Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #1 Skrevet 12. mai 2010 Min sønn er på avlasting , 2 ganger i mnd pga min sykdom- Slik at jeg ska få hvile meg osv. Har 3 barn.. Noen som bruker avlastingshjem? Hvordan syntes dere at det fungerer?? Har dere et godt forhold til avlastingshjemmet?
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #2 Skrevet 12. mai 2010 Jeg har besøkshjem til mitt barn. Her kalles det ikke avlastningshjem når barnet ikke har en psykisk eller fysisk diagnose. Besøkshjem er organisert gjennom barneverntjenesten, avlastningshjem gjennom kommunen. Besøkshjemmet fungerer utmerket, det er fantastiske mennesker som har inkludert barnet mitt som en naturlig del av familien sin. Samarbeidet går knirkefritt og jeg er, på lik linje med barnet, blitt oppriktig glad i disse flotte menneskene som åpner hjemmet sitt.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #3 Skrevet 12. mai 2010 Besøkshjem gjenom barnevern, hver 4. uke sånn ca. Det går veldig bra. Besøksfamilien er super hyggelige, veldig fine folk med mye hjerterom!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #4 Skrevet 12. mai 2010 Tusen takk for svar.. Føler det er liksom tabu å ha ungene på Avlasting/besøks hjem. Min er gjenom barnevernet, noe jeg ba om selv.Da j har flere barn,og sliter med Me og 2 andre sykdommer..Føler at folk ser ned på meg hvis jeg forteller at han er på besøkshjem.Hvordan er din erfaring? Sønnen min sliter ikke med noe,kun jeg som er kronisk syk--De helgene han er der, får jeg sove ekstra lenge.Jeg får lada opp batteriet osv..
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #5 Skrevet 12. mai 2010 Jeg synes ikke det er "flaut" eller noe slikt, er jo bare det det er -avlastning! Og er du kronisk syk har du jo kjempe grunn til å trenge det Jeg får besøkshjem til min sønn pga at jeg er alene og far har ikke noe samvær i det hele tatt. Altså for at jeg skal få litt tid for meg selv og at sønnen min skal få omgang med barn og voksne i en typisk normal familie setting...noe jeg per dags dato ikke kan gi ham alene, naturlig nok siden jeg ikke er en familie
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #6 Skrevet 12. mai 2010 Tror Karita Bekkemellem gikk veldig hardt ut mot noen som sa at aleneforeldre ikke var skikkelige familier. Det var visstnok "nye familieformer", som ikke var underlegne den gamle ifølge Karita. Men jeg er enig med dem som mener at aleneforeldre trenger et besøkshjem.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #7 Skrevet 12. mai 2010 Hehe, sjønner hva hun evt mente, men i mitt hode består en familie familie av mer enn 2 personer
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #8 Skrevet 12. mai 2010 Veit venna deres det? Det er så tabu føler jeg ,her jeg bor--- Her ser de på deg som at du er en dårlig mor,... Sender du ungen på besøks hjem ,er du egosist og ikke en god mor.. Jeg har valgt å ikke si det til noen,kun bestevenninna mi som veit det...
serin@ Skrevet 12. mai 2010 #9 Skrevet 12. mai 2010 "Alle" vet det, venniner, familie, kjærestens familie, studie kamerater...Om jeg treffer nye mennesker når han er der og de spør hvor sønnen min er så svarer jeg som sant er, mao jeg legger på ingen måte skjul på det Blir jo tabu om du gremmes over det og tyr til hvite løgner for å dekke over hvor sønnen din egentlig er tenker jeg... Jeg som har svart deg over her også, glemmer ut denne nye aoutomatiske anonym knappen
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #10 Skrevet 12. mai 2010 En familie består som regel av mor og far.Men det er ikke slikt lenger i 2010. Sånn er det. Jeg har vært alene mor i mange mange år.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #11 Skrevet 12. mai 2010 Takk for svar ; Hvordan er dems sin reaksjon? Hu ene himla med øya,og mente jeg var en dårlig mor pga at han var der..... Bli veldig lei meg, og etter det sie rjeg bare at han er til bestemora eller tanta , hvis noen spør
serin@ Skrevet 12. mai 2010 #12 Skrevet 12. mai 2010 Joda, enig i det, men noe av dynamiken forsvinner jo i slike familier.. Vært alene mor i noen år selv nå, men klarer fremdeles ikke helt å tenke på meg og guttungen som en ordentlig familie.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2010 #13 Skrevet 13. mai 2010 Jeg hadde sønnen min hos besøkshjem i ett år, ifjor, og det var en venninne av meg som stilte opp. Gjennom BV. Hun er selv bvkonsulent. Fungerte utmerket, jeg hadde en vanskelig periode etter min mors putselige bortgang, bf i utlandet, ikke mange andre avlastingsmuligheter. Jeg fortalte det til folk hvis det føltes naturlig, og fikk ingen negative reaksjoner på det i det hele tatt
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2010 #14 Skrevet 13. mai 2010 Nei, men jeg er besøkshjem for et barn (barnevernet) og jobber i et avlastningshjem med andre barn (kommunalt) (hvordan får jeg tid til egne barn, tro?. Vi og barnets foreldre som besøkshjem har et godt forhold og en god dialog. Gjennom jobben er det kontaktpersonene som har mest kontakt med foreldrene, jeg ser dem kun ved levering og avreise. Men tro meg, barna blir veldig godt tatt vare på! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå