så jeg skjønner at jeg ikke er blitt helt gal:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå