Trenger råd fra noen som vet, eventuelt jobber med det!!! Ang barnefar og rus....

[Anonym bruker]

Jeg vet dette skulle vært lagt på diskusjonen om rus, men det er så lite aktivitet og trenger virkelig råd og hjelp!!!

 

Min eks, altså faren til barnet mitt har blitt tatt av politiet for å ha kjørt bil i rusa tilstand (amfetamin) og da selvfølgelig for bruk også. Jeg har hatt en misstanke om dette en stund, da rykter om slik sprer seg svært raskt.

Jeg føler meg egentlig som en elendig mor som ikke har tatt dette på alvor før, men jeg har jo ikke villet beskylde noen for noe og han er den siste personen på jord jeg kunne tenkt noe slikt om.

En så snill og grei, ikke minst masse omsorg for datteren sin, har nå blitt en sint person som ruser seg og driter i alt.

 

Mitt spørsmål er nå, hva skal jeg gjøre??

Jeg vil ikke han skal ha datteren vår lenger, hvertfall ikke før rene urinprøver. Men kan jeg nekte han det? Hvordan går jeg frem i forhold til dette, er det da barnevernet? Leste litt, men står fryktelig lite om dette, men står noe med at det må opp til en fylkesnemd. Vil det da si at han kan ha henne frem til saken kommer dit og i tilfelle hvor lang tid tar dette.

 

Uff, hadde ALDRI tenkt meg en slik situasjon den gang vi fikk barn og beklager alle mine kanskje dumme spørsmål. Men har aldri vært borti slikt før jeg...

 

Stor takk til de som svarer !!

[Anonym bruker]

Uff da. Stakkars deg og datteren din og selvfølgelig eksen din. Rus er noe dritt!!!

 

Jeg syns du skal begynne med å snakke med barnevernet eller helsestasjonen og få råd om hvordan du skal håntere dette. Selvfølgelig kan ikke datteren din være sammen med faren så lenge han ruser seg.

Jeg syns du skal ta kontakt med en organisasjon for pårørende til rusmisbruker. Det finnes flere der ute og du finner helt sikkert personer som er i samme situasjon som du og som kan gi deg råd og støtte. Dette er viktig for du trenger det! Dette handler om sikkerheten til ditt barn. En person som ruser seg er ikke den samme personen som han en gang var og han mister kontrollen over sitt liv.

 

Jeg syns også du skal si ifra til eksen din at du er der for ham så langt du kan og at du vil støtte ham i kampen å komme ut av rusen. Men samtidlig at du ikke tolererar hans adferd på noen måte. Han kan jo få treffe sin datter under oppsyn av deg eller barnevernet men han kan selvfølgelig ikke være alene med henne.

 

Masse lykke til! Jeg føler med deg men jeg håper du hør hva jeg sier angående å ikke la din datter være alene med en som er avhengig av rusmiddel. Jeg har sett alt for mangen barn som er ødelagde av foreldrers rus.

[Anonym bruker]

Det er ditt ansvar som hovedomsorgsperson at barnetbikke har samvær med en ruset person. Men samvær reguleres av barneloven. Eventuell dårlig omsorg pga rus regueleres av barnevernloven, så du faller altså mellom to stoler... Du kan nekte samvær på bakgrunn av det du beskriver, men bevisbyrden faller på deg og barnevernet vil sannsynligvis råde deg og forvente av deg at du tar det rettens vei. Vanskelig situasjon for deg med andre ord...

 

Tror du barnefar vil syns det er rimelig at han ikke for samvær når han har et rusproblem? Går det an for dere å løse dettte i første rekke på familievernkontor? Dersom du har bevis for at han har et rusproblem har du jo en sterkere sak for å gå rettens vei for å stanse samværet. mulig du skal snakke med en advokat, fri rettshjelp eller lignende.

 

Så lenge han er rusfri kan han jo ha samvær, problemet er jo at du ikke vet om han er det.. Urinprøver kan være en mulighet, men vil sannsynligvis koste penger. Kontakt med kriminelle miljøer som amfetaminkjøp innebærer, er jo heller ikke særlig forenlig med omsorg for barn...

 

Ikke lett å gi noe entydig råd... Men du bør stoppe samværet og ta kontakt med advokat.

[Anonym bruker]

Ja, jeg jeg sitter her og ikke helt vet forskjell på opp eller ned. Lite finner man på nettet om dette også.

Det er jo absolutt jeg som har ansvar for at barnet mitt ikke er sammen med personer som er rusa, men så er liksom dilemma om hvor langt man skal trekke det da. Barnevernet og retten høres for meg bare ut som så enormt skritt. Men dette er kanskje fordi jeg har lite kjennskap til disse systemene på noen måte.

 

Jeg har jo gjort et forsøk på å snakke med barnefar, vi har jo alltid hatt et bra forhold. Det er bare det at han nå nekter for alt, han ser ikke alvoret i problemet tror jeg. Han har mistet både lappen og leilighet, og bor nå hos foreldrene sine. Der har de nå igjen funnet dop i lommene hans og da er det ikke lenger noe tvil om at det er missbruk, ikke bare en gang eller to som han sier det har skjedd.

 

Tusen takk for råd hvertfall...setter veldig pris på dette, da jeg selv ikke ser helt klart nå.

[Anonym bruker]

Det over var HI forresten

[Anonym bruker]

Barnevernet får automatisk melding om slike ting når den som er tatt har barn under 18 år. Det vil bli iverksatt en undersøkelse, og jeg regner med at det blir foreslått rusprøver som hjelpetiltak. I mellomtiden er det ditt ansvar som hovedomsrogsperson å skjerme barnet. Barnevernet kan sammen med deg stille ultimatum om at skal han ha samvær må han gå med på rusprøver i lang tid fremover.

[Anonym bruker]

Da syns jeg du skal nekte samvær inntil han selv ser han har et problem, og forklar han det i klartekst. Så bør du ta kontakt med advokat, fordi du egentlig ikke har rett til å nekte samvær med mindre du kan bevise at han ikke er skikket. Du må altså ha ditt på det tørre. Skjønner du syns det er drastisk, men se på det mer som en formalitet. Eventuelt så tar du kontaktvmed familievernkontoret i første omgang og prøver få til en frivillig midlertidig stans av samværet - om det er mulig.

[Anonym bruker]

Dette visste jeg ikke... hvor lang tid tar det da før barnevernet tar kontakt? For han har jo ikke krav på å fortelle meg dette og jeg kunne jo strengt tatt ikke visst noe og da er det veldig dumt om det tar så lang tid. Er det slik i alle kommuner?

Har hørt mye om barnevernet her,så må nok ta kontakt selv.

 

Han er så sint for tiden og jeg har selv ikke lyst å fortelle han at jeg ikke lar han møte henne mer, så jeg hadde egentlig håpet å få hjelp ganske fort. Men, som alt annet tar vel dette også tid.

 

Hi

[Anonym bruker]

Ehhh... At han faktisk er tatt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand og er tatt med amf. er vel et bevis på at han ikke er skikket. Tror ikke det er nødvendig med store advokatutgifter til å begynne med i allefall... Du har ditt på det tørre her, Hi, og det er ditt ansvar å skjerme barnet ditt. Kanskje barnefar forstår dette og går med på ulike tiltak for at han igjen skal kunne være omsorgsperson for barnet? Dette kommer uansett til å bli en barnevernsak.

[Anonym bruker]

Det skal være sånn, men er ikke alltid systemet fungerer... Dessuten kan barnevernet ha latt være å åpne undersøkelse.. Og det er ikke garantert at barnevernet dekker urinprøver. Som jeg har nevnt over her, du faller mellom to stoler og barnevernet kan kreve at du tar det rettens vei først, ettersom barneloven regulerer samværet mellom foreldre og ikke barnevernloven.

 

Du kan jo forsøke drøfte saken anonymt med barnevernet først?

[Anonym bruker]

Barnevernet har en uke fra mottatt mld. fra politiet til å vurdere om det blir undersøkelse. Så skal denne ferdigstilles innen 3 mnd. Det kommer an på arbeidsmengden hvor fort det går. Siden du har hovedomsorgen for barnet har du rett på å få vite at det er kommet en mld på barnefar.

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet selv, og drøft situasjonen med dem. Du kan velge å drøfte det anonymt.

 

Barnevernet kan når det gjelder så alvorlige forhold stille ultimatum om at han må ta imot hjelpetiltak, om ikke må de vurdere alvorligere sanksjoner. Barnevernet kan ikke stå å se på at et barn skal ha samvær med en far som ruser seg. Kanskje dette at han er tatt og bv blir involvert faktisk kan få han til å få opp øynene på hva han driver med og at det kan koste han kontakten med det kjæreste han har.

[Anonym bruker]

Klart barnevernet åpner undersøkelse på når det er så pass alvorlig, og det er en selvfølge at barnevernet dekker rusprøver. Barnevernet kommer ikke til å kreve at Hi går rettens vei først heller. Når det foreligger slike forhold har barnevernloven forrang i fht barneloven.

[Anonym bruker]

Jeg er 0003 osv. og jobber i BV...

[Anonym bruker]

Du bør ringe barnevernet i morgen å fortelle hva som har skjedd.

Akkurat samme skjedde her og jeg ble innkalt. har bestandig nektet samvær uten meg tilstede og det var godt å motta ros for dette. Alle har i alle år fortalt meg at jeg ikke kunne nekte, at jeg kunne miste omsorgen og at jeg la kjepper i hjulene for barnet og faren. Fikk brev i ettertid om at de anså "saken" som avsluttet da jeg ikke lot faren ha samvær alene. VELDIG greit ha dette brevet og i vårt tilfelle var det å bli innkalt det beste som kunne skjedd.

Det skal være automatikk i at barnevernet blandes inn og at det blir opprettet sak. Men det skjer desverre ikke alltid. Derfor jeg mener du bør kontakte dem, så slipper du også gå å tenke på om du blir innkalt, hva som skjer osv. Og ikke minst får du noe å slå i bordet med til din X.

Har vært på familievernkontoret også og der fikk jeg medhold i at samvær alene ikke er vits i å tenke på nå engang. Veien før det kan skje er lang og han ble rådet til å levere prøver. Det sa han seg villlig til men har såklart ikke levert en eneste èn.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for alle komentarer, setter veldig pris på hjelp i en slik situasjon. Jeg må bare starte med å snakke barnevernet eventuelt familieværnkontoret, kanskje han da selv innser hvor langt dette egentlig har gått. For gutten er jo en oppegående gutt, fast jobb og kommer fra en velstående familie som heller ikke har noen form for innblanding i barnevern eller lignende.

 

Blir så fortvilet over hele situasjonen, og ordet barnevernssak er jo noe man liksom ser på som ikke ser på som noe positivt da. Men jeg må tenke på datteren min, og ikke på meg selv og omgivelsene.

 

Igjen takk Hi..

[Anonym bruker]

Han kan jo ha samvær, men ikke aleine. Du kan forlange at barnet har samvær med ham under tilsyn av en annen voksen, feks en av besteforeldrene, eller en fra BV.

[Anonym bruker]

00.09 her.

Mulig jeg er frekk nå men fokuset gjelder ikke din X. Min X er også "grei og snill" men det er direkte farlig ha barn rundt narkomane. Hva om han hadde hatt datteren din i bilen? det er du som med hovedomsorgen som ville blitt stilt til veggs faktisk. barnet kunne da blitt tatt direkte hånd om av barnevernet. Eller enda verre; han var så ruset at de kom utfor en ulykke? eller at hun stikker seg på brukte sprøytespisser? Slike kriminelle miljø fører mye rart med seg og det er din PLIKT å skjerme henne fra dette. Og tenk hvilke signaler det sender henne om du ikke gjør noe med det? Aldri la datteren din eller din X tro at det er ok med narkotika!!

Har aldri hatt noe å gjøre med barnevernet jeg heller og de er ikke farlig!!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er ikke fokuset på han her, og jeg sa da heller ikke at han er "grei og snill" nå, for det er han ikke!!! Det går jo ikke lenger ann å prate med han uten at han blir sint osv.... Jeg mente bare at jeg ikke forsto at dette kunne skje en som har vært så annerledes før da. Mulig jeg ikke forklarte det riktig men.

 

Jeg skjønner også at jeg kanskje burde si ifra til barnevernet så fort misstanken kom, men jeg følte ikke det var noe å skylde på han for uten at jeg visste bedre om hva som foregikk. Han er i fast jobb og han sjule jo missbruket for både meg, familien, jobben og alt. Det var jo ingenting som tydet på at noe var galt før det virkelig gikk galt.

Jeg sitter nå med en vond følelse av dette, og hadde jeg visst bedre hadde jeg tatt ett annet valg fra starten.

 

Hi..

[Anonym bruker]

Nå er jo etterpåklokskapen den eneste klokskapen. Så slik er det, men si i fra nå du :-)

Det ar alltid vanskelig å se noen man bryr seg om forandre personlighet på den måten. Det er misbruket hans som gjør det som regel, og denne personlighetsendringen kan gå ut over barnet ditt.

Ikke vær redd for å ta kontakt med barnevernet, de vil støtte deg og hjelpe deg 100%!

Lykke til!!

Hilsen en som jobber i BV.

[Anonym bruker]

Beklager, da misforsto jeg deg!

At han er forandet og ikke kan snakkes med er jo et tydelig tegn på at noe er galt. Personlighetsforandringer er jo et ganske sikkert tegn i hans tilfelle at han kanskje bruker noe jevnt. Du må ihvertfall IKKE sende barnet til han og ikke la han kjøre med barnet før han har levert prøver over tid. Om du sender barnet til han 1 gang og senere blir innkalt kan det være de starter undersøkelsesak. Du skal være glad du har fått vite dette og bruk for all del infoen til noe nyttig.

OG.- ikke minst! Ikke la deg lure av han. Han vil nok antagelig enten fyre seg opp og komme med trusler. La de prelle av deg. Eller så vil han bli vennlig og forklare så godt hvorfor han bør ha samvær at du vil være på nippet til å gi deg. IKKE gjør det. Misbrukere blir meget gode til både å skjule misbruket samt til å prate for seg.

[Anonym bruker]

Og husk: Blir det noen samværssak/ fordelingssak, kan bv stille som vitner til din fordel.... Bv veier tuuungt i fht uttalelser :-)