Hvorfor konfirmerte du deg / eller ikke?

[Anonym bruker]

Konfirmerte du deg i kirken, og hvorfor?

Konfirmerte du deg borgerlig, og hvorfor?

Hvis du valgte å ikke konfirmere deg, hvorfor valgte du det?

 

Jeg konfirmerte meg ikke, grunnet manglende Gudstro. Valgte heller ikke borgerlig konfirmasjon da jeg på det tidspunktet følte at det bare var et substitutt for å håve inn penger.

Dere mødre som har barn i konfirmasjonsalder, er det viktig for dere at barna deres tar et personlig standpunkt til valget sitt, eller er det tradisjoner som er viktigst?

Jeg synes ofte jeg hører "du har jo konfirmant i år/neste år osv..." sagt til foreldre. De fleste tar det for gitt at alle skal konfirmere seg. Jeg synes det er merkelig, da konfirmasjonen er et personlig valg ang bekreftelse av den kristne dåp.

 

Jeg er fullstendig åpen for at andre har andre meninger enn meg om dette.

[Anonym bruker]

Jeg ønsket å konfirmere meg borgelig, men fikk ikke lov av mine foreldre. Her var det stort press om å følge tradisjoner, ble "truet" med null gaver og ikk få noe penger hjemme. Så valget ble enkelt for meg, kirkelig konfirmasjon og selskap. Pengegavene var eneste grunnen til at jeg konfirmerte meg. Tror ikke mange på den alderen har så stor intergritet at de står over av samme grunn som deg, HI, dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmerte meg pga at jeg tror på Gud.

[Sånn kan det gå]

Jeg ville ikke konfirmere meg, men moren min syntes det var så flaut at hun sverget på at jeg aldri noen sinne skulle få lov til å gå på fest hvis jeg ikke konfirmerte meg...

 

Så jeg konfirmerte meg kun pga det.

 

Nå er jeg utmeldt av statskirka og ungene vår konfirmerer seg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg valgte å ikke konfimere meg.

 

Ikke er jeg døpt, ikke er jeg kristen - så dermed var kirka uaktuell.

Borgelig...? Hvorfor? Kun for å få penger? SÅ rik familie har jeg ikke! ;-)

 

Bunad fikk jeg uansett, så da var valget enkelt - ikke konf på denne jenta :-) Tror foreldrene mine ble ganske lettet og jeg har aldri angret. Nå er det halve livet siden.

[Gjest]

Jeg konfirmerte meg ikke i kristelig fordi jeg ikke tror. Borgerlig konfirmasjon virket tullete og den eneste grunnen jeg så for å eventuelt gjøre det var for gavenes skyld ... altså gjorde jeg det ikke.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmerte meg i kirken.

pga tradisjon og hyggelig familieselskap:=)

[Anonym bruker]

For å få penger og gaver. Valgte kristelig fordi det ville bety større gaver (typ fra kristne bestemødre o.l)

Meldte meg ut av statskirka igjen like etter.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmerte meg borgelig fordi jegikke er kristen, og hadde konfirmasjon kun fordi alle andre hadde det. Så ikke på det som et alternativ å ikke gjøre det på en måte. "Alle" måtte jo konfirmere seg

[shari_z]

Jeg konfirmerte meg ikke, men er kristen og tror på Gud. I min religion (Syvendedags Adventist), så er det ikke noe konfirmasjon, men voksen dåp når man er gammel nok til å forstå valget man tar, og ønsker å ta det valget.

 

Det er viktig for meg at mine jenter velger en dag å bli døpt i vår menighet, at de ønsker å følge Jesus. Jeg vil ikke elske dem mindre om de ikke døper seg, eller tar et annet valg som jeg ikke er enig i, men jeg vil bli veldig skuffet. Når det sies, så oppdrar vi jentene våre i kirken, og for dem er det helt naturlig å dra i kirken hver uke og være med på forskjellige aktiviteter menigheten har. Så jeg tror det er gode muligheter at de velger å bli døpt en dag.

 

Synes det er fantastisk når jeg leser om en konfirmant som velger kirkelig fordi de tror på Gud, selv om jeg ikke er i statskirka. Og synes det er bra når en 15-åring er stor nok til å innrømme at de ikke tror på Gud og ikke ønsker konfirmasjon - og heller ikke borgerlig. (Hva i all verden er det "konfirmerer" når de tar en borgerlig "konfirmasjon"? Det henger ikke sammen for min del...)

 

Men når flesteparten av disse konfirmantene velger konfirmasjon (enten kirkelig, pga tradisjon/familiens ønsker, eller borgerlig, fordi de ikke tror på Jesus) uten å ha noe tro på hva de gjør, hvilket steg de tar, det synes jeg faktisk er en uting. Veldig mange som konfirmerer seg kun på grunn av penger, bunad, fest, og lignende.

[Anonym bruker]

Jepp, jeg konfirmerte meg kristelig, hvis ikke fikk jeg ikke gaver eller feiring.

 

Jeg syns det er tåpelig av deg å bli veldig skuffet hvis barna dine ikke vil døpes inn i din menighet. Jeg håper de blir ateister og lesbiske begge to.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mer tåpelig å konfirmere seg pga gaver og feiring. Det kan vel ikke bli mer overfladisk. Hun blir nok skuffet fordi menigheten og troen er viktig for henne, men glad er hun uansett i barna sine. Bedre med kristne verdier enn ingen verdier, som deg, 15:39.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmerte meg borgelig. Spilte ingen rolle for meg om det var i kirka eller ikke, men foreldrene mine ville at jeg skulle velge borgelig og da gorde jeg det. Jeg finnes ikke kristen, så det var nok det rette valget. Etter at jeg konfirmerte meg for over 20 år siden har hele slekta fulgt denne tradisjonen med å konfirmere seg borgelig, eller humanistisk som det nå heter.

 

Jeg ser på konfirmasjon som en gyllen mulighet å være sosiale med slekta. Møter de nesten kun til store feiringer, som dåp og konfirmasjon. Svært få gifter seg i vår familie, så det hadde blitt stusslig hadde vi droppet konfirmasjonen i tillegg.

[Anonym bruker]

Jeg fikk faktisk mindre penger av min farmor fordi jeg valgte å konfirmere meg borgerlig, men det får stå for hennes regning.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmerte meg i kirken fordi mamma sa at det var enten kirkelig konfirmasjon, eller ingen konfirmasjon.

Jeg har ikke noe gudstro, så igrunn var det unødvendig. Jeg kunne droppa hele greia, men når man er 15 og uten tro er ikke årsaken til at man får penger og selskap så stor.

[Anonym bruker]

Annie 12:38 hørtes akkurat ut som meg. Ingen fest eller penger hvis jeg ikke konfirmerte meg i kirka. Siden jeg vokste opp uten ukepenger og jeg arvet alle klærne, var dette eneste måte jeg kunne få noe. Kynisk men sant.

[Lemonia]

Jeg konfirmerte meg ikke. Jeg er ikke kristen, så kristen konfirmasjon ville jo bare være helt merkelig, og borgerlig konfirmasjon ser jeg ikke poenget med.

For meg er det viktig at barna mine tar et personlig standpunkt når den tid kommer, og jeg håper inderlig at de ikke velger konfirmasjon for å få fest, gaver eller pga press fra andre.

[juniorkrabaten]

Jeg valgte å la være å konfirmere meg også. Har ingen gudstro og da ble det feil å stå for presten og love at jeg nå skal ta opp løfte mine foreldre ga da jeg ble døpt og leve livet mitt etter den kristne tro! stå der i kirken og juge - nei det var jeg nok ikke tøff nok til da jeg var 15 år!!!.

 

Borgelig er jo så tåpelig -dette er en kristen tradisjon.

 

så ingen fest eller gaver:) men det var ok, beg. å jobbe som 14 åring så jeg hadde penger til det jeg ønsket meg uansett.

[Sylteflesk]

Konfirmerte meg ikke, trodde ikke på Gud og så ikke poenget med borgerlig - det var heller ikke så vanlig med borgerlig konfirmasjon den gangen (jeg er gammel).

 

Ikke avgjørende, men bidro nok litt til avgjørelsen: konfirmasjonsforberedelsene var på tirsdager og kolliderte med fotballtrening. Dessuten hadde jeg ikke lyst til å være midtpunktet i et selskap, syntes det virket flaut og pinlig - sjenert den gangen.

 

Verste med å ikke konfirmere seg var å fortelle det til bestefar, som var prest og bestemor som var aktiv i KrF. Men de tok det svært pent og sa at det var en voksen avgjørelse.

[Anonym bruker]

I kirken for penger.

 

 

[Let's hear it for the boys!]

Jeg trodde ikke på Gud (ihvertfall ikke den guden de tror på i statskirka) og jeg var heller ikke skamløs nok til å konfirmere meg borgerlig. Hadde overhodet ingen kvaler back then og har aldri angret på valget mitt.

[Anonym bruker]

Valgte humanistisk konfirmasjon, og har ikke angret siden. Lærte veldig mye bra om ting som betyr noe i dag. Håper ungene mine velger humanistisk konfirmasjon, siden de ikke er døpt.

[Gjest Siklerotte]

Konfirmerte meg kristelig, fordi jeg er kristen. Ingen andre baktanker overhodet, og synes vel egentlig ikke så veldig om den norske tradisjonen rundt det å konfirmere seg for pengenes del - alle gjør det, men de færreste kan stå for valget de tar, og si at det er gjennomtenkt. Jo, det er gjennomtenkt mtp. penger, men ikke på noen annen måte.