Halvdød?

[Tåkehue]

Jeg var førstegangsfødende

Jeg og faren reiste til sykehuset da det var ca 5 cm mellom riene. Jeg følte meg fin, og alt lå ann til å bli bra. Jeg gruet meg ikke, men var veldig spent.

Vel fremme på sykehuset begynte riene å komme hvert 2min. Det var desverre veldig fullt på føden denne natten jeg kom inn, så jeg ble lagt på et rom og vi ble overlatt til oss selv. Det gikk ikke lange tiden før jeg følte utholdelige smerter og ringte på og spurte om jeg kunne få lystgass. De kjente etter, og åpningen var 2 cm. Så de trodde jeg kom til å ligge ei stund sa de. Men jeg skulle slappe av og bare å ringe hvis det var noe. Jeg husker jeg lå med kjempesmerter i en time og slukte lystgass. Deretter husker jeg ingenting... Jeg husker det banket i hodet mitt, og livet mitt passerte i revy HELE TIDEN. Det er urealistisk å tenke på nå. I ettertid har samboer sagt jeg så ut som en utviklingshemmet og siklet. Han har i ettertid sagt at han hadde det helt j.... han var redd jeg skulle dø. Han ble mer ell mindre overlatt til seg selv, han sa det var ingen som tok han alvorlig da han prøvde å forklare hva som skjedde. Dette pågikk i 10 timer.... 10 timer jeg ikke husker noen ting av. Til slutt krevde samboer at jeg skulle ha epuderal. Det gikk nok en time så fikk jeg det... Da ''våknet'' jeg.... helt utslitt og visste ingenting. Jeg hadde drypp i armen, ledninger koblet til her og der, og en slange i ryggen. Men den utholdelige smerten hadde gått over. Nå ble jeg overvåket hele tiden, legen kom inn og ut av rommet og de snakket bak døra. Det gikk noen timer til og da jeg hadde 10cm ble jeg fortalt at babyen min hadde uregelmessig hjerterytme. Veslejenta mi var stresset :-( Så begynte pressingen, og etter 8 rier var hun ute. Full av bæsj og blod fikk jeg fikk jeg den største gaven lagt på magen min :-)

Det tok ikke lange tiden før vi tre var alene igjen. Jeg lå 3 timer dekt i bæsj og blod, med ledningen i ryggen og koblet til det hersens dryppet, da var jeg drittlei. Hele fødselen tok 16 timer. Jeg klarte rett og slett ikke ligge mer, jeg begynte å komme meg opp av senga men da kom de og var ikke blide for det. Vi fikk etter ei lang stund et rom for oss selv, og ble overlatt til oss selv. Jeg hadde nesten ikke melk, og fikk masse rare spørsmål... Ja, vil du egentlig amme? JA, MEN JEG FÅR DET JO IKKE TIL. Jeg spurte om de kunne se etter henne noen timer etter 2 dager så jeg fikk sove, jeg hadde sydd og var rimelig shabby. Ja, de kunne jo det, men hvis hun våknet kom tilbake med henne. I journalen min står det normal fødsel, men jeg følte ikke det var det. Neste gang blir det keisersnitt og jeg skal hjem med en gang det er mulig å gå....!!!

 

Men jeg fikk verdens nydeligste jente :-)

 

I ettertid har jeg blitt sydd opp igjen pga feil i syingen etter fødselen. Jeg slet i 6 mnd med smerter i underlivet... Nå 8mnd etter begynner det å bli normalt igjen.....